Senior ingeniør i arbeid med maskin.

Ikke gå i AFP-fella

Én «feil» kan føre til at du mister hele ytelsen. Her er AFP-reglene du må kunne.

Stina Vestby
Stina Vestby

– Om lag halvparten av arbeidstakerne i privat sektor har AFP på jobben. Av disse mister cirka seks prosent retten til AFP fordi de ikke oppfyller kravene. De går med andre ord glipp av et solid tilskudd til alderspensjonen fra NAV og tjenestepensjonen fra arbeidsgiveren sin, sier pensjonsekspert Stina Vestby i Vestby & Fahre AS.

AFP skiller seg fra alderspensjonen og tjenestepensjonen. De sistnevnte er opptjeningsordninger. Det betyr at du får pensjon ut fra det du har tjent opp gjennom yrkeskarrieren. Har du hatt noen års avbrekk, får du fremdeles pensjon – bare litt mindre.

– Slik er det ikke med AFP. Dette er en kvalifikasjonsordning som vi kan kalle et «enten eller»-system. Enten får du AFP, eller så får du det ikke, sier Vestby.

Stina Vestby
Stina Vestby

Regler for rett til AFP

For å ha rett til AFP, må du innfri en rekke krav. Dette er de viktigste:

  1. Du må være ansatt og reell arbeidstaker i en AFP-bedrift minst til og med dagen før du fyller 62 år.
  2. Du må ha vært reell arbeidstaker i minst 20 prosent stilling i én eller flere bedrifter omfattet av en tariffavtale med AFP-bilag i minst sju av de siste ni årene før du fyller 62 år.
  3. Du må søke om AFP før du fratrer stillingen din i AFP-bedriften.
  4. Du kan ikke ha andre inntekter som overstiger inntekten fra AFP-bedriften(e) i mer enn to år i perioden 53–62 år.
  5. Du kan ikke motta pensjon eller andre ytelser uten arbeidsplikt som overstiger 1,5 G per år i perioden 59–62 år.
  6. Du må være sammenhengende arbeidstaker i AFP-bedrift de siste tre årene før uttak, med minst 20 prosent stilling og en lønn på minst 1 G.

Vanlige misforståelser om AFP

Mange synes regelverket er vanskelig å forstå. Det er ikke det minste rart, synes Vestby. Hun påpeker at misforståelser og rykter som fort fester seg som «sannheter» kompliserer bildet ytterligere.

– For eksempel er det noen som tror at de må begynne å ta ut AFP når de er 62 år. Det riktige er at du tidligst kan ta ut AFP når du er 62 år, men du kan godt vente. Og etter fylte 62 år kan du både jobbe og ta ut AFP og alderspensjon, sier hun.

En vanlig grunn til at folk får avslag, er at de ikke har jobbet minst 20 prosent hver måned i sju av de siste ni årene ved fylte 62 år. Andre glemmer å søke før de slutter, slik at de ikke er ansatt og reell arbeidstaker på uttakstidspunktet. Andre blir utleid i perioder, noe som også kan medføre avslag på AFP-søknaden, opplyser Vestby.

­­– Budskapet er at du bør undersøke hva det vil si for deg hvis du vurderer et avbrekk, permisjon, jobbskifte eller andre inntekter på tampen av karrieren. Husk også at begrepet «reell arbeidstaker» betyr at det ikke holder å ha et ansettelsesforhold og motta lønn. Du må faktisk utføre en jobb, sier Vestby.

Egne regler for jobb i utlandet

Vurderer du å jobbe i utlandet, gjelder egne regler for dette.

– Kravene til utenlandsopphold ble lempet på i 2022. Men det er fortsatt viktig å avklare om du er omfattet av AFP-ordningen før du flytter til utlandet for å jobbe for den norske arbeidsgiveren din, sier eksperten.

Når lønner det seg å ta ut AFP?

Pensjonsrådgiveren får også mange spørsmål om når det lønner seg å ta ut AFP. Noen fasit får de ikke. Folks livssituasjon og behov vil påvirke svaret i hvert enkelt tilfelle.

– I tillegg avhenger svaret av hvem du spør. Fagfolkene gir ofte ulike svar. Mange er opptatt av at skatten kan bli litt lavere hvis du jobber og tar ut alderspensjon – men venter med AFP til du fratrer stillingen din. Vårt firma anbefaler generelt folk å ta ut AFP så tidlig som mulig. Ikke fordi det nødvendigvis er mest lønnsomt, men fordi ordningen har så mange fallgruver som kan føre til at du mister ytelsen, sier Vestby. Hun gir et eksempel: 

Selv om du har oppfylt vilkårene (se listen over) ved 62 år, risikerer du å miste retten senere. Grunnen er kravet om sammenhengende ansettelse de siste tre årene før uttak. Det innebærer at AFP-en kan ryke hvis du for eksempel har permisjon i mer enn 26 uker i løpet av de siste tre årene før du vil begynne å ta ut AFP, sier Vestby.

Får du sykepenger eller andre ytelser fra NAV, utvides perioden du kan være ute av arbeid i treårsperioden til 104 uker.

– Du kan reparere skaden ved å jobbe enda litt lenger, slik at du får tre års sammenhengende ansettelse. Men det er kjedelig å oppdage at du må utsette pensjonisttilværelsen du har sett frem til, sier Vestby.

Bedre med litt enn ingenting

Oppsummert: Det kan være lønnsomt å vente med AFP. Årsaken er skattesystemet – og dessuten er det slik at jo færre år du fordeler pensjonen på, dess større blir «årslønnen».

– Likevel mener vi at det er bedre å motta litt lavere utbetalinger enn å risikere å snuble på målstreken slik at hele AFP-en bortfaller. I tillegg: Hvis du venter med å ta ut AFP – og så dør tidlig, får du lite glede av den, sier Vestby.

Fakta om AFP i privat sektor

  • AFP er en kvalifikasjonsordning i motsetning til alders- og tjenestepensjon, som er opptjeningsordninger.
  • AFP er en livslang ytelse som tas ut sammen med alderspensjonen fra Nav.
  • Størrelsen på AFP avhenger av inntekten din i alderen 13–61 år (antall år med pensjonsopptjening i folketrygden).
  • Du kan tidligst ta ut AFP fra 62 år ((tidligste uttakstidspunkt vil gradvis justert fra 1964 kullet).
  • AFP kan kombineres med lønnsinntekt.
  • 11 200 arbeidsgivere i Norge er tilsluttet AFP-ordningen. Disse sysselsetter omtrent halvparten av arbeidstakerne i privat sektor.

AFP kan bli endret

Dagens AFP-ordning er evaluert, og forslag til nye løsninger er utredet. Ett forslag går ut på å avvikle de fleste kvalifikasjonskravene, i tillegg til at AFP i større grad skal være basert på antall år i en AFP-bedrift fremfor antall år med pensjonsopptjening i folketrygden. Det er imidlertid for tidlig å si noe om hvilke endringer som kommer – og hvem de i så fall vil omfatte, understreker Vestby.

AFP er en tariffestet ordning, hvor staten og partene i arbeidslivet må bli enige om ny løsning.

Sist oppdatert: