Du trenger en bufferkonto
Hvor stor må den være – og hvordan kan du spare? Økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim har svarene.
– Det er alltid lurt å ha penger i bakhånd. Da er du i stand til å håndtere uforutsette utgifter som ellers kan sette deg i en vanskelig situasjon. En bufferkonto demper privatøkonomiske «sjokk» – og den bør være første prioritet. Inntil bufferkontoen er på plass, bør du glemme BSU, fond og andre spareformer, sier Hallgeir Kvadsheim.
De siste årene har vist oss hvor viktig det er å ha en slik reserve, påpeker økonomieksperten. Han viser blant annet til strømprisene, som skjøt i været sommeren 2022. I tillegg kommer den generelle prisøkningen som vi har sett det siste året, blant annet på mat og lån.
– Og under pandemien var det mange som måtte tære på oppsparte midler fordi de ble permittert eller mistet jobben, sier Kvadsheim.
Sparte under pandemien, men så ...
Apropos pandemien: Mange fikk mer å rutte med i denne perioden. Som følge av lukkede restauranter, stengte grenser og mer hjemmeliv, bugnet sparekontoene.
– Men det har endret seg det siste året. Utover høsten 2022 ble folks spareevne kraftig redusert. I fjerde kvartal var den såkalte spareraten negativ. Det er svært sjeldent, sier Kvadsheim.
«Ville du klart en uventet utgift på 19 000 kroner», spurte Statistisk sentralbyrå i sin årlige levekårsundersøkelse. «Nei», svarte 21 prosent av de spurte. Det tilsvarer mer enn 900 000 personer.
– Disse ville blitt nødt til å ta opp lån, få hjelp fra andre eller selge eiendeler hvis de hadde fått en stor uventet utgift i fanget. SSB-undersøkelsen ble gjennomført før den høye inflasjonen og strømkrisen traff med full styrke i 2022. I en ferskere, men mindre spørreundersøkelse – utført av Norstat på vegne av Santander – svarer 30 prosent at økonomien deres ikke tåler uforutsette utgifter, sier Kvadsheim.
Én uventet utgift kan velte lasset
I TV-programmet «Luksusfellen» hjelper Kvadsheim folk som har gått på en privatøkonomisk smell. Som regel startet problemene med én stor og uventet utgift.
– Ofte er utgangspunktet at lønnen blir brukt hver måned – på faste utgifter, bolig, ferier, uteliv og impulskjøp. Svært lite eller ingenting blir spart. Når så regningen fra bilverkstedet, tannlegen eller veterinæren kommer – eller når vaskemaskinen ryker og et vindu må skiftes – tyr mange til kredittkort eller forbrukslån. Så viser det seg at de ikke klarer å tilpasse forbruket og sette av penger til dette ekstralånet, sier Kvadsheim.
Tvungen sparing funker
Så en bufferkonto er altså smart. Vel og bra. Men hvordan skal du kunne spare penger hvis kontoen stort sett alltid er tom før neste lønning? Kvadsheims råd er å starte i det små.
Mikrospar: Hver gang du trekker kortet i butikken, går én, fem eller ti kroner rett inn på bufferkontoen.
Autospar: Overfør for eksempel 500 kroner fra brukskontoen til bufferkontoen dagen etter at du får lønn.
– En del har det så trangt at de ikke klarer å spare. Men veldig mange har ok økonomi til tross for økte levekostnader. Jeg vil hevde at de fleste kan sette av litt penger hver måned uten at det fører til større endringer i hverdagen. Forskjellen blir imidlertid stor den dagen noe skjer – og du har penger til rådighet, sier Kvadsheim.
Hvis du i tillegg kan sette av litt av feriepengene når de kommer – og hvis du får penger igjen på skatten – da kan sparekontoen gjøre et ordentlig byks.
Sjekk sparerenten i andre banker
Du kan også bruke rammelånet som bufferkonto, eller betale ned ekstra på boliglånet. Men vær oppmerksom på at det kan bli vanskelig å spare opp bufferen når pengene er bakt inn i lånet. En egen sparekonto gir bedre oversikt og kan gi mer motivasjon, mener Kvadsheim.
Han legger til at du ikke trenger å være trofast mot dagligbanken din. Finansportalen.no gir oversikt over sparekontoene med best rente. De beste sparekontoene kan konkurrere med de laveste boligrentene.
Hvor stor skal bufferkontoen være?
Enkelte forbrukerøkonomer råder deg til å sette av to til tre månedslønner. For noen er det litt mye, mener Kvadsheim. Han har ingen fasit på hvor stor bufferkontoen bør være.
– Som regel blir de uforutsette utgiftene større jo mer vi eier. Er du singel, bor i leilighet og ikke har bil eller hytte, kan én netto månedslønn være nok. En familie med hus, hytte og et par biler, bør ha minst to månedslønner tilgjengelig, sier han.
Kvadsheim gir disse eksemplene på hvordan bufferkontoen bør være tilpasset livssituasjonen:
Student: Du trenger ikke – og har trolig heller ikke råd til å bygge opp en buffer tilsvarende en vanlig månedslønn. 5 000 kroner bør holde.
– Husk også at mange uforutsette utgifter kan dekkes av forsikringer. De viktigste er innbo-, reise- og bilforsikring, sier Kvadsheim.
Par med barn og bolig: Ifølge SSB er den årlige medianinntekten for et par 700 000 kroner per år etter skatt. Det tilsvarer cirka 58 000 kroner i måneden. Bufferkontoen bør være på omtrent 50 000 kroner.
Eneforsørger: Bufferen bør naturlig nok være lavere enn for paret i eksempelet over. Et forslag til beløp kan være 20 000–25 000 kroner.
Andre faktorer som påvirker bufferkontoen
Bufferkontoen bør altså gjenspeile det du eier. I tillegg er det smart å ta hensyn til alderen på eiendelene dine. Hvis du flyttet inn i boligen for ti år siden og samtidig kjøpte mye av hvitevarene, kan det hende at de ryker eller må byttes ut omtrent samtidig av andre grunner, påpeker Kvadsheim.
– Hvordan du bor, har også betydning. I borettslag og sameier blir løpende vedlikehold av bygget dekket av fellesutgiftene, som blir fordelt på beboerne. Hvis du bor i en enebolig, må du stå for alt selv, og bufferkontoen bør gjenspeile dette, sier Kvadsheim.
Sist oppdatert: