– Plasten i landbruket blir gjenvunnet

Norske husholdninger kildesorterer omlag 35 prosent av plastemballasjen de bruker. I landbruket er andelen over 95 prosent. Det viser at returordningen i næringen fungerer godt, ifølge Arve Martinsen, kommunikasjonsansvarlig for næringsliv i Grønt Punkt Norge.

– For det første er bøndene flinke til å sortere og levere inn plast. For det andre blir det meste av plasten materialgjenvunnet. Det vil si at den blir brukt som råstoff for nye produkter i stedet for å bli brent, sier han.

Det er rundballene som står for den største andelen av plast i landbruket. Martinsen opplyser at det meste av denne plasten blir omdannet til pellets og brukt i produksjonen av bæreposer, avfallsekker og andre produkter.

– Kretsløpet for landbruksplast er et eksempel på en sirkulærøkonomi som fungerer, sier Martinsen.

Nesten 14 000 tonn landbruksplast

Mer enn 85 prosent av all landbruksplast ble levert til materialgjenvinning i 2019, ifølge Grønt Punkt Norge. Det tilsvarende tallet for husholdningene er omlag 35 prosent.

At bøndene er flinke, er Grønt Punkt Norge og landbruksorganisasjonene enige om. Likevel kommer mye av plasten på avveier. I en rapport fra forskningsinstituttet NORCE kom det frem at rundt 70 prosent av plasten i lakseelver på Vestlandet kommer fra rundballeplast.

Prosentandelen som blir gjenvunnet må komme enda nærmere 100, understreker aktørene i næringen.

– Hvert år kjøper landbruket cirka 13 900 tonn plastemballasje til rundballer og siloer, sekker for gjødsel og kraftfôr samt kanner til syrer og plantevernmidler. Hver kilo av dette som kommer tilbake i kretsløpet, erstatter to kilo olje. Det er mengden som går med i produksjonen av ny plast, sier Knut Alsaker i Norsk Landbruksrådgiving.

God avfallshåndtering gir godt omdømme

Rådgiver Elin Stabbetorp i Norges Bondelag peker på at KSL – Kvalitetssystem i landbruket – gir rammer for avfallshåndteringen i landbruket.

– Det er måten vi behandler avfallet på som avgjør om plasten er en ressurs eller en kilde til forurensning, sier hun og minner om at brenning av søppel er forbudt i henhold til forurensningsloven. Det å la avfall ligge og slenge på gården og på jordene, er heller ikke et alternativ.

– Vi som jobber i landbruket er opptatt av at andre ikke skal forsøple og forurense naturen. Derfor må vi være flinke til å feie for egen dør. Gårdseiendommer med god avfallshåndtering gir godt omdømme for bondeyrket. Det krever litt arbeid og penger, men det er god HMS på både kort og lang sikt, konstaterer Stabbetorp.

Lokale løsninger

Mer om forsikring og landbruk

Det finnes rundt 100 mottaksstasjoner for landbruksplast spredt over hele landet. Samtidig har en del bønder lang reisevei til nærmeste mottak. I en travel hverdag kan det føre til at man ikke prioriterer å returnere avfall, mener aktørene i landbruket. De peker på gode alternativer.

– Det er mulig å gå sammen om felles henting av avfall, der flere gårder samarbeider og deler på utgiftene. Da er det viktig å bli enige om hvordan avfallet skal sorteres, sier Knut Alsaker.

Han legger til at mange avfallsselskap leier ut containere som man betaler for å ha stående. Disse blir tømt etter avtale.

– Når flere gårdsbruk går sammen om en slik ordning, blir det ikke så dyrt for den enkelte. Det er også mulig å etablere en felles oppsamlingsplass som sikrer at avfallet blir levert på en rasjonell måte, foreslår Alsaker og slår fast:

– Hvis det er lett å levere plast, blir det gjort!

Vil ha flere returpunkter

Elin Stabbetorp understreker at det er viktig å legge til rette for gjenvinning. Bondelaget og Grønt Punkt Norge samarbeider om å opprette flere og bedre leveringssteder for plast og annet avfall i distriktene.

– I tillegg vet vi at bønder er løsningsorienterte. Mange av våre lokallag har funnet gode måter å organisere leveringen på. Det viktigste er å ha et system som fungerer og kan brukes av alle som skal håndtere avfall i landbruket, sier hun.