Flere unge drikker for å håndtere pandemien

Det viser en undersøkelse gjennomført av Av-og-til. Generalsekretæren i alkovettorganisasjonen, Randi Hagen Eriksrud, forteller at mens 21 prosent av unge mellom 18 og 24 år drikker for å håndtere krisen, ligger snittet for resten av befolkningen på syv prosent. 

– Samtidig viser undersøkelsen at det også er flere i denne aldersgruppen som drikker mindre, noe som betyr at det har blitt en økt polarisering knyttet til alkoholvaner blant unge, sier Eriksrud.  

Hun mener dette henger sammen med at unges sosiale liv i stor grad har endret seg under pandemien. 

– Unge er vanligvis mye på fester og ute på byen. Det har det vært mye mindre av det siste året, og derfor er det naturlig at mange drikker mindre. Samtidig vet vi at mange unge bruker alkohol for å håndtere det som er vanskelig, og at det kan forklare hvorfor noen drikker mer, forklarer Generalsekretæren.

Færre konsekvenser

Forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP), Jørgen G. Bramness, har tall som viser den samme utviklingen. 

– Færre anledninger gjør at mange unge drikker mindre, mens mindre rammer i hverdagen og mangel på sosial regulering gjør at enkelte drikker mer. Når unge er mer hjemme går ikke alkoholbruket utover skole og fritidsaktiviteter på samme måte som før, og det får derfor færre konsekvenser. Mange oppga også at de synes de fortjente noe godt, forklarer Bramnes. 

Han mener det er viktig å understreke at det ikke er snakk om store endringer. 

– Ifølge vår undersøkelse er det flere av de som har drukket mindre enn de som drakk mer, men de som bruker å drikke mye har økt sin drikking såpass mye at totalkonsumet omtrent ligger på det samme som før pandemien, sier forskeren.

Noen prøver sterkere rusmidler

Helsesykepleier på videregående skole i Oslo kommune, Helene Trengereid Tempero, har ikke erfart endringer når det kommer til alkoholbruk blant unge, men hun har opplevd at cannabisbruken har endret seg noe som følge av at hasj har blitt dyrere og vanskeligere å få tak i.  

– Stengte grenser gjorde at det i en periode var hasjtørke. Det førte til at enkelte unge forsøkte sterkere rusmidler, mens andre sluttet, sier Tempero.

Vær åpen om problemene

Selv om vi nå er i gang med gjenåpningen av samfunnet og hverdagen for mange er i ferd med å normaliseres, kan noen ha kommet inn i et dårlig mønster knyttet til rusmidler, ifølge helsesykepleier Tempero. 

– Det hjelper ofte å snakke med noen. Foreldre har vært unge en gang de også, og kan være til hjelp. Ellers er helsesykepleier på skolen eller ved helsestasjon for ungdom (HFU) et godt alternativ. Helsesykepleierne er lett tilgjengelig og har taushetsplikt, og mange opplever god hjelp ved å prate om bekymringene sine med oss, sier Trengereid.

Eriksrud mener det er viktig å erstatte rusen med andre aktiviteter. 

– Fortell noen du stoler på at du sliter. Det er lettere å drikke mindre hvis de rundt deg vet at det har blitt litt for mye, litt for ofte i det siste, sier hun, og legger til: 

– Dersom det er vanskelig å få kontroll over drikkingen på egenhånd kan du også ta kontakt med fastlegen eller en av de mange hjelpetelefonene som er tilgjengelig.

Det er hjelp å få

Ann-Mari Tollefsrud Boge i Gjensidige opplyser om at alle over 16 år med barneforsikring i Gjensidige har tilgang til online psykolog.  

– Psykologen kan hjelpe deg med alt fra ensomhet, angst og depresjon til problemer knyttet til rus. Gjennom å snakke med en psykolog kan du få hjelp til å undersøke de bakenforliggende årsakene til problemene, sier Boge, før hun avslutter: 

– Alle kan ha vanskelige perioder i livet, og da er det viktig å vite at du ikke er alene og at det er god hjelp å få.