Jobber du i et risikoyrke?
Antall arbeidsulykker gikk ned mellom 2021 og 2022, viser tall fra SSB. Men jobber du for eksempel innen transport og lagring, er du mer utsatt enn andre.
I 2022 ble det rapportert i underkant av 23 000 arbeidsulykker i Norge, noe som betyr en skaderisiko på 7,6 rapporterte skader per 1000 ansatte. Dette tilsvarer en nedgang på cirka 15 prosent siden 2015, viser tall fra SSB.
Overlege ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt, Hans Magne Gravseth, tror det kan være betydelig underrapportering knyttet til tallene, men mener statistikken viser en positiv tendens.
− Økt oppmerksomhet rundt helse, miljø og sikkerhet er trolig en av årsakene. I tillegg har det de siste årene vært en endring i næringsstrukturen. Det gjør at det i dag jobber færre mennesker i skadeutsatte yrker og næringer, sier Gravseth.
De mest utsatte næringsgruppene
SSB-tallene viser hvilke næringsgrupper som mest utsatt. Øverst på statistikken finner man offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring. Deretter følger transport og lagring, før elektrisitet, vann og renovasjon samt jordbruk, skogbruk og fiske.
− Det er viktig å påpeke at selvstendig næringsdrivende i liten grad tegner arbeidsskadeforsikring i folketrygden, og derfor ikke melder skader. Mange ansatte i primærnæringene er i denne gruppen, og det er derfor sannsynlig at ulykkesrisikoen er høyere enn tallene gir inntrykk av, sier Gravseth.
Store maskiner ofte involvert
Ifølge Gravseth er mange av ulykkene i arbeidslivet knyttet til avvikssituasjoner som vedlikehold og reparasjoner. Slikt arbeid gjøres ofte av personer som ikke jobber med utstyret eller maskinen til daglig. I tillegg er store kjøretøy involvert i mange av de alvorlige ulykkene, på tvers av næringsgruppene.
− Det er grunn til å tro at manglende risikovurdering og planlegging er blant de viktigste årsakene til mange av arbeidsulykkene i flere næringer, påpeker han.
Hva om du utsettes for en arbeidsulykke?
Produktsjef i Gjensidige, Dordi Tingvoldli, forklarer at du kan få støtte fra to hold ved en yrkesskade; fra den lovpålagte yrkesskadeforsikringen og fra det offentlige via NAV.
− Den vanlige yrkesskadeforsikringen gir erstatning for skader eller sykdom som oppstår på arbeidsplassen i arbeidstiden. I tillegg vil man i mange tilfeller ha rett til støtte fra NAV, i form av arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Hvor mye du får vil avhenge av mange faktorer, for eksempel av alvorlighetsgrad, inntekt og hvor gammel du er, forklarer Tingvoldli.
På NAV sine hjemmesider kan du lese mer om godkjent yrkesskade og hva NAV dekker.
Ikke alle er godt nok dekket
Uførhet kan bli en tung belastning, og dersom man er avhengig av inntekten sin mener Tingvoldli at flere burde sette seg inn i hva som dekkes av bedriftens ordninger.
− Enkelte yrkesgrupper er mer utsatte enn andre, og det er grunn til å være bevisst på hva som dekkes dersom man skulle være uheldig. Særlig må selvstendig næringsdrivende og frilansere være klar over at de selv må sørge for nødvendige forsikringer, presiserer Tingvoldli.
Har du forsikringene på plass?
Produktsjefen anbefaler alle å sette seg inn i om man har behov for ekstra forsikringer.
− En utvidet yrkesskadeforsikring dekker for eksempel skader på reise til og fra jobb, og varige mén etter småskader. En behandlingsforsikring gir ansatte rask utredning og behandling etter henvisning fra lege. I tillegg dekkes etterkontroll og rehabilitering, opplyser Tingvoldli.
Hun forklarer at behovet for ekstra yrkesskadeforsikring avhenger av hvilken type virksomhet man driver.
− Noen virksomheter kan være sårbare ved en eventuell ulykke, og derfor kan det ha stor økonomisk betydning å være ekstra dekket − både for virksomheten og den enkelte ansatte, avslutter produktsjefen.
Sist oppdatert: