La oss prate om dyrevelferd
Det nye dyrevelferdsprosjektet DyrePrat vil skape dialog på tvers av interesser og fagmiljøer. Målet er økt kunnskap og kompetanse – for dyrenes beste.
God dyrevelferd er et grunnleggende premiss for norsk husdyrproduksjon og for tillit fra forbrukerne. Flere nyhetsoppslag og debatter de siste årene har vist at dette engasjerer mange, både i og utenfor næringen.
For å dra nytte av de mange engasjerte stemmene, er det nødvendig å skape gode møteplasser for en kunnskapsbasert dialog, mener Erica Hogstad Fjæran, prosjektleder i Trøndelag Bondelag. Hun og fylkeslaget har satt i gang DyrePrat, et prosjekt som skal bidra til nettopp dette.
Kunnskapsbasert dialog
– Jeg har stor tro på at det å snakke sammen på tvers av ståsted har stor virkning. I dette prosjektet inviterer vi alle som er opptatt av dyrevelferd til å bli med i dialogen. Det gjelder både fagorganisasjoner, næringsliv, aktører i næringen, forskning, media og offentligheten, forteller en engasjert Fjæran.
I tillegg skal prosjektet bidra til økt fagkunnskap og kompetanse om husdyrenes velferd. For det er helt sentralt at vi tar utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap, mener Fjæran, som selv er utdannet etolog.
For å lære mer om hvilken kunnskap dyreeiere rundt om i landet sitter på, skal prosjektet gjennomføre en kartlegging i samarbeid med Ruralis.
– Selv om det er mye kompetanse der ute, og mange krav til hvordan dyrene i landbruket skal ha det, stilles det i dag ingen formelle kompetansekrav til dyreeiere. Ifølge Ruralis er det så langt heller ikke gjort noen undersøkelser om kunnskapsnivået på dette feltet, så her er vi på upløyd mark. Det blir veldig interessant å se resultatet av dette arbeidet, sier hun.
Støttes av bærekraftfondet
DyrePrat får støtte fra Norges Bondelag og Gjensidiges bærekraftfond, som årlig deler ut opptil ti millioner kroner til skadeforebyggende og bærekraftige tiltak.
– God dyrevelferd er i stor grad et etisk spørsmål, sier Torfinn Jæger, produktsjef for landbruksforsikring i Gjensidige. Han påpeker at dårlig dyrevelferd også fører til skadesaker, som gir økte erstatningsutbetalinger og høyere pris for alle.
– Vi er opptatt av å stimulere til gode tiltak for bedre dyrevelferd, og mener det er positivt med samarbeid på tvers av aktører i næringen.
I tillegg er det også helt sentralt for å bygge opp tilliten hos norske forbrukere, mener Jæger:
– I kjølvannet av sakene om dårlig dyrevelferd som er blitt avdekket de siste årene, fester det seg et negativt inntrykk i befolkningen. Det er klart at dette påvirker tilliten. Jeg tror det må mange gode tiltak til for å snu bildet, og kommunikasjon er en viktig del av det. God dyrevelferd må være i fokus for dyreeiere hver eneste dag, påpeker Jæger.
Samler ressurser for økt synlighet
Erica Hogstad Fjæran er helt enig i at forbrukernes tillit er en viktig faktor i dyrevelferdsarbeidet.
– Det er på høy tid med et slikt prosjekt. Husdyrnæringen jobber kontinuerlig med dyrevelferd, men det er ikke alltid dette arbeidet kommer godt nok frem i lyset. Derfor er det viktigere enn noen gang at vi åpner opp, viser frem det vi gjør og ikke minst har en åpen dialog.
Prosjektet er i full gang, og etter et første møte sist høst, oppfordres enda flere til å bidra i samtalen. For å nå bredt ut, jobbes det med å få på plass nettsider og en Instagram-konto, slik at enda flere kan dra nytte av ressursene som skapes. Nå har vi startet dette prosjektet i Trøndelag, men målet er helt klart større enn som så, forteller Fjæran.
– Vi ser i dag et sterkt kritisk søkelys på dyrevelferd og bærekraft i samfunnet, og det er på høy tid å komme videre med dette arbeidet. Vi har mye på agendaen og store ambisjoner, sier hun.