– Like viktig å sikre data som gård og grunn
Ny teknologi gir økt effektivitet og kvalitet i landbruket. Risikoen for svindel og utpressing kommer på kjøpet, advarer Bondelaget.
I driftsbygningen til Ole Petter Melhus bor 250 kyr. «Hjemmet» deres er av det høyteknologiske slaget. Her utfører en automatisk fôrskyver, en skraperobot og en melkerobot oppgaver som ellers ville vært både tunge og tidkrevende for bonden selv. Og ute på jordene skjer gjødslingen i henhold til planen som ligger i skyen.
– Ja, nå har det blitt slik at mange aktiviteter på gården blir styrt og kontrollert av nettbaserte systemer, konstaterer Melhus. Han er syvende generasjons bonde på gården i Sørdalen i Bardu. Og nå er det fremtiden som gjelder. Den omfatter utstrakt automatisering og digitalisering.
– Hver dag drar jeg nytte av fordeler som en mer effektiv drift og bedre kontroll med både produksjonen og dyrehelsen. Og da den nye driftsbygningen skulle oppføres, var jeg opptatt av at den skulle være fremtidsrettet. Målet er at den skal kunne fungere i minst én generasjon til, sier Melhus.
Lønnsomt å bytte arbeidstimer mot teknologi
Et godt stykke lengre sør i Norge, på gården Øvre Hoen ved Hokksund, produserer Egil Hoen korn, gris og storfe. Han nikker gjenkjennende til Melhus’ betraktninger og kan vise til egne investeringer i digitale kontroll- og styringssystemer.
– Det er lønnsomt å bytte arbeidstimer mot teknologi. Én fordel jeg vil trekke frem, er at digitale løsninger egner seg bedre for dokumentasjon enn de løse arkene og håndskrevne lappene som pleide å flyte rundt på kontoret, sier Hoen med et smil. Han konstaterer at datamaskinen på mange måter har blitt navet i gårdsdriften.
I tillegg til å se mulighetene for egen drift, er både Hoen og Melhus opptatt av det store bildet: at data fra gårdene deres inngår i utviklingen av nye løsninger og tjenester som kommer både landbruket og resten av samfunnet til gode.
– Landbruket må utvikle seg i takt med resten av samfunnet. Også vi må finne nye løsninger som lar oss jobbe smartere. Ikke minst er datafangst en forutsetning for at næringen skal nå målene i Landbrukets klimaplan, kommenterer Melhus.
Utsatt for dataangrep
Samtidig er bøndene oppmerksomme på ulempene ved digitaliseringen. Med stadig flere datastyrte løsninger øker også sårbarheten og risikoen for at bedrifter blir rammet av dataangrep. Det er naivt å tro at dette ikke gjelder også i landbruket, mener Hoen.
– Som bonde tror jeg det er lett å tenke at man ikke har informasjon som kan være verdifull for andre. Det er feil. Ved hjelp av hacking og virus kan kriminelle få tilgang til systemer som er kritiske for driften. Dette kan de bruke til å presse folk for penger. I tillegg er bønder akkurat like utsatt som andre for svindelforsøk via e-post og lignende, understreker han.
Både Hoen og Melhus har innført retningslinjer for seg selv og andre som bruker datamaskinene på gården. Likevel er de åpne om at de er avhengige av hjelp for å kunne føle seg trygge.
– Jeg har ikke nok kunnskap om det som befinner seg «bak skjermen». Derfor trenger jeg hjelp til både å forebygge angrep og rydde opp hvis uvedkommende skulle klare å ta seg inn i systemene mine. Da vil tidsaspektet være avgjørende. Melkeroboten går flere ganger daglig, og det vil fort få store konsekvenser hvis den skulle gå i svart, konstaterer Melhus.
Data er verdier
Norges Bondelag stiller seg bak medlemmene fra Hokksund og Bardu: Digitaliseringen innebærer store muligheter for landbruket. Samtidig må bønder gjøre det de kan for å sikre verdiene sine på en god måte.
– Data som du produserer er nettopp det – verdier, fastslår Aina Bratlie, fagsjef for medlemsforsikringer i Norges Bondelag.
Som bonde må du sørge for å ha en god dialog med leverandørene av systemene du bruker, vektlegger Bratlie. I tillegg fremhever hun betydningen av grundig opplæring og gode rutiner for oppdatering av infrastruktur, programmer og systemer inkludert antivirusprogrammer.
Får eksperthjelp
– Alle bønder vet at de skal ha en beredskapsplan for det uforutsette. Vi anbefaler at planen omfatter tiltak også for den digitale siden av driften. En forsikring som hjelper deg hvis du blir utsatt for dataangrep kan være en viktig del av en slik beredskapsplan, sier Bratlie.
Hun viser til Norges Bondelags cyberforsikring, en kollektiv forsikring medlemmene kan kjøpe i Gjensidige. Forsikringen gjelder hvis du mistenker eller er rammet av et dataangrep mot gårdsdriften.
– Du vil få hjelp av IT-eksperter til å kartlegge, stoppe og rydde opp etter et eventuelt angrep. Forsikringen dekker blant annet hjelp med å rekonstruere data, ansvar du kan komme i som følge av et angrep samt et eventuelt driftstap, opplyser Bratlie. Hun legger til:
– Tiden er inne for at bønder forsikrer virtuelle verdier på lik linje med andre verdier på gården.
– Ikke gi etter for utpressing
Produktutvikler Eirik Lund Barlaug i Gjensidige advarer spesielt mot to vanlige former for nettkriminalitet. Den ene går ut på at kriminelle setter sammen opplysninger fra ulike kilder. Deretter kan de bruke informasjonen til å ta seg inn i datanettverket ditt for å endre kontonumre, forfalske fakturaer eller stjele innloggingsdetaljene i nettbanken din.
– Penger er også motivet bak phishing. Her er målet å få deg til å klikke på en lenke i en e-post og deretter gi fra deg personlige opplysninger. Et klikk på en lenke kan også slippe løs et virus som krypterer filene i systemet ditt. Deretter krever de kriminelle penger for å gi deg tilgang, forteller han.
Lund Barlaug advarer mot å betale svindlere som presser deg. Det er høyst usikkert om de kriminelle lar deg være i fred selv om de får penger. I tillegg er det svært uheldig å støtte kriminell virksomhet.
– Det er bedre å få profesjonell hjelp til å løse problemet, slik at du kan fortsette med driften så fort som mulig, sier han og forteller at innledende undersøkelser som blir utført ved mistanke om dataangrep er kostnadsfrie i Norges Bondelags cyberforsikring.
– Noe av det aller viktigste du gjør selv, er å lagre sikkerhetskopier av data. Det vil redusere skadevirkningene av et datainnbrudd. I tillegg blir det enklere for IT-ekspertene å få systemer og data raskt på plass igjen, sier Lund Barlaug.