Rammes av minoritetsstress
Unge skeive opplever andre psykiske helseutfordringer enn majoriteten.
Ifølge seniorforsker ved Nordlandsforskning Helga Eggebø er skeive i Norge utsatt for en ekstra psykisk påkjenning; minoritetsstress.
– Dette er den ekstra belastningen minoriteter opplever, ikke bare gjennom hatkriminalitet, men også gjennom små bemerkninger og kommentarer, og den generelle følelsen av å falle utenfor. Dette kan føre til mer psykisk press, sier hun.
Eggebø, som har forsket på skeive innvandreres levekår i Norge, forteller at minoritetsstresset kan øke om man har en annen minoritetsidentitet i tillegg til det å være skeiv.
– Det er en ganske stor andel i vår undersøkelse som rapporterer om psykiske helseutfordringer, forteller hun.
Ifølge Eggebø rapporterer et betydelig antall at de føler seg ekskludert fra både det skeive miljøet og innvandrermiljøet.
– Sosiale nettverk viktig for psykisk helse. Når man blir ekskludert fra begge miljøene man føler tilhørighet til, er det ikke rart at det kan gi psykiske belastninger, sier hun.
Også Skeiv Ungdom peker på minoritetsstress som en utfordring for unge skeives psykiske helse.
Utenfor fellesskapet
Ole Henrik Lifjell, prosjektkoordinator i Mental Helse Ung, forteller at det kan være ekstra utfordrende å falle utenfor fellesskapet om man er ung.
– Seksualitet, kjønn og romantiske følelser er i utgangspunktet komplisert når man i begynnelsen av tenårene får følelser og lyster man ikke kan sette ord på. Unge skeive opplever en tydelig annerledeshet i forhold til majoriteten, og det ligger en slags forventning av at alle er hetero og cis-kjønn helt til de eventuelt «kommer ut» som noe annet, forklarer han.
Lifjell sier unge skeive har ulike utgangspunkt på lik linje med resten av befolkningen, og at det derfor kan være vanskelig å gjøre en generell analyse av hva alle unge skeive sliter med.
– Det som ofte er fellesnevneren for de som sliter, er at mange føler på en skam, utenforskap, ensomhet og et ønske om å ikke være skeive da det sjeldent er fordelaktig, sier han.
Manglende tilbud
En kartlegging gjort av Redd Barna, LLH og Skeiv Ungdom viser at barn og unge som bryter med kjønns- og seksualitetsnormer er sårbare for psykiske helseplager på grunn av manglende tilbud og ressurser.
Det fører ofte til at unge skeive prøver å finne ut av ting på egenhånd, som regel på nettet, forklarer Lifjell.
– Mange unge skeive ender opp med å søke kunnskap på skadelige arenaer der informasjonen ikke er god eller representativ. En dårlig seksualundervisning kan i verste fall bidra til at man får et veldig stort sex-fokus på skeivhet og dermed distanserer seg fra de emosjonelle aspektene.
Lifjell sier man skal være forsiktig med å bare legge legning til grunn når det gjelder unge skeives psykiske helse.
– Det er store variasjoner i hva unge skeive sliter med, det finnes tilleggsdimensjoner som går på interseksjonalitet, tilhøring i religiøse miljø/sekter, bygdesamfunn o.l., sier han.
Noen å snakke med
Barne- ungdoms- og familiedirektoratets levekårsundersøkelse fra 2013 viser at LHBTIQ-personer (lesbiske, homofile, bifile, trans, interkjønn og queer-personer) sliter mer med psykiske helseutfordringer enn majoritetsbefolkningen. Dette bekreftes av Østlandsforsknings rapport fra 2018, som fokuserer på psykisk helse blant skeive i Agder.
Lifjell mener at det er svært viktig å finne noen man kan snakke med hvis man sliter i hverdagen.
– Dersom det kjennes vanskelig å gjøre dette i familiære relasjoner eller med venner, er det et godt tips å ta kontakt med organisasjoner som jobber med dette temaet. Helsesykepleiere er også tilgjengelige dersom man ønsker å snakke om disse tingene, sier Lifjell.
– Et godt nettverk er svært viktig; at man har et sted man kan speile egne erfaringer og møte likesinnede, og få bekreftet sin virkelighetsoppfatning, sier Eggebø.
Hun understreker at det samtidig er viktig å ikke svartmale skeives situasjon i Norge.
– Det er mange LHBTIQ-unge som stadig får høre at skeive sliter mye psykisk. Det er derfor viktig å understreke at selv om det er flere helseutfordringer blant skeive enn majoritetsbefolkningen, lever de aller fleste skeive i Norge et godt liv, avslutter Eggebø.
→ Over 16 år og dekket av barneforsikringen til Gjensidige? Da har du tilgang til Online Psykolog.
Sist oppdatert: