Dette skjer med pensjonen din når du dør

Etter yrkeskarrieren er det tid for å nyte sitt otium. En gjennomsnittsnordmann vil ha om lag 14 år som pensjonist etter fylte 67 år, mens Kari Nordmann kan se frem imot en 17 år lang pensjonisttilværelse.

Rettighetene fra NAV ble vesentlig endret fra og med 2024

Når det gjelder rettigheter til gjenlevende fra NAV, er det nylig innført vesentlige endringer. Gjenlevendepensjon (ofte omtalt som etterlattepensjon) ble fra og med 1ste januar 2024 erstattet med en såkalt «omstillingsstønad». Omstillingsstønaden er en økonomisk stønad man kan være berettiget til i en begrenset periode etter et dødsfall. Hovedregelen er at man etter seks måneder skal være i jobb eller i yrkesrettet aktivitet. Tanken er at man skal forsørge seg selv.

Omstillingsstønad

Etter en overgangsperiode på seks måneder er det et vilkår for rett til fortsatt overgangsstønad at den gjenlevende:

A. Er i arbeid som utgjør minst halvparten av full tid.

B. Har meldt seg til arbeids- og velferdsetaten som reel arbeidssøker.

C. Gjennomfører utdanning eller opplæring som utgjør minst halvparten av full tid som arbeid og er nødvendig og hensiktsmessig for at den gjenlevende skal kunne få eller beholde et arbeid.

D. Etablere egen virksomhet.

NAV skal etter behov innkalle til samtaler for å vurdere oppfølgingen av den gjenlevende. Når det er gått ett år etter dødsfallet kan det stilles krav om at gjenlevende er i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet på full tid.

Omstillingsstønad er en tidsbegrenset ytelse som i utgangspunktet kan ytes i tre år. Stønadsperioden kan imidlertid forlenges med inntil to år dersom gjenlevende er under nødvendig og hensiktsmessig utdanning, eventuelt har behov for tiltak for å komme i arbeid. Er man født i 1963 og tidligere og har hatt lav inntekt de siste fem årene før dødsfallet, kan stønaden på visse vilkår løpe helt til fylte 67 år.

Det gjelder egne avkortningsregler dersom man har inntekt ved siden av stønaden. 

Full omstillingsstønad er 2,25 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) som pt utgjør kroner 279 063 kroner i året. Tjener man over 682 154 kroner i året, er man ikke berettiget til omstillingsstønad.

Stønaden kan bli lavere hvis avdøde har bodd i utlandet.

Overgangsregler

De som allerede mottok gjenlevendepensjon før de nye reglene trådte i kraft, beholder denne, men kun i en begrenset periode. Hovedregelen er at gjenlevendepensjonen kan beholdes i tre år fra og med 1ste januar 2024. Det betyr at siste utbetaling blir i desember 2026.

Fra langtidsytelse til korttidsytelse

I motsetning til omstillingsstønaden, er gjenlevendepensjonen en pensjonsytelse som i utgangspunktet løper frem til man selv mottar alders- eller uførepensjon, ev. gifter seg igjen. Gjenlevendepensjonen opphører som en selvstendig ytelse når man selv tar ut alderspensjon (senest ved 67 år) eller går over på uføretrygd. Egne særregler gjør at enkelte får en noe høyere alderspensjon enn de ville fått med egen opptjent pensjon.

I tillegg til at gjenlevendepensjon fra og med 2024 er erstattet av en omstillingsstønad, fases overnevnte særregler gradvis ut.

Hvem kan få omstillingsstønad?

Retten til omstillingsstønad avhenger av om man var gift, samboer, separert eller skilt da dødsfallet skjedde. Også separerte og fraskilte kan altså på visse vilkår være berettiget til stønaden. Det er en forutsetning at avdøde de siste fem årene var medlem i folketrygden eller mottok pensjon eller uføretrygd fra NAV. Også gjenlevende må som hovedregel være medlem i folketrygden, men unntak finnes.

Nedenfor følger en kort oversikt over hovedreglene for hvem som kan være berettiget til omstillingsstønad avhengig av sivilstatus.

Hovedreglene for hvem som kan være berettiget til omstillingsstønad avhengig av sivilstatus

Dere var gift eller separert:

• • •  
• Ekteskapet varte i minst 5 år.
• Dere har eller har hatt felles barn.
• Dere var gift i mindre enn 5 år, men du hadde minst 50 prosent omsorg for barn under 18 år. Dette gjelder alle barn du har omsorg for, ikke bare felles barn.

Dere var samboere:

• • •  
• Dere har eller har hatt felles barn.
• Dere var samboere i mer enn 5 år, og tidligere var gift med hverandre.
• Hvis dere hadde felles barn, er dere likestilt som ektefeller. Samboeren din kan altså være berettiget til omstillingsstønad. Hen kan også ha rett til stønad hvis du hadde barn som hun/han har omsorg for.

Dere var skilt: 

• Ekteskapet varte i minst 25 år, eller i minst 15 år hvis dere har eller har hatt felles barn.
• Gjenlevende må i tillegg ha vært helt eller i hovedsak forsørget av bidrag fra den avdøde
• Man får ikke omstillingsstønad om man gifter seg på nytt eller får barn med en samboer. Det samme gjelder om man blir samboer med en man tidligere har vært gift med.

Listen er ikke uttømmende og er hentet fra NAV nettside der du kan lese mer om øvrige vilkår.  

Reglene for tjenestepensjon i sektor

Dere var gift:

I offentlig sektor er ektefellepensjon inkludert i alle tjenestepensjonsordningene. Din gjenlevende ektefelle vil som hovedregel være berettiget til ektefellepensjon.

Beregning av etterlattepensjonen er avhengig av når du ble medlem av pensjonsordningen, den gjenlevendes alder og når dødsfallet skjedde med mer. Hovedregelen i dag er at ektefellepensjon utgjør 9 prosent av pensjonsgrunnlaget til avdøde (gitt full opptjeningstid).
 

Dere var samboere:

Gjenlevende har ikke rett til etterlattepensjon, selv om dere har felles barn.
 

Dere var skilt:

Eksen din kan være berettiget til ektefellepensjon. Hovedvilkår: Dere var gift i minst ti år og gjenlevende eks var minst 45 år ved skilsmissen.

Arv fra innskuddspensjon

I privat sektor sparer mange arbeidsgivere til pensjon for de ansatte gjennom innskuddspensjon. I denne ordningen arver gjenlevende barn og/eller livspartner den eventuelle restkapitalen. ningen arver gjenlevende barn og/eller livspartner den eventuelle restkapitalen. Pensjonskapitalen kommer da til utbetaling som etterlattepensjon. 

Andre spareformer

Det finnes mange måter å spare til alderdommen på. Ved død vil normalt verdiene tilfalle dine etterlatte, enten pengene står i banken, er investert i fond eller i en ordning for pensjonssparing, som for eksempel IPS (Individuell pensjonsspareavtale).

– De forskjellige spareformer kan imidlertid ha ulike regler med hensyn til hvordan pengene blir utbetalt og hvilke arvinger som står først i køen, presiserer Plahte, og fortsetter:

– Hvis du for eksempel har spart i IPS, er utgangspunktet at restkapitalen blir utbetalt som en barnepensjon til eventuelle barn under 21 år.

Hvis du ikke har barn – eller hvis kapitalen er større en kravet til en årlig barnepensjon på 1 G (for tiden 111 477 kroner), vil det bli betalt ut til ektefelle, samboer eller registrert partner som pensjon over en tiårsperiode.

– Det er imidlertid viktig å være klar over at det også finnes spareordninger der det ikke er noe arv til de etterlatte. Et godt råd er med andre ord å be leverandørene av spareordningene om informasjon om arvereglene og hvordan midlene kommer til utbetaling: som en løpende etterlattepensjon eller som en engangssum, opplyser pensjonseksperten.