Dette må du vite om fripoliser

Fripolisen skal gi en garantert pensjon

Mange blir overrasket når de forstår at beløpet i fripolisen ikke vokser. Noen føler seg til og med lurt, særlig nå som inflasjonen er høy.

– Det er ikke så rart at dette er forvirrende. Når vi sparer er vi vant til å tenke på hva sparebeløpet er i dag, og at det skal vokse seg større i fremtiden. Kanskje ville fripoliser vært enklere å forstå hvis de ble utstedt med et lavere beløp, som deretter vokste år for år etter hvert som avkastningen ble lagt til. I stedet er det altså motsatt. Beløpet som oppgis, er det kronebeløpet du vil få igjen for sparingen en gang i fremtiden, sier Mo.

For selv om den årlige pensjonen ikke vokser, så vokser sparebeløpet. Nærmere bestemt vokser det med en garantert avkastning hvert år – som regel nær 3,5 prosent. Det er denne avkastningen som skal sørge for at det er nok penger i fripolisen din – slik at du faktisk får de 29 500 kronene du er lovet.

Garantert lav avkastning

Garantert avkastning kan høres trygt og fint ut, men i virkeligheten er dette en gjerrig gave i flott innpakning, ifølge Mo.

– I prinsippet kan pensjonsselskapet oppnå en høyere avkastning enn den som er garantert. Da vil det årlige pensjonsbeløpet vokse.  Men dette er lite sannsynlig. Årsaken ligger nettopp i den garanterte renten. Hvis avkastningen blir lavere enn garantien, må nemlig pensjonsselskapene dekke underskuddet med egne penger. Det er de selvfølgelig ikke interessert i, konstaterer han.

Når pensjonsselskapene er forpliktet til å oppnå den garanterte renten hvert år, må de i praksis investere med lav risiko. Da blir også avkastningen lav.

– I de årene avkastningen er høyere enn den garanterte renten, vil selskapene benytte muligheten til å bygge opp buffere som beskytter dem mot dårlige tider i finansmarkedene. Først når disse bufferne er velfylte, vil det være interessant å bruke avkastning til å øke pensjonsbeløpet, sier Mo.

På kontoutskriften du får hvert år, kan disse bufferne ha navn som tilleggsavsetning, kursreserve eller kursreguleringsfond.

Du kan ikke påvirke pensjonen

Det er to vanlige grunner til å ha fripolise. Enten at du har sluttet i en jobb som sparte til de ansattes pensjon i en ytelsesbasert tjenestepensjon, eller at bedriften du jobber i har avsluttet en slik ordning og erstattet den med innskuddspensjon. Alt i alt finnes det nær én million fripoliser - som representerer en pensjonskapital på flere hundre milliarder kroner.

På grunn av den lave avkastningen, har ordningen blitt hyppig kritisert. For ti år siden ble det vedtatt en lovendring som åpnet for at folk kan omdanne en fripolise til det som kalles fripolise med investeringsvalg.

– Endelig skulle fripolisene settes fri, liksom. Dessverre gikk det ikke slik. Litt forenklet kan vi si at reglene for omdanning av fripolisene ble like stivbente som reglene for fripolisene selv, sier Mo.

Han legger til at ekspertene dessuten er uenige om hvorvidt det er gunstig å omdanne fripoliser eller ikke. Summen av dette er at de færreste kunder har valgt å omdanne. Flertallet av pensjonsselskapene, inkludert Gjensidige, tilbyr ikke muligheten.

– På grunn av regelverket er det heller ingen selskaper som er villige til å ta imot fripoliser fra andre selskaper. Dermed er det ikke mulig å flytte fripoliser. Men hvis du har flere fripoliser i samme selskap, kan du slå dem sammen. Da reduserer du utgiftene til forvaltning og administrasjon, sier Mo.