Elin Schjelderup og Håvard Paulsen.

Slik kan leder få medarbeidere med psykiske utfordringer raskere tilbake

Bedrifter taper store beløp og verdifull kompetanse på ansatte som går ut i «psykisk sykmelding». Leder må være oppmerksom på ulike behov hos den enkelte, mener ekspert.

Elin Schjelderup, fagsjef i Gjensidige.
Elin Schjelderup

Kompleks PTSD, en mer alvorlig grad av traumelidelse, har preget flere år av Elin Schjelderups liv. Når hun blir spurt om hva som hjalp henne tilbake til arbeidslivet, nøler hun ikke et sekund.

– Lederes holdninger og oppfølging av sykmeldte har helt avgjørende betydning for i hvilken grad medarbeideren klarer å returnere og fungere på arbeidsplassen eller ei. Måten folk i sårbare situasjoner behandles på kan være forskjellen på full produksjon med god trivsel og varig arbeidsuførhet.

– I ytterste konsekvens kan gode ledere redde liv, sier Schjelderup, som nå jobber som fagsjef for Google-markedsføring i Gjensidige.

Elin Schjelderup, fagsjef i Gjensidige.
Elin Schjelderup

Fullt mulig å fungere tross utfordringer

Hvert år koster sykefravær det norske samfunnet bortimot 70 milliarder kroner, ifølge SSB. I flere tilfeller er det helt unødvendig, mener Schjelderup.

– Å fungere godt i arbeidslivet med mer alvorlige psykiske helseskader kan være krevende, men det er fullt mulig. Hva har vært avgjørende for meg? En arbeidsplass med ledere som viser genuin empati for sine medarbeidere og en internkultur som oppleves trygg, inkluderende, positiv og støttende.
Det å få brukt kompetansen sin til meningsfullt arbeid, og å oppleve å bli verdsatt for sine personlige styrker, betyr enormt mye.

Hun peker ellers på fleksibel arbeidstid og mulighet for stillerom eller hjemmekontor ved behov som andre viktige bidragsytere til at hun har klart å returnere til fullt arbeid etter flere år som helt eller delvis sykmeldt.

– Det har også vært helt nødvendig å utarbeide gode mestringsstrategier for meg selv, forteller Elin. Med sterk arbeidsvilje, rette medisiner, spesialistbehandling og tett dialog med en støttende leder, er det gode muligheter for å prestere godt i arbeidslivet, selv med mer alvorlige psykiske helseskader.

 

Les også: Elin Schjelderup sine råd for hvordan du hjelper et medmenneske i personlig krise.

Mangelfull oppfølging kan koste dyrt

Håvard Paulsen, kommunikasjonsansvarlig i Fontenehus Norge.
Håvard Paulsen

Forskning viser at jo lenger en ansatt blir gående hjemme i 100 prosent sykmelding, jo større fare for en unødvendig lang og vanskelig retur til arbeidslivet. Schjelderup fremhever viktigheten av at nærmeste leder er tett på – spesielt i starten av sykmeldingsperioden.

Det er Håvard Paulsen, kommunikasjonsansvarlig i Fontenehus Norge, enig i. De to kom i kontakt via LinkedIn, gjennom sitt felles engasjement for oppfølging av psykisk sykmeldte og inkluderende arbeidsliv.

– Konsekvensene av mangelfull oppfølging kan være betydelige. Dette kan inkludere tapt arbeidsentusiasme, høyere sykefravær og økt risiko for arbeidsuførhet på lang sikt. Det kan også bidra til å forsterke stigmaet rundt psykisk helse på arbeidsplassen, sier Paulsen.

Fontenehusene er frivillige arbeidsfellesskap for mennesker som opplever psykiske helseproblemer. Arbeidet deres handler om å gi medlemmene muligheten til å utvikle seg, bygge selvtillit og selvfølelse, og lære ferdigheter som er nødvendige for deltakelse i arbeidslivet og samfunnet generelt.

– Felles for våre medlemmer er at de har opplevd vanskeligheter med å finne sin plass i samfunnet, spesielt når det gjelder deltakelse i arbeidslivet. Mange av dem har betydelig uutnyttet potensiale og talenter, i tillegg til et sterkt ønske om å bli inkludert og bidra til samfunnet.

Håvard Paulsen, kommunikasjonsansvarlig i Fontenehus Norge.
Håvard Paulsen

– Gir en følelse av ansvar og mestring

Hans Jørgen Monrad på jobb hos Kunnskapsdepartementet.
Hans Jørgen Monrad. Foto: Håvard Paulsen

Hans Jørgen Monrad deltar for tiden i et overgangsarbeid ved Kunnskapsdepartementet, via Fontenehuset. Han beskriver tilbudet som svært verdifullt for de som møter på psykiske utfordringer.

– I rollen min har jeg oppgaver knyttet til vedlikehold av kaffemaskiner, å holde minikjøkken ryddig med orden på kopper og annet samt sørge for at kopimaskinene er klare til bruk. Arbeidet gir en følelse av ansvar og mestring, som jeg verdsetter, forteller Monrad.

Fontenehuset tilbyr også en rekke sosiale aktiviteter, for eksempel onsdag- og søndagsmiddager.

– Du kommer og går som du vil, og velger selv hva du vil delta på og ikke. Mitt opphold ved Fontenehuset har vært utrolig positivt og givende. Jeg har virkelig dratt nytte at de varierte tilbudene de har tilgjengelige, sier Monrad.

Hans Jørgen Monrad på jobb hos Kunnskapsdepartementet.
Hans Jørgen Monrad. Foto: Håvard Paulsen

Slik bør leder opptre

Tilhørighet og mestring er kritiske elementer for å fremme god psykisk helse og arbeidsevne blant ansatte som opplever psykiske utfordringer, mener Håvard Paulsen.

– Mange arbeidsgivere famler nok litt når de skal møte og romme menneskene det gjelder. Årsakene til dette er sammensatt, men manglende kunnskap om psykisk helse, stigma rundt emnet. Mangel på ressurser og retningslinjer for å støtte ansatte med psykiske helseproblemer spiller nok også inn, sier han.

Paulsen råder ledere til å tilby støtte på en empatisk og respektfull måte.

– Å lytte uten å dømme og vise forståelse for den ansattes situasjon er avgjørende. Ledere kan bli svært betydningsfulle i en positiv arbeidskultur, ved å oppmuntre til åpenhet og skape et trygt og støttende arbeidsmiljø der ansatte føler seg komfortable med å dele sine utfordringer.

Ha en konkret plan for veien tilbake

Han oppfordrer også til å ha en konkret plan for ansattes vei tilbake, og påminner om at denne må tilpasses den enkelte ansatts behov og utfordringer.

– Dette kan inkludere tilpasninger i arbeidsoppgaver, arbeidstider eller arbeidsmiljø for å møte den ansattes nåværende kapasitet. Arbeidsgiver kan også bidra med nødvendig støtte for å komme seg til behandling og støttegrupper, sier Paulsen og tilføyer:

– Planen bør være fleksibel og evalueres jevnlig for å tilpasse seg den ansattes utvikling.

Den kommunikasjonsansvarlige mener det vies for mye oppmerksomhet mot behandlingsressurser og -tilbud i dagens samfunn. Selv tror han ikke at god helse skapes i helsevesenet.

– La oss si at to timer av uken til den sykmeldte går til psykologhjelp. De resterende timene blir vedkommende sittende hjemme uten å gjøre noe og graver seg lengre ned. Dagene må fylles med innhold, og her har arbeidsgiver og leder en viktig rolle.

Hvilke frukter kan bedriften høste?

Arbeidsgivere som investerer tid og krefter i å støtte ansatte med psykiske utfordringer kan høste flere fordeler, ifølge Paulsen. Dette kan inkludere:

  • Redusert sykefravær: Når ansatte føler seg støttet og i stand til å håndtere sine psykiske helseutfordringer, kan det bidra til at færre melder seg syke.
  • Økt produktivitet: Ansatte som opplever mestring og tilhørighet er ofte mer motiverte og produktive på jobben.
  • Bedre omdømme: Arbeidsgivere som viser engasjement for ansattes psykiske helse kan få et bedre omdømme som attraktive arbeidsplasser.
  • Reduserte rekrutterings- og opplæringskostnader: Å beholde erfarne ansatte er ofte mer kostnadseffektivt enn å rekruttere og opplære nye.
  • Bidrag til samfunnet: Arbeidsgivere som støtter ansattes psykiske helse bidrar til å redusere samfunnets byrde knyttet til psykiske helseproblemer, noe som har positive økonomiske og sosiale konsekvenser.

Sist oppdatert: