Lege og pasient.

Ventetidens prislapp: – Ingen tvil om at vi trenger dette tilbudet

Ragnar fikk nok av ventetiden i offentlig helsevesen. Hos privat klinikk ble han servert operasjonsdato en drøy uke senere.

I 2023 var gjennomsnittlig ventetid for operasjoner i det offentlige helsevesenet 73 dager, ifølge FHI. En økning på seks dager sammenliknet med året før. Vi må helt tilbake til 2015 for å se et like høyt nivå. 

Det fikk Ragnar Falck Paulsen føle på kroppen da han trengte behandling for hoften sin. 

– En leggskade jeg pådro meg som ung har ført til overbelastning av høyre ben og hofteparti gjennom flere år. Slitasjen har ikke gitt utslag i form av smerter, men under en skiferie i 2021 fikk jeg store problemer med å gå og bevege meg, forteller Paulsen. 

Problemene vedvarer, og tilbake fra ferie oppsøker han lege. Her får han beskjed om at operasjon ikke er nødvendig så lenge han ikke har smerter. 

– Etter «dytt» fra de rundt meg oppsøkte jeg en annen lege som møtte meg på en helt annen måte. Det ble besluttet at jeg skulle opereres, i håp om at dette ville gi meg mulighet til å fungere normalt i hverdagen igjen, sier Paulsen. 

Hørte aldri noe mer

På vei ut døren vet han ingenting om når eller hvor operasjonen skal finne sted, kun at han er satt på venteliste. Tiden går og går, men Paulsen hører ikke mer fra hverken legen eller sykehuset. 

– I en begravelse noen måneder senere traff jeg en bekjent, som jeg ikke hadde sett på en stund. Han utbrøt: «Ragnar, du kan jo ikke gå». Da bestemte jeg meg for å ta saken i egne hender. 

Han kontakter det private helseforetaket Aleris og ligger på operasjonsbordet en drøy uke senere. Et halvt år senere tar han den andre hoften òg. 

– Jeg må si jeg er sjeleglad for at private helseforetak finnes, og at det er de lureste pengene jeg noensinne har brukt. Det er ingen tvil om at vi trenger dette tilbudet. Når folk går rundt med store helseplager uten å få hjelpen de trenger, mener jeg det offentlige i større grad må kjøpe helsetjenester fra private institusjoner.

– Da vil man etter all sannsynlighet se en nedgang i sykefraværet og holde folk lenger i jobb, noe samfunnet nyter godt av, sier Paulsen, som selv har lang fartstid som advokat. 

Raskere behandling med forsikring

Nina Viten, produktutvikler i Gjensidige.
Julie Stendal

Han mener at bedrifter som tilbyr behandlingsforsikring for sine ansatte kan skilte med et stort gode, og dermed har et konkurransefortrinn i arbeidsmarkedet. Dessuten kan det spare bedriften for store summer, påminner Julie Stendal, produktvikler i Gjensidige. 

– Ansatte som sykemeldes koster bedriften masse. Sykelønn, kostnader for vikar, faste utgifter som arbeidsgiveravgift, forsikringer og pensjonsinnskudd er blant det som skal betales. Kommer den syke raskt til behandling, kan dette redusere fraværstiden, sier Stendal. 

Hun viser til Behandlingsforsikring Enkel, en rimeligere variant av tradisjonell behandlingsforsikring. Med denne er de ansatte garantert behandling i løpet av ti virkedager gjennom privat helsevesen. 

– Den ansatte «spleiser» på kostnaden med bedriften ved å betale en egenandel når en skade meldes. Egenandelen er på nivå med det du betaler i det offentlige, cirka 250 kroner. 

Nina Viten, produktutvikler i Gjensidige.
Julie Stendal

Dekker de fleste sykdommer

Når du skal kjøpe behandlingsforsikring for mindre enn fem ansatte, må det i utgangspunktet leveres helseerklæring for hver og en før forsikringen trer i kraft, forklarer Stendal.

– Kjøper du Enkel-varianten, slipper du å levere helseerklæring for de ansatte, sier hun. 

Behandlingsforsikring Enkel dekker hele sykdomsforløpet til de fleste sykdommer. 

– Men vær oppmerksom på at den har enkelte maksgrenser på utbetalinger, som den tradisjonelle behandlingsforsikringen ikke har, tilføyer Viten og viser til Gjensidiges nettsider for mer informasjon om vilkårene. 

Usikker på hvilke forsikringer bedriften trenger? Sjekk her

Sist oppdatert:

Mer om:

HelseSMBBedrift