Alt du bør vite om skjeggkre
Stadig flere får insekter i boligen, og det kan bli en stor og kostbar jobb å bli kvitt veggedyr, skjeggkre og andre kryp. Her er de du bør se spesielt opp for, ifølge produktsjef Andreas Økland Amundsen.
Kakerlakker, veggedyr, husbukk og borebiller er ubudne gjester. Likevel opplever stadig flere å få slike insekter i hus. Noen forsyner seg av boligen, andre lever av vertskapets blod, mens krypet som billedlig talt var på manges lepper i 2019 – skjeggkre – hovedsakelig er en psykisk plage å ha gående rundt seg.
Reiser med mennesker
De siste årene har spesielt veggedyr gjort seg sterkt gjeldende, ifølge Andreas Økland Amundsen.
– Disse små blodsugerne var nesten utryddet i Norge på 1950-tallet. De var på full fart tilbake en periode, ofte som blindpassasjerer i folks feriekofferter, men gjennom over et år med reiserestriksjoner har antall tilfeller gått ned, sier han.
I 2010 registrerte norske skadedyrbekjempere 604 forekomster av veggedyr i Norge, mens det fra 2016 til 2019 ble registrert rundt 3 000 tilfeller årlig. I 2020 sank imidlertid antall registrerte tilfeller med omtrent 34 prosent, viser tall fra Folkehelseinstituttet.
Kostbare kryp
Noen insekter, som kakerlakker, kan være relativt enkle å bli kvitt. Andre, for eksempel veggedyr, er nesten umulige å knekke uten hjelp av en profesjonell skadedyrbekjemper. Det kan bli dyrt.
– Det koster fort 30 000–50 000 kroner for full sanering av en bolig. Prosessen omfatter blant annet nedfrysing eller oppvarming av senger, klær og myke møbler, forklarer Andreas.
Han oppfordrer til å være ekstra påpasselig når man er på reise, og trekker frem tre gode tips for å unngå å dra med seg ubudne gjester hjem fra ferien:
- Oppbevar klærne i kofferten, og unngå å ha kofferten liggende åpen på gulvet
- Når du kommer hjem, er det smart å legge kofferter, vesker og klær i fryseboksen i et par dager.
- Vær på utkikk etter røde og kløende prikker på huden, samt dyr og ekskrementer (små sorte prikker) i kriker og kroker, særlig i sengen og madrassen, den første tiden etter hjemkomsten.
Skjeggkre
Skjeggkreet dukket første gang opp i Norge i 2013, og betegnes som en robust storebror til sølvkreet. Skjeggkreet har høyere toleranse for tørrere miljø enn sin “lillebror”, og kan derfor trives i hele huset.
Her til lands lever skjeggkre kun innendørs. De skjeggete insektene er så godt som altetende, og kan blant annet spise på tapet, papir og støv.
– Etter at skadedyrbekjempere kunne ta i bruk forgiftet åte, stiller man mye sterkere i kampen mot kreene enn tidligere. Nå blir man enten helt kvitt de eller får redusert bestanden betraktelig, sier Andreas.
Heldigvis er ikke skjeggkreene farlige, og normalt gjør de ikke skade, selv om de kan spise cellulose. De kan likevel oppleves som ekle og ubehagelige.
– Det antas at skjeggkreene kan komme inn i boligen via hjemmesteder i pappesker og bygningsmaterialer. Personlig har jeg derfor nå en rutine på at alt som kommer inn i boligen med pappesker pakkes ut omgående og at pappesken går i kildesorteringen ute med en gang, sier Andreas.
Veggedyr suger blod om natten
Veggedyr ble nesten utryddet i Norge på 50-tallet, men nå er de igjen på full fart inn i norske hjem.
– Det siste året har antall veggedyrbekjempelser sunket som følge av mindre reising. Likevel er det fortsatt et betydelig problem, og skadedyret lå i fjor på tredjeplass på Folkehelseinstituttets statistikk over skadedyrbekjempelser. Dette viser tydelig at det er viktig å ikke ta for lett på problemet, selv om ferien tilbringes i Norge, sier markeds- og kommunikasjonsansvarlig Inger Kringlebotten i Norsk Hussopp Forsikring.
