Ekspertenes tips for å takle hersketeknikker på jobb
De fleste har blitt utsatt for hersketeknikker, ifølge HR-ekspert. Nå avslører hun hvordan du kan avdekke og håndtere de vanligste teknikkene.
En hersketeknikk er en gjentagende adferd brukt for å sosialt manipulere andre, for å selv skaffe seg makt eller innflytelse, ifølge HR-strateg innen ledelse, Camilla Ländin.
– De fleste av oss bruker hersketeknikker fra tid til annen uten å være klar over det selv. Andre bruker det derimot svært bevisst, noe vi blant annet ser i politiske debatter, sier Ländin.
Ifølge HR-strategen er usynliggjøring den vanligste hersketeknikken.
– Usynliggjøring kan være å ignorere en person, eller det hun eller han sier. Det kan være å stjele idéene deres, å avbryte eller å sette i gang med andre ting mens de prater, som å se på telefonen, gjespe eller bla i papirer, forklarer hun.
Se medarbeiderne dine
Det er flere ting både medarbeidere og ledere, kan gjøre for å ta tak i og «parkere» hersketeknikker på arbeidsplassen, ifølge Ländin.
– Som sjef bør du alltid forsøke å se alle medarbeiderne dine. Det er også viktig å ha tydelige møteregler. Til de som for eksempel opplever å bli usynliggjort, ville jeg anbefalt å være mer frempå i diskusjonen, sier Ländin, og legger til:
– Ser du at andre blir usynliggjort, kan du eksempelvis si: «Ja, det var jo det som Hilde foreslo».
Se en oversikt nederst i saken over det Ländin mener er de vanligste hersketeknikkene og hvordan de bør håndteres.
Bryter deg ned psykisk
Kristian Fjellskaalnes er psykolog hos Lian og Fjell Psykologtjenester. Han forteller at det fort kan få negative følger for den psykiske helsen vår å bli jevnlig utsatt for hersketeknikker:
– Mange vil kunne kjenne at de sitter igjen med uro, selvkritikk eller en dårlig følelse inne i seg. Resultatet av selvkritikken kan være en dårligere selvfølelse, og en påfølgende lavere tro på at man er en kompetent og bra person, forklarer han.
Fjellskaalnes legger til at enkelte er mer sårbare for slike teknikker enn andre.
– Konfliktskye mennesker, samt de som har vanskelig for å sette egne grenser, kan ha større problemer med å stå opp for seg selv i møte med hersketeknikker, sier psykologen, og legger til:
– Da kan det være fint å snakke om hendelsene med noen man stoler på, og å lufte observasjonene og reaksjonene man har, samt høre hva den andre tenker. Det er ikke alltid like enkelt å se ting klart når man står midt i det selv, da mange av teknikkene går ut på å gjøre oss usikre på egne vurderinger, sier Fjellskaalnes.
Nettbasert lavterskeltilbud
I henhold til arbeidsmiljøloven skal arbeidsgivere forhindre at arbeidstakere utsettes for ulike negative forhold av psykososial karakter, og sørge for at summen av ulike belastninger ikke blir for stor.
Anne Grethe Strandos, leder i Gjensidige, mener det er viktig at ledere er sitt ansvar bevist, og legger til at det også finnes digitale verktøy som kan hjelpe de ansatte med å mestre psykiske utfordringer på jobb.
– Gjensidige tilbyr i samarbeid med Eyr behandlingstilbudet Online mental helsehjelp som en del av behandlingsforsikringen.
Hun forklarer at ansatte gjennom tjenesten kan få psykologhjelp.
– De kan benytte seg av et digitalt selvhjelpsprogram bestående av artikler, øvelser og teknikker som hjelper med å takle utfordringer i kombinasjon med videosamtaler med psykolog, sier Strandos før hun legger til:
– For mange er terskelen for å be om hjelp høy. I tillegg er ikke alltid det offentlige tilbudet tilstrekkelig. Slike lavterskeltilbud vil dermed kunne være til stor hjelp for mange.
Dette er ifølge Camilla Ländin de vanligste hersketeknikkene:
- Nedverdigende eller latterliggjørende oppførsel
- Eksempel: «Lille venn, ...», le av noens seriøse forslag, «Men det skjønner du vel at …»
- Håndtering: Ikke le med, vent til vedkommende er ferdig og spør hva hen mener med "lille"?
- Projisering (å få skylden for å reagere)
- Eksempel: «Det pleier jo du også å gjøre», «Du høres så sint ut, må du være det?»
- Håndtering: Påpek at de bruker en hersketeknikk, ikke gå i angrep eller forvar.
- Relativisering
- Eksempel: «Tenk på de sultne barna i Afrika», «Vær glad det bare er et kutt og ikke hele armen».
- Håndtering: Påpek at du likefult har vondt, at du likevel ikke likte maten osv.
- Komplimentmetoden
- Eksempel: «Du som er så sterk kan vel bære kofferten for meg», «du skriver raskere enn meg, så da kan du skrive rapporten».
- Håndtering: Si takk for komplimentet, men at du ikke skal behøve å gjøre en gjentjeneste for å motta et kompliment.
- Janteloven
- Eksempel: Ingen i gruppen får utmerke seg, «du må ikke tro at du er noe».
- Håndtering: Utmerk deg likevel, oppmuntre andre til det samme, ikke bli provosert.
- Ta offerrollen
- Eksempel: «Jeg har veldig mye å gjøre», alltid synd på, å si imot oppfattes som slemt, vil ikke ta imot hjelp, skal alltid gjøre alt alene.
- Håndtering: Still krav, be personen være tydelig på hva hen trenger.
Sist oppdatert: