Artikkel er en kronikk
Se opp for falske nettilbud i førjulstiden
– Vi handler på nettet som aldri før. Dette utnytter svindlerne, advarer Tina Jerstad i Tenerity.
Økokrim forteller at effekten av pandemien på bedrageri er betydelig. Isolasjon og økt nettaktivitet har gitt kriminelle mange nye potensielle bedragerioffer.
Koronapandemien har ført til en rask endring i kjøpsadferden for veldig mange.
I følge Bring har mer enn 3 av 10 forbrukere i Skandinavia endret sine kjøpsvaner på nett under koronapandemien.
Dette stemmer overens med våre erfaringer.
Vi har aldri sett så avanserte svindelmetoder som nå og fraktkrisen i verden kan derfor bli et perfekt springbrett for å lokke deg til å gi fra deg dine opplysninger.
Les også: Svindlere drar fordel av pandemien
Mangel på ettertraktede varer
Fraktkapasiteten med containerskip i verden er sprengt, noe som blant annet fører til at norske butikker ikke har den samme tilgangen på varer som før. De store elektronikk-kjedene melder at det kan bli mangel på de mest populære varene.
Ser du en annonse som forteller at det nettopp har kommet inn et vareparti med Playstation 5, kan det være lurt å ha is i magen. Det kan rett og slett være for godt til å være sant.
Utgir seg for å være deg
Klarer en kriminell å få tak i dine personlige opplysninger eller påloggingsinformasjon, kan veien være kort til identitetstyveri.
Et ID-tyveri innebærer enkelt sagt at noen gir seg ut for å være deg. Slik kan de for eksempel ta opp lån eller skaffe seg kredittkort i ditt navn, og på den måten skaffe seg penger eller kjøpe ting de kan selge videre.
Når lånene og varekjøpene skal betales, vil kreditorene banke på døren din. De tror at det er du som har tatt opp gjelden.
For mange er et identitetstyveri begynnelsen på et langvarig mareritt. Å følge sporene og rydde opp etter svindlere kan ta måneder og år.
Man vet aldri når misbruket slutter
ID-tyvenes mål er å finne ut så mye som mulig om deg. De kan sette sammen harmløs informasjon til et større bilde og på den måten skaffe seg adgang til din private økonomi. Opplysningene finner de både i offentlige registre og i innhold du deler på nettet, for eksempel i sosiale medier, datingsider, nettsider for kjøp og salg også videre. Andre ganger finnes informasjonen tilgjengelig på nettet etter datalekkasjer.
Informasjonen bruker de enten selv eller selger videre til andre kriminelle på det mørke nettet.
Sunn skepsis
Det er enklere å ta kloke valg hvis du forbereder deg godt før du starter netthandelen. Sjekk råd fra eksperter om hvordan du kan oppdage falske nettsteder.
Selv om du kan foreta deg mye for å gjøre livet surt for ID-tyven, er det vanskelig å sikre seg 100 prosent mot denne typen kriminalitet.
Slik beskytter du deg mot ID-tyveri
Netthandel
Nettsiden til nettbutikken skal være kryptert (adressen starter med https://) og ha et hengelås-symbol i adresse- eller statusfeltet.
Oppgir nettbutikken kontaktdetaljer? En ærlig selger vil bli kontaktet av sine kunder. Er nettbutikken tilstede på sosiale medier? Les anmeldelser fra andre kunder. Skriv ut kvitteringer og bekreftelser. Betal med kredittkort. Sjekk Forbrukertilsynets tips om hvordan handle trygt på nettet.
Bank-ID
Oppgi aldri din personlige kode eller passord til andre, heller ikke til ektefelle. Misbruk av Bank-ID kan være ødeleggende fordi det gir tilgang til «hele» livet ditt og er en juridisk bindende signatur. Banker og offentlige myndigheter vil aldri be deg om å oppgi passordet til din Bank-ID.
E-postkontoen din
E-postadressen din er ofte nøkkelen til andre kontoer og tjenester. Beskytt den godt med et bra passord, og bruk 2-trinns verifisering for ekstra sikkerhet.
Dine sosiale medier
Din Messenger, Whapsapp eller Instagram-konto kan være veien inn for en svindler som ønsker å utføre bedrageri mot dine venner og familie. Derfor er det viktig å beskytte dine kontoer på sosiale medier. Opprett to-trinnsverifisering og bruk et unikt passord for hver konto.
Nettfiske
Ofte omtalt som phishing. Det innebærer at svindlere prøver å få deg til å røpe sensitive personopplysninger. Sjekk alltid e-postadressen som skjuler seg bak avsendernavnet. Virker e-posten troverdig? For å være sikker, kan du kontakte selskapet som fremstår som avsender og spørre om e-posten virkelig kommer fra dem.
Telefonen din
Ikke lagre passord, innloggingsinformasjon eller fødselsnummer på mobiltelefonen din. Logg ut av alle apper, for eksempel bank. Mister du mobilen, finnes det apper som kan slette sensitivt innhold på iPhone og Android-telefoner.
Bank- og kredittkort
Sperr mistede kort umiddelbart og makuler gamle ved å klippe dem i mange småbiter (ikke bare i to). Ikke røp koder til andre, selv ikke bankansatte. Bruker du kredittkort når du handler på nett eller i utlandet kan du kontrollere at alt stemmer før du betaler fakturaen.
Lommebok
Ta ut ting du ikke trenger jevnlig. Meld fra til politiet straks hvis du mister eller blir frastjålet identitetspapirer.
Postkassen
Opprett en digital postkasse og lås din fysiske postkasse!
Datamaskin
Bruk nyeste versjoner av brannmur, viruskontroll og programmer. Vurder nøye nettsider som ber om personlig informasjon. Gi aldri slike opplysninger i e-post. Bruk ulike passord til ulike tjenester, og logg av så snart du er ferdig. Slett all informasjon når maskinen selges eller kastes.
For mer informasjon om ID-tyveri, se: Nettvett, Datatilsynet og NorSIS
Sist oppdatert: