Artikkel er en kronikk
Dette bør alle i landbruket vite om pensjon
En dag skal du trappe ned gårdsdriften og bli pensjonist. Hva skal du leve av da? Her er to gode alternativer for deg som vil spare til livet etter yrkeskarrieren.
Som gårdbruker vet du en del om det å balansere det kortsiktige med det langsiktige. Du må både fokusere på den daglige driften og på investeringer som skal trygge livsgrunnlaget på lang sikt.
Evnen til å planlegge får du også bruk for når det gjelder privatøkonomien. Gårdbrukere er en gruppe som har spesielt gode grunner for å planlegge pensjonsalderen godt. Dette gjelder også dem som har hatt vanlig lønn ved siden av gårdsdriften.
Lavere og variabel inntekt
For det første er mange selvstendig næringsdrivende. Det innebærer at de har et større ansvar for egen pensjonssparing enn det lønnsmottakere har.
For det andre opplever mange at den skattbare inntekten varierer mye fra ett år til det neste. Dette får følger for alderspensjonen fra det offentlige.
Etter at pensjonsreformen kom i 2011, har budskapet vært at folk bør spare mer til pensjon på egenhånd. Dette rådet gjelder i høyeste grad for deg som har levebrødet ditt i landbruket.
Skreddersydde spareformer
Når vi i Gjensidige gir råd om pensjonssparing, trekker vi særlig frem to ordninger som er skreddersydd formålet: Individuell pensjonssparing (IPS) og Fondskonto. Disse ordningene er aktuelle for de aller fleste som sparer i form for fond. Begge har fordeler som utkonkurrerer «vanlig» fondssparing.
IPS – «gratis» lån fra staten
Hovedregelen er at IPS vil være mest lønnsomt. Det skyldes spesielt skattefordelene i ordningen.
- Du får inntil 8 800 kroner i skattefordel, for tiden 22 prosent av det du sparer (opptil 40 000 kroner per år)
- Du betaler ikke formuesskatt
- Utbetaling skattlegges som alminnelig inntekt, for tiden 22 prosent
Hvor mye kan du sitte igjen med ved sparing i IPS? 40 000 kroner i året over 20 år gir totalt nesten 1,1 millioner kroner «på bok» (basert på en avkastning 2,85 % etter inflasjon). Du vil ha fått 176 000 kroner i utsatt skatt. Denne skattefordelen er i praksis et rentefritt lån fra staten.
For å få maksimalt utbytte av denne fordelen, anbefaler vi deg å reinvestere pengene. Det vil si at du sparer de inntil 8 800 kronene i stedet for å la dem gå til forbruk.
Det er viktig å være klar over at IPS også kommer med noen krav. For det første er pengene bundet til pensjon. De kan ikke tas ut før etter fylte 62 år. For det andre må utbetalingen skje over minst ti år og frem til du er 80. Dette kan oppleves som ulemper ved ordningen.
Fondskonto – full frihet
Fondskonto er et godt valg for deg som vil ha full frihet i sparingen din.
- Du kan spare så mye du vil (ikke maksbeløp)
- Du kan ta ut penger når du trenger dem
- Du kan flytte og fordele sparebeløpet mellom enkeltfond og pensjonsprofiler uten at det utløser skatt på avkastningen. Du betaler ikke skatt før du tar ut penger
Fondskonto ligner mye på Aksjesparekonto (ASK). Du kan selge og kjøpe innenfor ordningene uten å måtte betale skatt. Det skjer først når du tar tar penger ut av Fondskonto- eller ASK-kontoen din.
Hovedforskjellen på spareformene er at ASK har begrensninger med hensyn til hvilke fond du kan spare i. Enkelt sagt er dette en ordning for deg som vil spare i enkeltaksjer og/eller fond med høyere risiko. Minst 80 prosent av spareprofilen må bestå av aksjefond.
Når du sparer i Fondskonto, står du friere til å velge høy eller lav risiko. Du kan mikse aksje-, obligasjons-, og rentefond som du vil, men kan ikke spare i enkeltaksjer.
Aldri for sent
Synes du pensjon er komplisert? Kan du ikke spare maksbeløpet i for eksempel IPS? Mange vil ha meninger om hvor tidlig og hvor mye du må spare. Ikke la deg stresse! Det er aldri for sent å begynne – og selv mindre beløp vil kunne vokse seg store over tid.
Hvor mye du kan og vil spare, vet du best selv. Et godt råd er å først undersøke hvordan du ligger an på norskpensjon.no. Deretter kan du legge en spareplan tilpasset dagens økonomiske situasjon og forventningene du har til pensjonisttilværelsen. Sparer du jevnt og trutt over tid, kan du se fram til en pen «ekstrapensjon» den dagen du slutter å jobbe.
Hvis du dør mens du ennå har penger stående i IPS eller på Fondskonto, blir alt utbetalt til dine etterlatte.