God ergonomi er lønnsomt
Det er mange vonde kropper i arbeidslivet. Forebygging er både god personalpolitikk og bra for bunnlinjen.
Som leder bør du bite deg merke i følgende:
- Muskel- og skjelettplager og psykiske plager er de vanligste selvrapporterte arbeidsrelaterte helseproblemene i befolkningen.
- De står også for majoriteten av sykefraværet og uførheten.
- Om lag sju av ti sysselsatte oppgir å ha hatt muskel- og skjelettplager den siste måneden.
- Andelen sysselsatte med arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager er 38 prosent; dvs. rundt 970.000 rammes av dette i større eller mindre grad.
- Hele 39% av langtidsfraværet over 16 dager skyldes denne typen helseplager.
I følge FHIs folkehelserapport koster muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager det norske samfunnet mer enn 255 milliarder hvert år.
– Dette er store tall som forteller oss at muskel- og skjelettplager er kostbart – enten vi legger helse eller økonomi til grunn. Det er åpenbart at forebyggende arbeid både er god personalpolitikk og godt for økonomien i bedriften sier Petter Hole i Gjensidige.
Sykefravær koster 17 000 ekstra i uken
Hole drøfter ofte sykefravær med sine forsikringskunder i næringslivet. Ett spørsmål er hvor mye sykefravær egentlig koster.
– Ifølge en beregning utført av Sintef for NHO i 2020, medfører én ukes sykefravær en merkostnad på cirka 17 000 kroner. Det dreier seg blant annet om produksjonstap, lønn til vikarer og overtid for andre ansatte. Dette kommer i tillegg til de faste utgiftene, som lønn til den sykmeldte i opptil 16 dager, forsikringer og pensjonsinnbetalinger, sier Hole.
– Ifølge NAV er muskel- og skjelettskader alene årsak til nesten tre millioner tapte dagsverk hvert år. Da skjønner vi at sykefravær koster næringslivet enorme beløp, og at det er lønnsomt å forebygge, legger han til.
Muskel- og skjelettplager finnes i alle yrkesgrupper, men noen er særlig utsatt:
- barnehage- og skoleassistenter
- bygge- og anleggsarbeidere
- frisører
- mekanikere og operatører i industrien
- pleie- og omsorgsarbeidere
- renholdere
- sjåfører
God ergonomi forebygger muskel- og skjelettplager
Når vi snakker om forebygging av muskel- og skjelettplager, vil mye dreie seg om ergonomi. Ergonomi handler om å tilpasse arbeidsmiljøet og arbeidsoppgaven til personen som skal utføre den.
– Tunge løft eller ugunstig arbeidsstilling er hverdagen for mange. Det er viktig å kartlegge risikoen ved ulike arbeidsoppgaver og få på plass tilhørende tiltak for å forebygge muskel- og skjelettplager. Er det andre måter å utføre oppgaven på, finnes det teknisk utstyr som kan benyttes eller andre løsninger som kan fjerne eller redusere risikoen? Dette er viktige i det forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. , sier sjefsingeniør Anne Sørum i Arbeidstilsynet.
Hva skal det forebyggende arbeidet bestå av – rent konkret? Det vil variere fra virksomhet til virksomhet – og ofte mellom avdelinger i den enkelte bedrift. Ulike gruppe arbeidstakere har sine spesifikke utfordringer. Det avgjørende er at dere planlegger og organiserer arbeidet på en god måte og jobber systematisk, kunnskapsbasert og kontinuerlig. Det må også nevnes at bedriftshelsetjenesten er en viktig resurs for virksomhetene i det forebyggende arbeidet med helse, miljø og sikkerhet påpeker Sørum.
Prosessen består av flere trinn:
- Kartlegging av farer/risiko
- Vurdering av samlet risiko
- Innføring/gjennomføring av tiltak
1. Kartlegg risiko
Oppgave: Avdekk arbeidsoppgaver som kan gi risiko for muskel- og skjelettplager. Jobbes det mye stående, på knær eller på huk? Er det mye stillesitting og repeterende bevegelser? Lange økter? Arbeidstid og arbeidstidsordninger?
Er det mye tungt verktøy involvert? Bruker de ansatte utstyr som gir vibrasjoner?
2. Vurder samlet risiko
Oppgave: Gå grundig gjennom resultatet av kartleggingen. Er risikoen for skader akseptabel eller stor?
– Arbeidsoperasjoner eller -forhold kan være akseptable hver for seg, men de kan samlet medføre risiko. Dessuten har ulike kropper ulike grenser. For eksempel kan gravide, unge eller arbeidstakere som allerede har en helseplage fra før trenge spesiell tilrettelegging, sier Sørum.
3. Gjennomfør tiltak som reduserer risikoen
En rekke tiltak kan bidra til bedre ergonomi:
- Arbeidet er organisert og planlagt slik at det blir mer variert og reduserer tidspresset.
- Arbeidsplassen (lokaler og utstyr) er utformet slik at den er tilpasset den ansatte og oppgaven som skal utføres
- God og jevnlig opplæring, inkludert rutiner for informasjon og medvirkning
- Tydelig fordeling av ansvar og roller
– Hvis tiltakene ikke reduserer risikoen tilstrekkelig, må arbeidsgiveren sette grenser for hvor lenge en ansatt kan jobbe med en oppgave eller et verktøy, sier Sørum.
Hun forteller om et firma som merket vibrerende verktøy med farget teip. Rød betød at de ansatte kunne bruke verktøyet i maks 20 minutter, gul farge åpnet for bruk i opptil 1,5 time og grønn betød ubegrenset bruk.
– Et enkelt og smart tiltak, konkluderer sjefsingeniøren. Hun understreker at arbeidet med forebygging skal pågå kontinuerlig. Tiltak må justeres når den løpende eller sykliske kartleggingen og risikovurderingen viser at det er nødvendig.
Arbeidstilsynet gir mange pålegg etter tilsyn
Når Arbeidstilsynet er på tilsyn, etterspør de blant annet dokumentasjon på at bedriften har kartlagt, planlagt og gjennomført tiltak mot muskel- og skjelettplager. Dette mangler eller er mangelfullt i mange bedrifter. I 2023 ble det påvist svakheter ved risikovurderingen, tiltak eller informasjon/opplæring i over 80 prosent av tilsynene.
– Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at arbeidsmiljøet i virksomheten er fullt forsvarlig. Som leder er du imidlertid ikke alene om denne oppgaven. Det er viktig å bruke gode hjelpere, som f.eks. bedriftshelsetjenesten understreker Sørum.
Bedriftshelsetjenesten kan bidra i det forebyggende arbeidet. I tillegg er det viktig å involvere ansatte, verneombud og tillitsvalgte. De kjenner arbeidsforholdene godt. I byggeprosjekter skal også byggherren vurdere risiko knyttet til ergonomiske forhold – og beskrive spesifikke tiltak i SHA-planen.
Forsikringen kan hjelpe ansatte tilbake i jobb
Yrkesskadeforsikring er påbudt. Den dekker imidlertid bare visse sykdommer i hender og armer, som vibrasjonsskader. Andre muskel- og skjelettplager i nakke, skuldre, rygg og bein er unntatt.
– Men mange bedrifter har kjøpt behandlingsforsikring. I Gjensidige dekker den utredning, behandling eller operasjon innen ti virkedager. Målet er å unngå at muskel- og skjelettplagene setter seg i kroppen og fører til sykefravær, sier Petter Hole.
Som arbeidsgiver har du plikt til å følge opp sykmeldte arbeidstakere. Men det kan være vanskelig å vite hvordan du kan hjelpe. Bedriftskunder som har personalforsikring, uførepensjon eller pensjonssparing i Gjensidige har tilgang til tjenesten «Tilbake på jobb». Den kan tas i bruk etter tre ukers sykmelding
– Problemer er ofte sammensatte. Derfor er vi opptatt av å se hele mennesket. Målet er å legge til rette for at folk kan komme tilbake i jobb selv om de har helseplager, sier Hole.
Man kan få hjelp i sykefraværsarbeidet fra Bedriftshelestjenesten din og NAV. Det er viktig å ikke glemme at medarbeiderne er en god ressurs i arbeidet med å finne fram til tiltak som hever kvaliteten til bedriftenes arbeidsmiljø. Her kan «verktøyet» i En bra dag på jobb fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt hjelpe dere i gang.
Verktøyet er basert på forskning og tilpasset ulike bransjer slik at dere enkelt kan komme i gang med arbeidet.
Regler og råd om ergonomi og skadeforebygging:
- Forskrift om utførelse av arbeid
- Ergonomiportalen: Nettsted for ergonomi og arbeidsmiljø.
- Arbeidstilsynets temaside om ergonomi
- Arbeidstilsynets temaside om muskel- og skjelettplager
- Arbeidsmiljøportalen: Kunnskap og verktøy for blant annet bygg og anlegg.
- En bra dag på jobb: Gratis verktøy for bedre arbeidsmiljø.
- Ergo: App med praktiske tips og råd for ansatte i entreprenørbransjen – aktuell også for andre yrkesgrupper. Utviklet av Vassbakk & Stol. Les mer om Ergo.
Sist oppdatert: