De vanligste årsakene til uførhet
Hver tiende nordmann er helt eller delvis arbeidsufør, og antallet unge uføretrygdede stiger. Ekspertene mener arbeidsgivere kan bli flinkere til å tilrettelegge.
NAV-tallene viser at mer enn 366 000 nordmenn mottar uføretrygd, en økning på 1,9 prosent fra 2021. De viser i tillegg at andelen uføretrygdede under 30 år fremdeles er i vekst.
– Både antallet og andelen personer som mottar uføretrygd har vokst jevnt i flere år, men noen grupper øker mer enn andre. Blant annet er det mange flere kvinner enn menn som blir uføretrygdet helt, eller delvis. Over tid har vi også sett en sterkere vekst i andelen uføre under 30 år, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i en pressemelding.
Psykiske lidelser og muskel- og skjelettsykdommer mest vanlig
Nesten 64 prosent av uføretrygdede er dette på grunn av en psykisk lidelse eller en muskel- og skjelettsykdom. Ifølge NAV har det siden 2010 vært en kraftig vekst i andelen med psykisk lidelser, mens andelen med muskel- og skjelettsykdommer har avtatt. Overlege Hans Magne Gravseth i Statens Arbeidsmiljøinstitutt tror utviklingen skyldes flere forhold.
− Psykiske lidelser er trolig i større grad akseptert som årsak til arbeidsuførhet i dag. Samtidig kan det være vanskeligere enn tidligere å fungere i arbeidslivet med en slik lidelse, sier Gravseth.
Han mener også økningen i andelen uføre med psykiske lidelser kan ses i sammenheng med økningen av unge uføre.
− Utviklingen henger også sammen med at det blir flere unge uføre. Blant unge er psykiske lidelser den klart viktigste årsaken til uførhet. Blant de eldre er den vanligste årsaken muskel- og skjelettlidelser, forklarer han.
Forskjell mellom menn og kvinner
Statistikken fra NAV viser at psykiske lidelser er den vanligste årsaken til uførhet blant menn. For kvinner er det likt, men med muskel- og skjelettsykdom rett bak.
− Det er mer enn dobbelt så mange kvinner som menn som er uføretrygdet med muskel- eller skjelettsykdom. Dette er ofte rygglidelser, men omfatter også for eksempel leddgikt, slitasjegikt og ulike smertetilstander, sier Gravseth.
Han peker også på at det er betydelig flere kvinner enn menn som er uføretrygdet.
− Kvinner er også overrepresentert blant de med psykiske lidelser, selv om det blant menn er en større andel som har slike lidelser.
Egen motivasjon og tilrettelegging viktig
Det er mange faktorer som påvirker muligheten til å komme tilbake i arbeid. Gravseth forklarer at egen situasjon, motivasjon og vilje er det viktigste. Men også arbeidsgivere spiller en viktig rolle, gjennom sine holdninger og vilje til å tilrettelegge.
− Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver å iverksette tiltak for at arbeidstaker skal kunne fortsette å arbeide, så langt det er mulig. Eksempler på tiltak kan være tekniske hjelpemidler, fysiske endringer av arbeidsplassen, endring av arbeidstid og arbeidsoppgaver. Noen ganger er også kurs og omskolering aktuelt, sier Gravseth.
Dersom det ikke er mulig å fortsette i sitt vanlige arbeid, skal arbeidsgiver vurdere annet arbeid.
− Det kan være vanskeligere å komme tilbake til arbeid hvis man har vært borte lenge. I mange tilfeller kan det være aktuelt å søke bistand fra bedriftshelsetjenesten eller NAV arbeidslivssenter. NAV har en rekke tiltak som skal hjelpe de som trenger det tilbake i arbeid. Hvilke tiltak som er best egnet må vurderes individuelt.
Økonomiske konsekvenser
Uføretrygden erstatter noe av inntekten du taper på grunn av langvarig sykdom eller skade, men summen du får utbetalt avhenger av den inntekten du hadde før du ble sykmeldt.
− For de fleste er ikke utbetalingen fra NAV eller uførepensjon fra arbeidsgiver nok. Selv om har en arbeidsgiver som har ordnet med uførepensjon for de ansatte, kan flere oppleve en betydelig nedgang i inntekten. Grunnen er at du maksimalt kan få utbetalt rundt 70 prosent av ordinær lønn samlet fra NAV og uførepensjonen på jobben, sier produktsjef Hilde Partapuoli i Gjensidige.
Hun gir to konkrete eksempler.
− Dersom du for eksempel tjener 30 000 kroner i måneden, får du 20 000 kroner i uføretrygd før skatt. Tjener du 60 000 kroner, får du 39 000 kroner, som er det meste man kan få fra NAV, sier Partapuoli og avslutter:
− For mange kan derfor privat uførepensjon være løsningen. Det er en god forsikring dersom det er viktig for privatøkonomien å opprettholde inntektsnivået en har blitt vant med. En privat uførepensjon gir en månedlig utbetaling som kompenserer for redusert inntekt.
Sist oppdatert: