Dobbel risiko med gamle varmtvannsberedere
Varmtvannsberederne i blokka kan føre til både brann- og vannskader. Slik kan styret og beboerne forebygge.
Et elektrisk apparat som inneholder masse vann? Statistikken over brannskader og vannskader forteller oss at akkurat det kan være en dårlig kombinasjon.
I 2020 var det over 1 800 boligbranner i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå. Cirka 40 prosent av brannene oppstod i det elektriske anlegget eller i apparater som går på strøm. Når det gjelder vannskader, ble det registrert over 44 000 i årene fra 2016 til 2020, ifølge Finans Norge. Det gir et snitt på 8 800 skader per år.
Kan bli varmgang og branntilløp
– Produsentene av varmtvannsberedere følger regelverket og gjør det de kan for å lage trygge produkter. Likevel avdekker el-kontroller mange feil på både nye og gamle beredere, sier teknisk direktør Jon-Steinar Hanstad i Nelfo.
Forklaringen er at varmtvannsberederen trekker mye strøm over tid. Det gir stor belastning på ledninger, stikkontakter, støpsler og koblingspunkter. Til slutt kan det føre til varmgang og i verste fall branntilløp.
– Komponenter eldes og går til slutt i stykker. Det gjelder uansett om de håndterer strøm eller vann, konstaterer el-eksperten.
Små drypp blir stor lekkasje
Når en bereder lekker vann, er det sjelden snakk om et totalhavari. De fleste skadene skyldes små drypp som ikke blir oppdaget før de har trengt inn i og fått godgjøre seg en stund i gulvet eller veggen, opplyser fagsjef Are Skaar Nielsen i Rørentreprenørene Norge.
– Da kan en liten lekkasje bli til en stor skade. I verste fall kan problemet spre seg til leiligheten under, konstaterer han og peker på rørkoblingene, varmeelementet og sikkerhetsventilen som de mest utsatte delene på en varmtvannsbereder.
Hvis boligselskapet har varmtvannsberedere på «fellesen», skal disse stå i et teknisk rom med sluk i gulvet. Det minimerer risikoen for skade.
– Berederen skal dessuten sjekkes i den årlige internkontrollen. Den er et viktig skadeforebyggende tiltak, slår Nielsen fast.
Glemmer å sjekke berederen
Regelverket sier ikke noe om kontroll av varmtvannsberedere i de enkelte boenhetene. Det gir grunn til bekymring, spesielt hvis berederne er plassert under kjøkkenbenken, mener Nielsen.
– Hvis berederen står på badet, vil vannet fra en lekkasje renne ned i sluket. Men på kjøkkenet kan det trenge inn i gulv og vegger og forårsake stor skade, sier han.
Ekspertene er enige om at manglende ettersyn av privateide beredere er et problem i mange borettslag og sameier.
– Som det heter: Ute av øye, ute av sinn. Det er fort gjort å glemme at det befinner seg en bereder under benken. Og selv om man husker at den bør sjekkes, kan det være vanskelig å komme til bak søppelspann, vaskemidler og alt det andre folk har under vasken, mener Nielsen.
Han advarer spesielt om beredere som har tank av jern. Det er vanlig på eldre produkter.
– Vi vet hva som skjer med jern som er i kontakt med vann over tid. Det ruster.
Tiltak som forebygger brann i berederen
Styret skal sørge for at den årlige sjekken av fellesinstallasjoner blir gjennomført. I tillegg kan styret be beboerne om å
* legge hånden på støpselet og stikkontakten. Er de unormalt varme?
* se etter skader. Trekk støpselet ut av kontakten og se om det er misfarget eller har svimerker. Det er tegn på brannfare.
* kontrollere tilkoblingene på selve berederen. Er de brent eller misfarget? (Husk at strømmen på berederen må kobles fra før man fjerner dekselet over koblingene.)
* få utført en el-kontroll med termografering. Det gir en grundig kartlegging av tilstanden på hele det elektriske anlegget.
– Beboere som vil sikre berederen, bør få en elektriker til å koble den direkte til det elektriske anlegget med en bryter. Når støpslet og stikkontakten er fjernet, er risikoen for dårlig kontakt og varmgang betraktelig mindre, sier Hanstad.
Han forteller at direkte kobling er vanlig i de fleste nyere boliger. Men ifølge NEK 400 er dette ikke et krav hvis berederen har en effekt på under 1 500 watt.
– Likevel er det smart å få dette gjort uansett, understreker Jon-Steinar Hanstad.
Tiltak som forebygger lekkasje fra berederen
Styret skal ha en serviceavtale med rørlegger. VVS-installasjonene i fellesområdene skal kontrolleres hvert år. Beredere som er plassert i boenhetene bør sjekkes med jevne mellomrom.
– Se og kjenn etter. Er det tegn på lekkasje ved koblingene på berederen? Er det fukt på gulvet under berederen? Da må man tilkalle rørlegger og få undersøkt om lekkasjen har ført til større skader, sier Are Skaar Nielsen.
Anbefaler lekkasjestopper
Det beste tiltaket for å sikre seg mot vannskader, er en automatisk lekkasjestopper, også kalt vannstopper. Dette er enkelt sagt en liten dings som forebygger store skader.
– Lekkasjestopperen oppdager en lekkasje og stenger av vannet i boenheten før det rekker å gjøre skade. Boliger som er bygget etter 2010 skal ha lekkasjestopper i rom som har vanninstallasjoner, men som mangler sluk eller vanntett gulv, sier Nielsen.
Han understreker at lekkasjestopperen er et godt valg selv om boligen ikke omfattes av kravene. Her kan styret være pådriver og legge til rette for at beboerne får dette utstyret på plass, for eksempel ved å innhente et samlet tilbud fra en leverandør.
– For øvrig bør sameier og borettslag som har gamle varmtvannsberedere i boenhetene vurdere å skifte dem ut samlet. Når alle går sammen, blir det billigere for den enkelte. I tillegg blir hverdagen tryggere for både hver enkelt og fellesskapet, sier Nielsen.