Livskriser: Du glemmer aldri hvem som så deg, og hjalp deg, da livet var mørkest
– I de mørkeste periodene av livet kan noe så enkelt som varme blikk og smil skape nok lys i tunellen til at den som sliter kommer seg igjennom nok en dag. Det var de små tegnene på omtanke som holdt meg gående da jeg var lengst nede.
I dag vier Elin Schjelderup mye av livet til å spre skadeforebyggende råd mot næringslivet, nå som Fagsjef og Google-spesialist i Gjensidige. Motivasjonen er hennes egne tidligere livserfaringer. Håpet er at hun gjennom sin spesialistkompetanse innen Google-søk og arbeidslivsskader, kan påvirke norske bedriftsledere til å se verdien av å trygge og sikre sine ansatte.
– Et godt arbeidsmiljø er lønnsomt, både for enkeltmennesket, virksomheten og samfunnet, hevder hun.
Søketrender avslører økende behov for psykisk helsehjelp
Schjelderups analyser av Googles søketrender viser en markant økning i søk etter psykisk helsehjelp. Søk etter ‘psykolog’ har økt med 35 prosent det siste året, og ligger nå på 3.600 søk i måneden. Behandlingsforsikring har 1.600 månedlige søk. Det er opp 40 prosent fra året før, sier Schjelderup.
- Søk på ‘arbeidsrelatert stress’ har økt med 25 prosent. Videre har søk på ‘depresjon’ (6.600 søk i måneden) og ‘angst’ (5.400 søk i måneden) økt betydelig. Det indikerer at flere ansatte opplever psykiske påkjenninger som påvirker deres arbeidsevne.
Flere analysefunn:
- 700 månedlige søk på 'livskrise'.
- 2.400 søk på 'sykmelding'.
- 5.800 søk på 'separasjon', 'samlivsbrudd' og 'skilsmisse'.
- 4 400 skriver 'selvmord' inn i søkefeltet på Google hver måned i snitt.
Tallene viser at det til enhver tid er noen på de fleste arbeidsplasser som strever. Samtidig søker folk i økende grad profesjonell hjelp for å håndtere utfordringene.
– Arbeidsgivere bør være oppmerksomme på disse trendene. Ha gode prosesser og ordninger på plass, for å raskt fange opp og gi riktig hjelp til ansatte i personlig krise, anbefaler Schjelderup.
Psykefraværet øker
Ifølge ferske tall fra SSB er 7,1 prosent av arbeidsstokken sykemeldt i 2. kvartal av 2024, med psykiske plager som en av hovedårsakene. Tall fra NAV viser at sykefraværet hat økt med 17 prosent siden 2009, og at psykiske utfordringer øker som årsak.
En av fire sykefraværsdager skyldes nå psykisk uhelse, og hele 30 prosent av sykefraværet i aldersgruppen 25-29 år er relatert til psykiske utfordringer.
De aller fleste i Norge oppgir at de er fornøyde med livet. Vi ser likevel en forskjell. De som er i jobb, rapporterer om høyere opplevd livskvalitet fordi de er i jobb. Dette indikerer hvor viktig det er å jobbe for å bli værende i arbeidslivet, har Helene Aronsen Wickholm, psykologspesialist hos Senter for jobbmestring i NAV Oslo, tidligere uttalt.
Når alt raser: Arbeidsplassen kan hjelpe deg å stå oppreist
Livskriser kan ramme hvem som helst, når som helst. Noen ganger kan en hendelse som skilsmisse, dødsfall, eller presset fra hverdagen føre til at vi plutselig står utenfor arbeidslivet over lang tid.
I Fontenehus ser vi i praksis hvordan arbeid kan være en viktig beskyttelsesfaktor, forteller Kommunikasjonsansvarlig, Håvard Paulsen.
– Arbeid gir struktur, mening, og fellesskap, noe som bidrar til bedre psykisk helse og et sunnere sosialt liv, sier Paulsen før han fortsetter.
– Arbeidsplasser som legger til rette for at ansatte kan ha åpne samtaler har mye å tjene på det på både kort og lang sikt. Det er ikke tilfeldig at Verdensdagen for psykisk helse råder oss til å bruke åtte minutter om dagen til å snakke med noen.
Dette springer ut av en langvarig Harvard-studie, som viser at korte samtaler bidrar til sterke relasjoner, som er det som skaper et tryggere og mer støttende psykososialt miljø. «Konseptet ‘The secret power of the 8-minute phone call’ ble først presentert av Jancee Dunn fra New York Times og er basert på verdens lengste vitenskapelige studie om lykke fra Dr. Bob Waldinger fra Harvard University.
Hva er en livskrise, og hvordan påvirker den arbeidshverdagen?
Livskriser kjennetegnes typisk som perioder med intens stress og emosjonell belastning, ofte utløst av store eller traumatiske livshendelser som skilsmisse, vold, mishandling, dødsfall, alvorlig sykdom eller alvorlige økonomiske problemer. En kan føle seg overveldet, hjelpeløs og ute av stand til å håndtere daglige oppgaver. Varigheten kan variere fra noen måneder til flere år, avhengig av personlige ressurser og støtte.
Noen typiske tegn på en medarbeider som behøver hjelp:
- Endringer i atferd, som tilbaketrekning, irritabilitet, eller plutselige humørsvingninger.
- Redusert produktivitet, økt fravær, og forsinkelser i å levere arbeid.
- Manglende interesse for arbeid, sosiale aktiviteter, og tidligere interesser
- Fysiske symptomer som tretthet, hodepine, mageproblemer, hjertebank eller uforklarlige smerter.
- Økt bruk av alkohol eller andre rusmidler som en måte å håndtere stress på.
Derfor er det kritisk å sikre den ansatte rask hjelp
- Mangel på godt nok nettverk, arbeidsmiljø og opplevd sosial støtte kan fort gjøre situasjonen langt mer krevende å stå i når livet herjer som verst. Den psykiske påkjenningen kan eskalere til alvorlig angst og depresjon, som i sin tur gjør den ansatte langt mer krevende å følge opp for en leder, forklarer Schjelderup.
- Oppfølgingen kan være en psykisk belastning i seg selv, spesielt om det ikke finnes gode prosesser, opplæring og støtteordninger med rask tilgang til profesjonell hjelp. Dette gjelder både for den ansatte og for lederen som er ment å følge opp og gi støtte.
- Uutholdelig lang ventetid på psykolog kan forverre situasjonen som i utgangspunktet var relativt håndterbar. Det kan gradvis føre et medmenneske inn i rus, suicidalitet og i ytterste konsekvens selvmord.
Slik utarbeider du en god prosess for ivaretagelse ansatte i personlig krise
- En medarbeider i dyp personlig krise vil gjerne oppføre seg litt «ute av karakter», og ikke alltid tenke rasjonelt, forklarer Schjelderup. Vedkommende kan være midlertidig mentalt ute av stand til å selv tenke over eller bry seg om forsikringsdekninger.
- Leder kan gi støtte og omsorg ved å holde god, tett dialog – og å få tatt i bruk relevante forsikringer. Det kan bli nødvendig å gi en påminnelse dersom nødvendige skjemaer ikke er utfylt når fristen nærmer seg, anbefaler Schjelderup.
For å sikre god ivaretagelse av ansatte i personlig krise, bør virksomheten:
- Etablere gode prosesser: Ha en tydelig plan for hvem som gjør hva og når for en ansatt i krise.
- Sørge for intern opplæring: Gi ledere opplæring i krisereaksjoner og empatisk oppfølging.
- Informere alle ansatte: Om gjeldende forsikringsdekninger, og hvordan de tas i bruk.
- Tilby psykososial støtte: Via bedriftshelsetjeneste, psykologer, og samtalepartnere.
- Evaluere og forbedre prosesser og støttesystemer: Ved evalueringssamtaler med utsatte i etterkant. (Husk: Det er kun de som virkelig vet hva som fungerte bra og ikke.)
Arbeidsmiljøet er en beskyttelsesfaktor ved livskriser
Elin Schjelderup har tidligere delt råd om hvordan ledere kan hjelpe medarbeidere med psykiske utfordringer raskere tilbake. Rådene hun gir er basert på hennes egne erfaringer fra vondere perioder i livet. Hun har gjort seg mange refleksjoner i ettertid:
- Vi kan klare oss relativt bra, med tunge påkjenninger og utfordringer over lang tid - både hjemme og på jobb. Men ikke begge steder på en gang. Er det én ting jeg lærte i årene da jeg slet aller mest, så er det akkurat dét. For da raser hele korthuset - og det kan bli stygt.
- Selv under tyngre perioder, preget av utfordringer og søvnmangel, kan jeg i dag si at jeg likevel har hatt en relativt god uke. Jeg stortrives på jobben, med gode kollegaer og meningsfylte oppgaver innen et fagfelt som jeg brenner for. Det er gode rutiner og prosesser på plass for å sikre tett dialog og tillit i relasjonen med nærmeste leder. Vi tar oss tid til små avbrekk med hyggelige kaffeprater. Det blir noen kakefeiringer også - men det kan vi ta igjen på treningsrommet senere, smiler hun.
- Gjennom en høyt verdsatt behandlingsforsikring har jeg fått dekket timer hos overraskende gode psykologer, som jeg selv valgte fra en liste over spesialistkompetanser. Av og til kan en samtale med videopsykolog være nok til å få dempet det vondeste, og å tenke litt klarere.
- Men, det er viktig å presisere: Profesjonelle psykologer kan aldri erstatte eller overgå effekten av en leder som ser deg og viser genuin omtanke ved å ta seg tid til gode samtaler av og til, er Schjelderup tydelig på.
Ulike typer psykologhjelp inkludert i behandlingsforsikringen
Gjensidiges behandlingsforsikring dekker inntil ti timer hos psykolog innenfor en 12 måneders periode.
- Ved akutt behov for hjelp, krever vi ikke henvisning fra lege, opplyser senior produktutvikler i Gjensidige, Ellen Nordhagen.
Den ansatte kan ringe direkte og få time på kort varsel.
– Vi dekker også psykologisk førstehjelp for ektefelle eller samboer og barn i den faste husstanden. De kan benytte seg av psykologisk førstehjelp ved akutte kriser som oppstår både i og utenfor arbeidstiden, gjør hun oppmerksom på.
Med psykologisk førstehjelp får du dekket opptil ti videokonsultasjoner med psykolog innen 6 måneder etter at en av disse hendelsene oppstod:
- Brann
- Innbrudd
- Alvorlig sykdom
- Alvorlige ulykker
- Ran eller overfall
- Naturskade som for eksempel storm, flom eller skred
- Dødsfall som skjer brått, uventet eller under voldsomme omstendigheter
Den som viser omtanke og støtte under en livskrise vil bli husket
Forskning fra Universitetet i Oslo har vist at bedrifter med privat helseforsikring har lavere sykefravær. Rask og riktig hjelp kan være kritisk for å unngå mer alvorlige psykiske lidelser, langvarig sykefravær eller tap av en verdifull medarbeider.
Behandlingsforsikring er en lønnsom investering for de fleste virksomheter. Rask og god tilgang til behandling gir trygghet og viser omsorg for de ansatte når de behøver det aller mest. Denne typen fordeler gjør også virksomheten mer attraktiv i rekrutteringsprosesser.
God støtte fra arbeidsgiver og kollegaer under livskriser kan også bidra til økt medarbeidertilfredshet og sterkere lojalitet til arbeidsplassen.
– Du glemmer aldri hvem som virkelig SÅ deg, og rakk ut en hånd da du var nær å drukne, avslutter Schjelderup.
Sist oppdatert: