Dette må du vite om endringene i arveloven
Du kan bestemme mer over det du etterlater deg. Samtidig får barna dine rett til større andel av arven. Samboere må fortsatt skrive testament.
1. januar 2021 trådte ny arvelov i kraft. I det store og hele viderefører loven bestemmelsene i den gamle. Samtidig er det gjort endringer som du bør kjenne til enten du har arvinger selv eller kan forvente å motta arv.
– På den ene siden får folk større frihet til å fordele arven slik de vil gjennom et testament. På andre siden blir denne retten begrenset ved at pliktdelsarven øker, noe som gagner barna etter den avdøde, sier advokat og forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea.
Livsarvingers arverett
Etter arveloven – både den gamle og den nye – har livsarvinger krav på til sammen to tredeler av den samlede arven. Det juridiske begrepet for dette er pliktdelsarv.
Pliktdelsarven kan imidlertid ikke være større enn 15G til hvert barn eller hvert barns linje. I den gamle loven var dette beløpet én million kroner per livsarving.
– Nå utgjør 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden litt mer enn 1,5 millioner kroner. Beløpet vil bli regulert i takt med den årlige indeksreguleringen av grunnbeløpet i folketrygden, sier Incedursun.
– Endringen gagner livsarvingene, som sikres en høyere arv enn før – gitt at boet er stort nok. Regelen er imidlertid en ulempe for dem som vil tilgodese andre enn barna sine, for eksempel en ny ektefelle, samboer eller et annet formål, konstaterer Incedursun.
Gi bort eiendeler i testament
Tidligere kunne foreldre ikke bestemme over barnas pliktdelsarv og hva den skulle bestå av. Den nye arveloven åpner for at man kan testamentere bort kontanter eller bestemte eiendeler, for eksempel et hus eller en hytte, opplyser advokat Torgeir Haslestad i Advokatfirmaet Nidaros DA.
– Endringen gjør det mulig å fordele eiendeler etter eget ønske. Samtidig sier loven at arvingen må betale differansen til boet hvis verdien av gaven er mer verdt enn det vedkommende har krav på i henhold til pliktdelsarven eller testament. På den måten sikres en riktig fordeling av verdiene mellom arvingene, forklarer Haslestad.
Eksempel: Du har testamentert bort familiehytta til din datter Kari. Hytta er verdt én million kroner mer enn det Kari har rett til å få i arv. Hun kan likevel beholde hytta mot at hun betaler én million til boet, som skal fordeles på eventuelle søsken og andre arvinger.
– Men hvis boet er stort og alle livsarvingene får minstearven på 15G, står arvelater fritt til å fordele det overskytende. I en slik situasjon kan et eventuelt favorittbarn få hytter, aksjer eller annet som er verdt mer enn det søsknene får, presiserer Haslestad.
Avkorting i arv ved gave/forskudd
En annen endring gjelder avkorting i forbindelse med tidligere gave eller forskudd på arv.
– Tidligere kunne den som ga en gave bestemme at den skulle medføre avkorting lenge etter at gaven ble gitt. Den nye arveloven slår fast at avkortingen må settes som en betingelse for gaven når den blir gitt. Arvingen har da valget mellom å motta gaven med denne betingelsen eller å avstå fra den, sier Derya Incedursun.
Gi bort fast eiendom i uskiftet bo
Mange enker og enkemenn sitter i uskiftet bo. Det betyr at arveoppgjøret etter avdøde utsettes, og at ektefelle/samboer har hele eller deler av dødsboet til rådighet.
– Etter den gamle arveloven kunne vedkommende likevel ikke gi bort fast eiendom. Dette totalforbudet er nå opphevet. Man kan imidlertid ikke gi bort gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet, opplyser Torgeir Haslestad.
– I praksis vil verdier på mellom 10 og 20 prosent av den samlede formuen i det uskiftede boet være i faresonen, supplerer Incedursun.
Hun legger til at det uansett vil være vanskelig å gi bort fast eiendom med mindre man sitter i et uskiftet bo med store verdier, og der fast eiendom utgjør en beskjeden del av totalen.
– Hvis den totale verdien i boet er tolv millioner kroner, kan du gi bort en hytte som er verdt én million. Hvis verdien i boet derimot er fire millioner kroner, vil en slik gave ikke være «innafor», forklarer Nordeas forbrukerøkonom.
Nye regler for vitner
I den gamle arveloven het det at vitner måtte signere et testament på samme tid.
– Kravet om signatur fra to vitner gjelder ennå, men de trenger ikke å være på samme sted til samme tid. Vitnene kan bevitne underskriften din og signere testamentet hver for seg, sier Incedursun.
Ingen endring for samboere
Den nye arveloven gir ikke samboere bedre rettigheter enn det de har i dag. Derfor er det fortsatt viktig at samboere oppretter testament hvis de vil arve hverandre, understreker ekspertene.
De fremhever også at den nye arveloven er ført i et språk som gjør den lettere å lese enn den gamle.
– Den gamle loven var skrevet på en måte som mange syntes var vanskelig å forstå. Det er bra at det blir lettere å sette seg inn i bestemmelsene i arveloven, sier Torgeir Haslestad.
Sist oppdatert: