Helseskadelig støy kan planlegges bort
Hørselsskader er et problem i anleggsbransjen. Verktøyet «Støy i BIM» kan redusere støybelastningen for en gruppe som ellers kan gå under radaren.
Nettbrettet viser en 3D-modell av byggegropa. Bildet er kjent for alle som bruker BIM, men ett element er kommet til: Anleggsmaskiner og støyende verktøy er omsluttet av en slags boble. Den illustrerer lydnivået og rekkevidden på støyen fra utstyret som skal brukes på dette stadiet i arbeidet.
Verktøyet heter Støy i BIM, og formålet er som navnet tilsier: Gjennom en visualisering av støykilder som kan være helseskadelige, vil prosjekterende og anleggsledere kunne ta hensyn til denne faktoren i logistikken på byggeplassen.
– Dermed kan arbeidet koordineres slik at det for eksempel bli utført når færrest mulig blir berørt. Det blir også enklere å få på plass støyreduserende tiltak som støyvoller, skjermer, alternativt utstyr eller metoder, forklarer prosjektdirektør Ola Dalen i Multiconsult.
Det er NORCE, Multiconsult og Skanska som har utviklet Støy i BIM. Inkluderende arbeidsliv (IA) har finansiert prosjektet og deltatt i styringsgruppen. Bakteppet er utfordringen med støy og risiko for hørselsskader i bygg og anlegg.
26 prosent er utsatt for helseskadelig støy
26 prosent av de ansatte i anleggsbransjen er utsatt for støy som kan medføre nedsatt hørsel og øresus, ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). En stor andel er personer som ikke er direkte involvert i det støyende arbeidet.
Støy kan også hindre verbal kommunikasjon på arbeidsplassen, påvirke oppmerksomheten til de ansatte og overdøve fare- og varselsignaler. Det øker risikoen for skader og ulykker.
– I Norge har vi rutiner for vern av personer som bruker støyende verktøy og maskiner. I tillegg bruker vi store ressurser på å beskytte tredjepart, altså folk som oppholder seg utenfor selve anleggsområdet. Men de som befinner seg i midten får mindre oppmerksomhet. Støy i BIM er først og fremst laget med tanke på denne gruppen, som vi kan omtale som andrepart, sier Dalen.
Lovverket stiller samme krav til støysikring av alle som er berørt. Men det kan være vanskelig å få oversikt over dem som oppholder seg i nærheten av støyen, men som ikke er årsak til den. I praksis blir denne gruppen ofte nedprioritert, mener Dalen.
Vil løfte opp støyproblematikk
Det er to grunner til at Inkluderende arbeidsliv (IA) finansierer Støy i BIM, forteller programleder Knut Aaneland i bransjeprogrammet for bygg og anlegg.
– For det første vil vi bidra til kunnskap og konkrete tiltak som kan redusere skaderisikoen i byggegropa. For det andre vil vi bidra til at byggherrer, prosjekterende og entreprenører blir mer oppmerksomme på problemstillingen og setter den på agendaen tidlig i prosjekteringen. På sikt er målet at konkrete støysikringstiltak skal inn i kravspesifikasjonene, sier han.
I dag inneholder ikke disse krav om støysikring av bygge- og anleggsarbeidere utover de generelle lovkravene.
– Det er liten vilje til å innføre tiltak som ikke er nevnt i kravspesifikasjonen. Dermed forsvinner problemstillingen lett under radaren, sier Aaneland.
Han forteller at virksomheter som vil ta i bruk Støy i BIM, kan ta kontakt med bransjeprogrammet for bygg og anlegg.
– Helse må bli like viktig som sikkerhet
Bygg- og anleggsbransjen bør bli like opptatt av H-en som S-i «HMS», mener Ola Dalen. Ifølge ham blir helse ofte nedprioritert.
– Helse omfatter i stor grad litt mer diffuse og langsiktige problemstillinger, mens sikkerhet ofte dreier seg om konkrete tiltak som skal forebygge ulykker og skader. Det er lettere å tallfeste og innføre konkrete tiltak mot sistnevnte. Men skader som bygger seg opp over tid er også svært kostbare, både for dem som rammes, for bedriftene og for samfunnet, påpeker prosjektdirektøren i Multiconsult.
Arbeid med arbeidsmiljøet må være systematisk
Petter Hole i Gjensidige har jobbet med arbeidsmiljø i 40 år. Han opplever at norske bedrifter i stor grad er opptatt av skadeforebygging, og viser til at mange bedrifter arbeider kontinuerlig for å bli bedre.
– Støy i BIM er et flott eksempel på at en skadeutsatt bransje tar tak i utfordringene, sier han og legger til at sykefravær og yrkesskader like fullt koster bedriftene og samfunnet flere titalls milliarder kroner hvert år. I tillegg betaler enkeltpersoner en høy pris, sier Hole.
Både hørselstap og øresus kan medføre psykiske belastninger. Hørselstap kan føre til sosial isolasjon, gi vansker i jobb og fritid og påvirke livskvaliteten. Nedsatt hørsel er også en risikofaktor for demens.
– Det forebyggende arbeidet må være kunnskapsbasert og systematisk. Ledelsen og de ansatte må sammen finne frem til tiltak, og vurdere og justere dem underveis. Bruk bedriftshelsetjenesten og verktøyene på En Bra Dag På Jobb eller Arbeidsmiljøportalen, som er tilpasset ulike bransjer, sier Hole – som har ett konkret råd:
– Velg støysvake modeller neste gang maskinparken skal fornyes!
Fakta om hørselsskader
- Hørseltap oppstår dersom støy har skadet sneglehuset i det indre øret.
- Langvarige kraftige støybelastninger over 80–85 dB, eller veldig høye kortvarige lydimpulser, kan gi varige hørselsskader.
- I bygg- og anleggsbransjen blir folk utsatt for støy fra blant annet arbeidsmaskiner, sprengningsarbeid, fundamentering og håndholdt verktøy.
Sist oppdatert: