Slik får bedriften bedre likviditet

Koronaen ga konkursras

Administrerende direktør Ivar Horneland Kristensen i Virke avgir denne situasjonsrapporten:

– En av seks bedrifter innenfor reiseliv, kultur og servering har gått konkurs. På det meste var det over 420 000 permitterte i Norge, hvorav 80 prosent kom fra handels- og tjenestenæringen. Fremdeles er 200 000 av disse uten arbeid, sier Horneland Kristensen.

Han opplyser at nesten halvparten av Virke-bedriftene hadde store eller svært store likviditetsproblemer i den verste koronaperioden. Selv robuste bedrifter fikk problemer da inntektene uteble.

– Likevel ble det ekstra vanskelig for mange mindre bedrifter som ikke hadde store pengereserver å trekke på. Heldigvis resulterte samarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet i ordninger som førte til noe mindre press på likviditeten i den mest kritiske fasen. Det var helt avgjørende for mange, sier Horneland Kristensen.

Begynn med å kartlegge

Spørsmålet om videre drift eller avvikling handler til syvende og sist om likviditet, slår Kristensen og Bredahl fast. Sistnevntes råd er å kartlegge situasjonen med utgangspunkt i følgende faktorer:

• Hvor mange kunder har vi? 
• Hvor mange transaksjoner inn har vi? 
• Hvor mange ansatte? 
• Hvor mange leverandører? 
• Hvor mange transaksjoner ut? 
• Har vi leverandører og kunder i Norge, Norden, Europa eller utenfor Europa? 

– Når dere har oversikt over dette, kan det være smart å dele håndteringen av likviditeten i tre: 1) likviditet inn, 2) likviditet ut og 3) likviditet dere har og hvordan den håndteres optimalt, sier Bredahl.

Han anbefaler å starte med noe som egentlig hører under punkt 3, nemlig et likviditetsbudsjett. Dette er en oversikt over inn- og utbetalinger samt kassabeholdningen.

– Slik får dere oversikt over eventuelle problemer. Kommer det for lite penger inn? Kommer de for sent? Har dere penger til å betale regninger? Et likviditetsbudsjett som blir oppdatert og holdes levende hjelper dere med å kontrollere forbruket og eventuelt innføre tiltak som sikrer likviditet, sier Nordea-rådgiveren.

Likviditet inn

Det første punktet, likviditet inn, handler blant annet om å få inn utestående midler raskere.

– Send ut fakturaene så raskt som mulig. Hvem sier at man bare kan fakturere én gang i måneden, sier Bredahl.

Han mener at spesielt bedrifter med dårlig likviditet kan vurdere å gi kunder tilbud om å betale raskt mot en rabatt. Samtidig bør det vurderes forsinkelsesrenter for dem som betaler for sent. En factoringløsning, der en tredjepart kjøper kravet mot tidlig oppgjør, kan også vurderes.

– Hvis man derimot har god likviditet, kan man bruke gunstige betalingsbetingelser som et konkurransefortrinn, sier Bredahl. Han mener videre at automatiserte faktureringsprosesser kan hjelpe mange.

– Med digitale fakturaer får dere bedre oversikt og er sikre på at regninger og purringer sendes ut raskt. Mindre tid på administrasjon gir dessuten mer tid til verdiskaping, påpeker Nordea-rådgiveren.

Likviditet ut

Kontroll er stikkord også for det andre punktet: likviditet ut. Det er for eksempel viktig å ikke betale en vare to ganger – og heller ikke betale for varer dere ikke har mottatt eller bestilt. Samtidig er det viktig å betale ved forfall. Her bør dere prøve å skaffe dere større spillerom, råder Bredahl.

­– Gå gjennom leverandørkontraktene og andre avtaler. Utnytter dere betalingsbetingelsene godt nok? Kan dere forhandle frem litt lengre frister? Hvis avdragsfrihet er et tilgjengelig alternativ, bør det vurderes. Er det mulig å kutte kostnader?

Automatiserte prosesser vil gi bedre kontroll også på utgiftssiden i regnskapet, fremholder Bredahl.

– Ved å betale direkte fra økonomisystemet, vil dere spare tid og unngå at det oppstår feil mellom mottatt faktura, gjennomført utbetaling og bokføring. På denne måten opprettholder dere også et godt og forutsigbart forhold til leverandører, kunder og myndigheter, sier Bredahl.

Likviditet «på bok»

Så til likviditeten som bedriften har: Hvis dere opplever «luksusen» det er å ha stor løpende overskuddslikviditet, bør alternativer til bankinnskudd vurderes. Disse kan for eksempel være likvide fond eller tilsvarende kortsiktige investeringer, ifølge Bredahl.

– En del bedrifter har likviditet i flere valutaer. Disse må ha kontroll på inntekter og utgifter i de aktuelle valutaene. Her kan en flervalutakonto være et alternativ, først og fremst for de som har god kontroll, men ønsker større fleksibilitet, sier han.

Åpenhet og nytenking

Det er altså viktig å ha orden i egne sysaker og i forholdet til kunder og leverandører. Samtidig understreker ekspertene at fleksibilitet, nytenking og dialog er viktige stikkord i tiden som kommer.

– Fleksibilitet handler blant annet om å ta i bruk de verktøyene som er tilgjengelige, det være seg betalingsløsninger, faktureringsrutiner eller offentlige støtteordninger. I tillegg er dette en anledning for mange til å se på forretningsmodellen sin. Kanskje dere kan treffe kundene på nye måter, for eksempel gjennom e-handel, sier Horneland Kristensen.

Han sier det har vært oppløftende å se hvordan mange bedrifter har klart å tenke nytt under koronakrisen.

– Kreativiteten har virkelig slått ut i full blomst i mange virksomheter. I tillegg finnes det en rekke eksempler på at folk er solidariske og strekker seg langt for å hjelpe hverandre. Koronakrisen har vist hvor viktig det er med åpenhet og dialog i forholdet til brukere, kunder, leverandører og partnere, sier Virke-direktøren.