Slik forhindrer du smitte og sykdom i buskapen
Vet du hvilke anbefalinger og krav som gjelder?
– Smitten kan komme inn på to ben – via bonden selv eller besøkende. I tillegg kan virus og bakterier spre seg fra dyr til dyr, for eksempel i forbindelse med flytting av buskap eller i andre sammenhenger der det er kontakt mellom besetninger. Smitte kan også spres via utstyr og import av dyr eller fra råvarer til fôr, sier beredskapsrådgiver Harald Øverby i Mattilsynet.
I Norge har vi generelt svært god dyrehelse. Det skyldes blant annet klimaet, plasseringen på kartet og store avstander innenlands.
– I tillegg har vi tradisjon for at myndighetene, fagmiljøene, forsikringsselskapene og næringen selv jobber sammen for å forebygge og bekjempe dyresykdom, påpeker Øverby.
Han mener bønder flest tar smittevern på alvor. Det innebærer blant annet at de følger smittevernplanen de er pålagt å utarbeide.
– Generelt er folk veldig opptatt av at dyrene på gården skal ha det bra. God dyrehelse er god dyrevelferd, slår Øverby fast.
Krever kunnskap om dyrehelse
Landbruket må tilpasse seg endringer i regler og retningslinjer. For eksempel ble det i 2020 innført krav om at bønder som driver et næringsrettet dyrehold skal ha oppdatert kunnskap om dyrehelse. Det omfatter blant annet innsikt i dyresykdommer og hvordan de kan bli overført mellom folk og fe.
– I tillegg skal bonden ha kunnskap om forebyggende tiltak mot smitte og antibiotikaresistens samt «én helse»-begrepet: sammenhengen mellom dyrehelse, dyrevelferd og folkehelse, sier Øverby.
I april i fjor trådte dyrehelseforordningen i kraft i EU. Formålet er bedre dyrehelse gjennom helhetlige krav til blant annet smitteforebyggende arbeid, biosikkerhet, overvåking og helsekontroll samt kunnskap om dyrehelse og beredskap.
– Mattilsynet arbeider for at regelverket kan innføres i Norge så raskt som mulig, opplyser Øverby.
Nye trusler mot dyrehelsen
Det blir stadig viktigere å bekjempe dyresykdommer. Det gjelder både internasjonalt og innenfor landets grenser, påpeker spesialveterinær Lars Erik Heggen i Animalia.
– Det at Norge har «verdens beste dyrehelse» må ikke bli en hvilepute. Situasjonen kan endre seg raskt. Klimaendringene fører dessverre til at enkelte sykdommer og vektorer kryper nærmere landegrensen. Den dominerende smitteveien er likevel livdyrhandel, som medfører risiko for at smitte sprer seg over lange avstander, sier Heggen.
Han understreker at arbeidet med å øke kompetansen og forståelsen for smittevern må pågå kontinuerlig. Det er viktig for at dette skal kunne bli en etablert kultur.
– For den enkelte er det naturligvis avgjørende å forebygge smitte i besetningen sin. Samtidig er dette en dugnad hvor alle bidrar til felleskapet, sier spesialveterinæren.
Fem råd for smittevern i fjøset
«Hva kan jeg gjøre for å forebygge smitte?» Det er spørsmålet som bør gjennomsyre rutinene på gården, mener Heggen. Han gir følgende råd for smittevern i den daglige driften:
1. Etabler gode rutiner. De skal omfatte fungerende smittesluser for folk og dyr. Slusen skal ha et (helst fysisk) skille mellom ren og uren sone. Det skal være tilgang på varmt og kaldt vann for rengjøring av personell og utstyr. Klær og sko skal være tilgjengelig for fjøsvandrere.
– Smitteslusen må brukes konsekvent og slik den er tiltenkt. Ellers mister den funksjonen sin, understreker Heggen.
2. Etabler gode rengjøringsrutiner. Det gjør forholdene mindre gunstige for bakteriene som for eksempel forårsaker digital dermatitt og klauvspalteflegmone. Rengjøring bidrar også positivt med tanke på inneklimaet og plager som luftveisinfeksjoner, diare og så videre.
– Hold utstyr atskilt. Bruk helst eget utstyr i kalvebingene, eller del opp fjøset med eget utstyr i ulike soner. Vask utstyr som delesmed andre gårdbrukere. Bruk høytrykksspyler sammen med et egnet desinfeksjonsmiddel eller en steamer på utstyr som dyrehengere, klauvbokser også videre. Hold det rent og ryddig i og rundt driftsbygninger, sier Heggen.
3. Innkjøp av livdyr gir alltid en viss risiko for smittsomme sykdommer på kjøpet. Denne risikoen kan reduseres noe med god dokumentasjon. Kjøp livdyr via livdyrformidler. Det gir bedre oversikt over helse- og smittestatus. Be om dokumentasjon. Den skal du motta før dyret transporteres.
– Du skal naturligvis unngå dyr fra besetninger som har eller ikke er undersøkt for smittsom sykdom som BRSV/BcoV, digital dermatitt eller Streptococcus agalactiae. Rådet er å kjøpe fra en grønn besetning, sier Heggen.
4. Ta spene-/blod-/melkeprøver. Det er viktig for å avdekke eventuell BRSV/BcoV og S. agalactiae. Melkebønder bør overvåke bakterier som forårsaker mastitt og høyt celletall i besetningen. Bruk sertifiserte klauvskjærere regelmessig for god klauvhelse.
– Har du mistanke om sykdom? Ta kontakt med veterinær for en vurdering av situasjonen. Ring Tines beredskapstelefon hvis du tror det kan dreie seg om BRSV/BcoV, sier Heggen.
5. Søk råd. Norske bønder har rikelig tilgang på hjelp og veiledning fra organisasjonene i landbruket, rådgivningstjenester og myndigheter.
Øker erstatning til 1,5 millioner kroner
Et sykdomsutbrudd i besetningen vil som regel medføre et betydelig driftstap og ekstra kostnader. I tillegg kommer den personlige belastningen for bonden. Det er viktig å ha en forsikring som dekker perioden det tar å få produksjonen i gang som normalt, påpeker produktsjef Torfinn Jæger i Gjensidige.
– Fjerning og sanering av smitte vil ofte bli en betydelig utgift i seg selv. Derfor har vi økt beløpet til dette formålet til 1,5 millioner kroner, fra 1. juli 2021, opplyser han.
Husdyrhelsen i Norge er unik. Men når det gjelder forsikring av husdyr, utgjør sykdom likevel den største andelen av erstatningene Gjensidige betaler, forteller Jæger.
– Derfor er vi svært opptatt av å redusere denne risikoen. Vi vil bidra med forebyggende tiltak som bonden kan gjøre selv. Samtidig samarbeider Gjensidige tett med helse- og rådgivningstjenestene for å samordne råd og anbefalinger. Alle har en felles interesse av å unngå sykdom og uregelmessigheter i husdyrproduksjonen, og vi ser at felles innsats gir resultater, sier Jæger.
Når Gjensidige skal forsikre en husdyrproduksjon, blir det utført en egen risikosjekk. Her legges det vekt på de viktigste rådene og anbefalingene som gjelder for den aktuelle produksjonen.
– Når rådene og anbefalingene blir fulgt, gir vi redusert pris på forsikringen. I motsatte tilfeller vil prisen øke, sier Jæger.