Pass på smittefaren når du deler landbruksutstyr
Bøndene Terje Lilleås og Kristian Loe deler på store deler av utstyrsparken. Derfor har de gode rutiner for å forebygge smitte mellom gårdene.
Hvorfor ta hele regningen alene når den kan deles på flere? Omtrent slik tenkte bøndene på nabogårdene Solem og Negard Lykkja i Meldal i Trøndelag sent på 1980-tallet. De begynte så smått å gå sammen om innkjøp av maskiner og annet utstyr. Og i dag, 30 år etter, blomstrer samarbeidet mellom naboene.
– Med noen unntak, som for eksempel traktorene, eier vi maskinparken sammen. Det har en økonomisk side, men også et praktisk aspekt. Brukene grenser til hverandre og er omtrent like store. Begge driver dessuten med melke- og kornproduksjon, forteller Terje Lilleås og Kristian Loe.
Selv om de driver atskilte bruk, er de gode naboene enige om at gårdene i mange henseender fungerer som én enhet.
– Det handler om å drive rasjonelt. Det er ikke så nøye hvilken traktor som kjører på hvilket jorde. Vi kjører til jobben er gjort på begge sider av gjerdet. Mye av dagens utstyr er teknisk avansert, og vi sparer tid når vi slipper å montere, demontere og montere på nytt, sier Loe.
Full vask etter bruk
Lilleås og Loe har gått sammen med seks andre bønder i bygda om en dyretransportvogn. Den går på omgang mellom eierne, som bruker den til å frakte dyr til og fra beite. Løsningen er praktisk, samtidig som den medfører strenge krav til renholdet. Det er viktig at bakterier ikke finner grobunn på vognen.
– Regelen er at hver og en av oss rengjør vognen etter bruk, blant annet med dampvasker. Slik unngår vi å overføre eventuelle smittestoff mellom besetningene, forteller Lilleås og Loe. Det strenge renholdsregimet gjelder også for utstyr bare de to eier sammen.
– I tillegg skal det være rent og ryddig i og rundt driftsbygningene, og vi unngår å dra skit og møkk mellom gårdene, forklarer de.
Bekjemper virussykdom hos storfe
Gode rutiner og holdninger. Det er godt smittevern i praksis, konstaterer spesialveterinær Lars Erik Heggen i Animalia.
– Man må både gjøre ting riktig og samtidig være bevisst på smittefaren i den daglige driften. Når spørsmålet «hva kan jeg gjøre for å forebygge smitte» får gjennomsyre de daglige rutinene, har man kommet langt, sier han.
Ifølge Heggen vil ganske enkle tiltak redusere risikoen for smitte til et minimum.
– Det er ikke slik at det skal være vanskelig å dele utstyr – eller å besøke hverandre for den saks skyld, beroliger han.
Til daglig jobber Heggen blant annet med bekjempelse av virusene BRSV og BCoV i storfebesetninger. Virusene kan overføres direkte fra dyr til dyr, men smitte kan også skje indirekte i forbindelse med persontrafikk og ved bruk av felles utstyr, som dyretransporthengere, klauvbokser og så videre.
– BRSV gir luftveisinfeksjon med symptomer som feber, dårlig matlyst, redusert melkeproduksjon og i mange tilfeller hoste og snørr. BCoV gir diaré og luftveisinfeksjon i tillegg til symptomer som feber, dårlig matlyst og redusert melkeproduksjon, forklarer Heggen.
Han fremhever dyrevelferden som én grunn til å forebygge spredning av virus. I tillegg kommer det økonomiske tapet – på både kort og lang sikt.
– Hvis buskapen din blir smittet, kan det fort koste 150 000–200 000 kroner å behandle den. Ungdyr som blir syke vil dessuten få redusert tilvekst og nedsatt produksjon livet ut, sier Heggen.
Sparer 50 millioner på smittevern
Tiltak mot smittsomme virus er med andre ord både lønnsomt og bra med tanke på dyrenes helse. Og de siste fem årene har det funnet sted en revolusjon i landbruket, ifølge Heggen. Smittevern er satt på dagsorden av bøndene selv, landbruksorganisasjonene, ulike fagmiljøer og forsikringsselskapene. Resultatene er svært gode.
– I 2020 var omlag to tredjedeler av prøvene uten smitte. Og i besetninger med dokumentert godt smittevern var over 90 prosent virusfrie etter blodprøve. Antall nysmittede besetninger er mer enn halvert og har blitt redusert for tredje året på rad. For næringen gir dette en årlig besparelse på minst 50 millioner kroner. Med andre ord: Gode smittevernrutiner virker og er en god investering i fremtiden, konkluderer spesialveterinæren.
Ifølge Heggen er det bare svensk landbruk som kan vise til lignende resultater.
– Norge og Sverige er faktisk alene i Europa om å jobbe målrettet for å redusere BRSV- og BCoV-smitte hos storfe, sier han.
Animalias råd for godt smittevern
1. Skaff deg kunnskap. Slik kan du iverksette hensiktsmessige tiltak. For eksempel er det viktig å vite at smittestoff, spesielt virus, overlever godt der det er kaldt.
– I en snøklump kan virus overleve i ukesvis, selv uten kontakt med dyr eller gjødsel. Det at utstyr har stått kaldt over tid, er ingen grunn til å senke «guarden», understreker Heggen.
2. Vask utstyr grundig. Bruk høytrykksspyler sammen med et egnet desinfeksjonsmiddel eller en steamer (høytrykk med varmt vann).
– Redskaper med mange deler av metall, som dyretransportvognen i Meldal, er relativt enkle å rengjøre og desinfisere/steame. Moderne klauvbokser er et eksempel på utstyr som er vanskeligere å rengjøre. Da er det viktig å ha en vaskeplass som fungerer godt året rundt, sier Heggen.
3. Vær oppmerksom på gjødsleutstyr. Dette er vanligvis ikke i direkte kontakt med dyr, men virus trives i møkk, og slik kan smittestoffer spres fra gård til gård. Prøv å holde utstyret rent på utsiden, og pass på at du ikke søler møkk utenfor bygninger som huser storfe.
– I tillegg bør kjøreruten legges opp slik at du reduserer risikoen for å søle møkk på steder med kryssende trafikk til andre husdyrhold enn der møkka kommer fra, er Heggens råd.
4. Planlegg felles aktiviteter. Av og til er det ikke tid til å vaske, for eksempel når mange dyr skal på beite i løpet av kort tid. Da er det fornuftig å først frakte besetninger som er dokumentert virusfri og fri for digital dermatitt (smittsom hudbetennelse på klauv).
5. Vask arbeidstøy og støvler grundig. Skal du utføre arbeid utenfor din egen gård, bør du ha eget tøy for dette. Vær spesielt oppmerksom på at avløsere kan bringe smittestoffer fra gård til gård. Sørg for at avløseren har arbeidstøy og støvler som kun benyttes på bruket ditt.
– Et par gode støvler og en kjeledress koster et par tusen kroner, en brøkdel av det det koster å behandle en smittet besetning, poengterer Heggen.
6. Vær oppmerksom ved innkjøp av brukt utstyr.
– For noen år siden ble mange brukte melkemaskiner importert fra Sverige og Danmark. Selv om det er dokumentasjonsplikt, kom det frem at mange ikke var desinfisert i henhold til regelverket, sier Heggen.
15 prosent rabatt på forsikringen
Forsikringsselskapene har sluttet seg til arbeidet mot smitte i landbruket. Produktsjef Torfinn Jæger i Gjensidige opplyser at selskapet gir råd som er i tråd med anbefalingene fra Animalia og rådgivningstjenestene i landbruket. I tillegg får bruk som er godkjent som Helsestorfebesetning 15 prosent rabatt på husdyrforsikringen.
– Smittevern er dessuten del av den generelle risikovurderingen vår. Høyere skår i denne vurderingen gir lavere pris på forsikringen, uansett hvilken form for husdyrproduksjon man driver med, opplyser Jæger.
At det blir mer vanlig å eie utstyr sammen, er en trend Gjensidige både har registrert og hilser velkommen.
– For gode naboer er det klart at dette kan være både økonomisk og praktisk. Som forsikringsselskap er vi naturlig nok opptatt av at løsningen omfatter rutiner for smittevern – og at disse blir fulgt, påpeker Jæger.
Avtal sameie skriftlig
Ved et skadetilfelle som har årsak i at smitte er spredd via felles utstyr, vil det bli undersøkt om rutinene som er meldt inn og lagt til grunn for forsikringsprisen er fulgt.
– Hvis det ikke er tilfellet, kan en erstatning bli redusert etter den samme prosentsatsen som prisen ble redusert med i første omgang, sier Jæger.
Når det gjelder forsikring av redskap som eies av flere, kan det skje i navnet på samdriften eller en av eierne.
– Akkurat det har ingen betydning for oss. Men vi vil gjerne ha informasjon om hvem som eier utstyret og har forsikringsplikten – og hvem som er medforsikret. Det er viktig at eierne avtaler dette skriftlig. Avtalen vil rydde unna eventuell tvil om hvem forsikringen gjelder for. Den vil også regulere fordelingen av en eventuell erstatning mellom partene, sier Jæger.