Voksne dyr er 4-5 mm lange og 3 mm brede. Etter å ha sugd blod, svulmer veggedyret opp og får en mørkere farge. Veggedyr er rødbrune og har en oval og flat kroppsform. De kan legge 1–5 egg per dag, og i løpet av livet legger en hunn 200-500 egg som limes til underlaget på gjemmestedene. Det tar rundt 10 døgn for eggene klekkes.
Nymfene må suge blod minst en gang i hvert av sine fem utviklingsstadier, men etter det kan veggedyrene klare seg lenge uten mat. Temperaturer rundt frysepunktet dreper nymfer og voksne dyr etter noen døgn, men egg klarer seg i over 30 døgn. Veggedyr liker heller ikke for høy temperatur. Mange dør ved 37 grader, mens 45 grader er maks.
Insektene suger blod om natten gjennom hud som ikke er dekket til. Etter 3–12 minutter trekker det seg tilbake til gjemmestedet for å fordøye, skifte hud, legge egg eller avlegge de karakteristiske blanke, brunsvarte ekskrementene. Hvis det har tilgang til blod, spiser veggedyret gjerne hver dag eller med noen få dagers mellomrom.
Noen mennesker får kraftige merker som klør, andre merker ingenting til veggedyrets bitt. Tiden det tar før reaksjonen kommer, varierer også.
– En gjennomsnittlig veggedyrbekjempelse koster mellom 30-50 000 kroner. Noen saker er billigere, mens andre tilfeller koster langt mer, sier Kringlebotten og fortsetter:
– Veggedyr er utfordrende å bli kvitt, fordi de er flinke til å gjemme seg samtidig som de formerer seg fort. I tillegg er de motstandsdyktige mot insektgifter. Problemet forsvinner ikke uten at det gjøres tiltak, og rengjøring og hygiene har svært liten eller ingen effekt. Vi anbefaler folk å melde fra så fort de får mistanke.
Husbukk – lang livssyklus
Husbukken er en avlang, relativt stor bille med lange antenner. Den er utbredt flere steder i Sør-Norge, hvor den er tilknyttet bebyggelse hovedsakelig i Telemark og Agder-fylkene. De finnes også innerst i Sognefjorden og langs flere fjorder på Møre. De er også observert andre steder i den sørlige landsdelen.
Husbukken lever av tørt trevirke fra bartre. Den kan spise splintved av furu og hele trestokker av gran. Livssyklusen er lang, og angrep utvikler deg derfor sakte.
– Husbukken er spesialisert på å leve av treverk og kan gjøre stor skade. Det er larvene som spiser og ødelegger treverket. De er vanskelige å oppdage fordi den lever i trematerialet. Flygehull i treverket er ofte det første synlige tegnet på angrep. Boremel som buler ut under treverket er et annet kjennetegn, forklarer Kringlebotten.
Husbukken bruker mellom 2 og 10 år fra egg til voksen bille, avhengig av fuktighet, temperatur og næringsinnhold i veden. De vokser raskest ved temperaturer mellom 20 og 30 grader og en fuktighet i veden på 15 til 28 prosent. Den liker best treverk som er under 20 år gammelt. Når temperaturen synker under 14 grader, avtar larvenes vekst.
Stokkmaur – Norges største maur
Stokkmaur finnes over hele Norge, og den er en av få insektarter som kan gjøre skade på bygninger. Det skjer når den graver ut tre eller isolasjonsmateriale for å lage reir. Den spiser imidlertid vanligvis utenfor huset.
– Stokkmauren spiser ikke treverket, men gjør skade på treverket når den gnager ut ganger og rom for å lage reir, påpeker Kringlebotten.
Til forskjell fra skogsmaur, som har et tofarget hode, har stokkmauren helt svart hode. Den er også Norges største, og kan bli opptil 18 mm lang. Vanligvis er de som regel mellom 5 og 14 mm.
– De trives best på varme steder, og trekker derfor mot hus og hytter hvor de gjerne holder til ved varmekabler, kjøleskapsmotorer, panelovner og lignende.
Flygemaur er hanner og unge dronninger, som kan forekomme i store svermer på forsommeren. Hannene dør etter paringen, mens de unge dronningene klipper av seg vingene og prøver å starte et nytt samfunn.
De få som lykkes, bruker 7 til 10 år på å etablere et samfunn som produserer både hanner og dronninger. Et slikt samfunn kan eksistere i mange år og utvides med flere reir i løpet av vår eller tidlig sommer. Et samfunn kan ha inntil 13 reir.
Har du et stokkmaurangrep i huset, vil det mest sannsynlig være en konstant trafikk av maur inne i eller inn mot huset. Forekomst av store mengder vingete maur på forsommeren, eller maur innendørs på senvinteren, er også et tegn på angrep.
– Et angrep starter ofte i fukt- eller råteskadet treverk, men stokkmauren kan også angripe friskt tremateriale og annet isolasjonsmateriale, for eksempel isopor. Skaden er gjerne i et begrenset område, sier Kringlebotten.
Stripet borebille – kan gjøre stor skade
Stripet borebille er også kjent under lokale navn som mitt, mott og mår. De sirkelrunde, 1–2 mm store hullene de lager i møbler og treverk er nok mer kjent enn billen selv. Disse hullene er oftest spor etter tidligere angrep, hvor voksne biller har gnaget seg ut. Under enkelte forhold kan stripet borebille gjør stor skade på treverk.
– De angriper de fleste typer treverk, både gammelt og nytt. Den angriper ikke impregnert treverk.Ved aktive angrep kan man se små hauger med fint, lyst mel. Melet er gjerne synlig på sensommeren når larven gnager flygehull, forteller Kringlebotten.
Larvene til billen er gjemt inne i veden og er derfor ikke et vanlig syn. De er hvite, krumbøyde og 5-6 mm lange rett før forpupping.
– Larvene er avhengig av forhøyet fuktnivå, så for å unngå stripet borebille bør man først og fremst holde huset tørt og unngå fuktskader.
Tysk kakerlakk – aktiv om natten
Denne kakerlakken regnes som et alvorlig skadedyr, og er den viktigste kakerlakkarten når det gjelder skadeverk. Den har vinger som kan brukes til glideflukt, og voksne dyr er lysebrune til gulbrune og cirka 1 til 1,6 cm lange.
– Kakerlakker er veldig mobile insekter, som kan spre seg fra boenhet til boenhet. De krabber gjennom åpninger og kanaler som rør, sprekker og ventilasjonsanlegg, sier Kringlebotten.
Tysk kakerlakk er innført fra tropiske strøk til Norge. Den kan kjennes igjen på de to svarte langsgående stripene på halsskjoldet. Den har et stort antall egg per eggkapsel, og livssyklusen fra egg til voksen går raskt unna. Eggkapselen er lys brun og 8 mm lang, 3 mm bred og svakt buet. Livssyklusen har tre stadier: egg, nymfe og voksen.
– I noen tilfeller følger de med i emballasjen når man har bestilt varer fra utlandet, men ofte har de fulgt med i bagasjen når vi har vært på ferie. Det kan være vanskelig å bli kvitt dem, så det beste er å unngå å få dem inn i utgangspunktet. Pass på kofferten når du er på ferie, og ta gjerne en sjekk når du pakker ut. I tillegg er det viktig å holde det rent hjemme.
Hanner lever i 90-140 dager, mens hunnene lever i 140–280 dager, avhengig av temperatur, luftfuktighet og tilgang på mat og vann. De trives best ved 30 grader.
Tysk kakerlakk er altetende og aktiv om natten. På dagen gjemmer de seg i sprekker, og inne i maskiner der det er mørkt. Ser du en kakerlakk, tyder det på at du er vertskap for en stor bestand.
– Kakerlakker gjør ingen skade på bygninger, men det er likevel et insekt vi bør unngå å ha i hus. De kan flytte seg raskt mellom badet, søpla og kjøkkenbenken, og bringer dermed en hygienisk risiko og en smitterisiko, avslutter Kringlebotten.
Les mer om skadedyr på Folkehelseinstituttet.no, Norsk Hussopp Forsikring og HelseNorge.no