Slik sikrer du boligen mot ekstremvær
Er hjemmet ditt rustet mot mer ekstremvær? Her er ekspertrådene som gjør boligen mer motstandsdyktig mot regn, vind og overvann.
Som huseier har du neppe fritidsproblemer. Mer enn 40 prosent av landets 2,5 millioner husstander har et oppussingsprosjekt i løpet av et år, viser tall fra Prognosesenteret.
Slitasje som følge av vind og vær er én grunn til å vedlikeholde, pusse opp og oppgradere. Og i årene som kommer må du regne med at boligen din får enda mer juling av klimaendringer og mer ekstremvær. Det er forskere og myndigheter enige om.
Vann er den største trusselen
Konklusjonen i rapporten Klima i Norge 2100 er at vannet er den største utfordringen for huseiere. I dag har omtrent 615 000 bygninger høy risiko for råteskader, et tall som øker til 2,4 millioner innen 2100. Fukt kan også gi muggsoppskader som kan forårsake alvorlige helseproblemer, heter det i rapporten.
– Litt forenklet kan man si at det vi tenker på som typisk vestlandsvær blir mer vanlig også i andre landsdeler. I tillegg er styrtregn, slik vi kjenner det på Østlandet, et fenomen vi vil se mer også andre steder som følge av et endret klima i Norge, sier tømrer og rådgiver i Gjensidige Simon André Olsen.
Han fremhever at endringene vil få konsekvenser for boligeiere over hele landet.
– Når du skal vedlikeholde eller gjøre større endringer på huset ditt, bør du ta hensyn til at påkjenningen fra vind og vær trolig blir større og annerledes enn da huset var nytt, sier Olsen.
Simons syv tips for vedlikehold og rehabilitering
1. Fuktighet
Fukt er allerede den viktigste årsaken til skader på bygninger i Norge.
– Tiltak som reduserer risikoen for fuktskader kunne spare deg for mange problemer – hvis arbeidet blir gjort etter boka, sier Olsen. Han nevner spesielt følgende:
2. Ved etterisolering
Vær oppmerksom på forholdet mellom tetthet og utlufting. Gamle og trekkfulle hus har den fordelen at litt fukt på avveier blir luftet ut av den naturlige trekken.
– Hvis du isolerer uten å sørge for at bygningskroppen er tilstrekkelig tett mot regn utenfra og damp innenfra, risikerer du at fuktighet blir stengt inne i isolasjonen. Det kan i verste fall føre til råte. Selv om du helst vil gjøre arbeidet selv, kan det være smart å bruke noen kroner på fagfolk for å finne den beste løsningen for huset ditt, sier Olsen.
3. Ikke spar på luften
Svært mange byggefeil skyldes mangelfull eller fraværende lufting i vegg og/eller tak.
– En god luftespalte bak kledningen og i taket sørger for at fuktigheten kan passere ut gjennom konstruksjonen. I tillegg er det effektivt for å bli kvitt vann som kan trenge inn bak det ytterste laget (kledning og taktekking) i et skikkelig ruskevær, sier han.
4. Styrtregn/overvann
Kommer det oftere kraftige, kortvarige regnskyll?
– Store mengde nedbør kan føre til overbelastning av både drenssystemet rundt huset og offentlige avløpsrør, forklarer rådgiveren.
Han sier at et vanlig problem er at mye av tomten har tett dekke (av stein/asfalt), og at vann renner mot huset. Derfor bør du hjelpe overflatevann å finne veien bort fra eller rundt huset. Der du ikke få til naturlig fall kan du lage en avskjærende drensgrøft, eller «bremse» vannet med plen, bed eller lignende. Det frarådes imidlertid å lage bed helt inntil grunnmur/husvegg.
– Store nedbørsmengder øker belastningen på avløpssystemet. Vann kan trenge opp gjennom sluk og ut gjennom drensledningen rundt huset. Det er ikke så lett å finne vanntette løsninger for de mest ekstreme situasjonene. Eksempler på tiltak er tilbakeslagsventil eller et stengbart sluk. Dette er løsninger som vil kunne redusere risikoen for – eventuelt omfanget av – en skade, sier Olsen.
5. Vind
Blåser det oftere og/eller sterkere enn det gjorde da huset ble bygget/rehabilitert?
I områder som tradisjonelt har hatt lite vind kan vinduer og dører som er plassert tett opptil gesimskassen/takutstikk ha vannbrett som er montert utenpå kledningen – eller vannbrett kan mangle helt. Grunnen er at det sjelden har regnet nesten vannrett på slike steder. Hvis mer vind fører til at regnet treffer høyere på husveggen, kan det øke risikoen for at vannet trenger inn.
– Den helt sikre metoden er å få montert vannbrett eller beslag som går bak kledningen. En fuge som tetter glipen mellom vannbrettet og kledningen kan være en grei nødløsning. Bruk en fugemasse som kan benyttes utendørs og males over, sier Olsen.
Vindbelastningen i et område vil ofte være avgjørende for hvordan man bør feste takstein. Hvis det blåser mer enn før, kan det være hensiktsmessig å feste taksteinen ytterligere med skruer/spiker eller «stormklips»
6. Snø
En skade oppstår ikke nødvendigvis på grunn av mye eller veldig tung snø. Den kan også være et resultat av at taket ikke tåler ujevnt fordelt snø, ifølge Olsen. Han trekker frem fire sentrale spørsmål du bør stille deg:
- Hvor mye vekt tåler egentlig taket? Noen steder i landet er bygg beregnet på å tåle ca. 150 kg pr. kvadratmeter. Andre steder dimensjoneres det for snøvekt på opptil ett tonn pr. kvadratmeter.
- Ligger temperaturen oftere rundt nullpunktet, slik at snøen på taket kan bli utsatt for store mengder regn og raskt bli veldig tung?
- Sklir snøen ofte på den ene siden av taket, slik at vekten blir skjevt fordelt?
- Kan snø som raser fra taket gjøre skade på uteplasser, gjenstander eller folk?
– Er du usikker på om du bør utføre tiltak, kan det være smart å hente inn fagfolk. Bruk gjerne en uavhengig takstmann/rådgiver hvis du frykter at en håndverker først og fremst vil fremme sine egne interesser, sier rådgiveren.
7. Rehabilitering og ombygging
Det er smart å sette seg godt inn i løsningene som er anbefalt for ulike konstruksjoner. Selv om du skal gjøre jobben selv, er det lurt å be erfarne fagfolk om råd. Du kan også kjøpe detaljerte tegninger og beskrivelser fra SINTEF Byggforsk.
– For øvrig er det slik at byggemåte, klima og materialer kan være annerledes i Norge enn i andre land – eller faktisk bare andre landsdeler. Sørg derfor for at håndverkeren kjenner til nasjonal og lokal byggeskikk. Personlig slår jeg et slag for den lokale håndverkeren, sier Olsen.
Sist oppdatert: