Pengestøtte til å fjerne gamle gjerder - fordi det er bærekraftig
Bærekraft trenger ikke være innovativt og nymotens - det kan være så gammeldags som å fjerne gamle gjerder. Flere kommuner får pengestøtte til å fjerne gamle gjerder som kan skade husdyr og vilt i inn- og utmark.
Norge er et langstrakt land med mye variert natur, og landbruk drives over det hele. Kun 3,5 prosent av landarealet i Norge brukes til jordbruk, men omtrent 45 prosent er utmarksareal som kan brukes som beite for husdyr som sauer og kyr.
Samtidig blir det stadig færre gårdbrukere. I løpet av de siste 50 årene har 3 av 4 gårdsbruk lagt ned driften, ifølge Statistisk Sentralbyrå.
Mange områder som før var under regelmessig tilsyn er det nå ingen som passer på, og ofte kan gjerdene rundt disse områdene forfalle.
Gamle gjerder farlige for husdyr og vilt
– Farlige gjerder har blitt et ganske utbredt problem i landbruket, sier Geir Johan Groven, landbrukssjef i Nord-Fron kommune.
I Nord-Fron i Gudbrandsdalen er utmarksbeite en viktig del av landbruket. Hver sommer slippes omtrent 15 000 sauer og lam, 400 geiter og 1700 storfe på utmarksbeite i kommunen.
Derfor ønsker de å oppfordre gårdeiere til å fjerne gamle gjerder som kan være skadelig for dyr.
– Lite vedlikehold fører til dårlige gjerder som over tid blir farlige for både husdyr og vilt. Dyra vil passere gjerdene og kan da rive seg opp eller sette seg fast, sier Groven.
Støttes av bærekraftfondet
Nord-Fron søkte og fikk midler fra bærekraftfondet til Norsk Bondelag og Gjensidige Forsikring, så de kan betale gårdeiere som leverer inn gamle gjerder. Kommunen fikk tildelt 200 000 kroner fra bærekraftfondet.
Anne Thorine Brotke, landbruksansvarlig i Gjensidige, forteller at fondet gir ut midler til både større prosjekter, og enkeltbønder.
– Formålet med fondet er at det skal være med å finansiere tiltak som enten har med dyrevelferd, klima eller skadeforebygging, sier Brotke.
Samtidig håper Gjensidige og Norsk Bondelag at fondet også kan bidra til en mer bærekraftig utvikling i norsk landbruk.
Kommunene Sør-Fron, Ringebu, Lom og Skjåk, alle i Gudbrandsdalen i Innlandet, har også fått midler fra bærekraftfondet til lignende prosjekter.
Bærekraft ligger i ryggraden til norsk landbruk
Bærekraft kan være noe man tenker på som moderne og nyskapende, men det er ingen krav til innovasjon eller ny teknologi for å få tilskudd fra bærekraftfondet. Det kan være noe så gammeldags som å fjerne gamle gjerder.
– Skadeforebygging og dyrevelferd er også bærekraftig. Unngår man skader, unngår man å bruke ressurser. Det er god økonomi, og det er godt for folk, dyr og naturen, sier Brotke.
Bærekraftig utvikling handler om å kunne imøtekomme dagens behov uten å ødelegge mulighetene til fremtidige generasjoner. Det er noe mange i norsk landbruk allerede prioriterer høyt, uten å kanskje selv tenke på det som bærekraft, mener hun:
– Det ligger i ryggraden til landbruksnæringen. Jeg tror de aller fleste driver gården sin optimalt, ut i fra sine forutsetninger, men på en måte hvor forholdene ikke bare skal være like gode men enda bedre for neste generasjon. Det er i ånden til landbruket å tenke sånn, sier Brotke.
Søknadsfrist for større prosjekter i mars
Støtte til større prosjekter som kommer flere bønder til gode deles ut to ganger i året. Søknadsfristen for den første runden i 2025 er 15. mars.
Uten støtten fra bærekraftfondet, ville det trolig fremdeles stått flere farlige gjerder i Gudbrandsdalen, ifølge landbrukssjefen i Nord-Fron kommune:
– Det setter fokus på problematikken med farlige gjerder, og ei lita økonomisk gulrot har bidratt til at flere går på jobben med å få fjerna farlige gjerder på sin eiendom. Dette er veldig bra for dyrevelferden ved å minske faren for at dyr skader seg i dårlige gjerder, sier Geir Johan Groven.
Som enkeltbonde kan man få støtte fra bærekraftfondet for en rekke tiltak på gården for fastsatte satser, som man kan søke om når som helst. For å kunne søke må man være medlem av Bondelaget og kunde i Gjensidige.
Dette er blant tiltakene man kan få støtte til:
- Støtte til plastpresse
- Kurs innen dyrevelferd og dyrehelse
- Miljøberikelser for dyrene
- Støtte til nødaggregat
- Oppgradering av brannalarmanlegget
Les mer om tiltak på gården din og tiltak som kommer flere til gode, som du kan søke om midler til på gjensidige.no/landbruk
Dette vektlegges under vurdering av prosjektsøknadene
I 2024 ble 13,75 millioner kroner fordelt på 70 prosjekter og felles initiativ, og 2,07 millioner direkte til 470 enkeltbønder. Til sammen ble 15,5 millioner kroner delt ut til det norske landbruket.
Spennet på utbetalingene har strukket seg fra 10 000 kroner til over én million. Noen av forholdene som vektlegges under vurdering av hvilke prosjekter som skal få finansiering er:
-
Er prosjektet innenfor fondets formål?
-
Kommer initiativet flere bønder til gode? Gjelder det å teste ut ting eller finne ny kunnskap, må det være en god formidlingsplan
-
Lag og foreninger vil ofte ha et fortrinn da det sikrer at initiativet kommer flere bønder til gode
-
Hvorvidt det finnes alternative finansieringskilder, for eksempel FoU-midler
-
Er dette en nyvinning eller ny kunnskap?
-
I hvilken grad prosjektet ivaretar kontakt og utveksling med andre aktører som jobber med parallelle eller overlappende problemstillinger