.jpg)
Så tidlig kan ADHD oppdages
Mistanke om diagnosen er den vanligste årsaken til at barn og unge henvises til psykisk helsevern, ifølge Helsedirektoratet. ADHD-Norge mener tidlig oppdagelse er viktig.
.JPG.jpg)
Det anslås at tre til fem prosent av barn under 18 år har ADHD. Tallet tilsvarer i snitt ett barn i hver skoleklasse i landet.
– Problemene kommer som oftest til syne i tidlig skolealder, noe som fører til at foreldrene til barnet oppsøker profesjonell hjelp og utredning. Det hender man ser ADHD-symptomer enda tidligere, men slike tilfeller er det knyttet mer usikkerhet til, sier professor Jan Haavik ved Universitetet i Bergen, som har forsket på ADHD i 20 år.
Jo nærmere skolealder barnet er, jo mer sikker vil en diagnose være, ifølge professoren.
– Hjernen og atferden modnes i denne tiden, men det er individuelle forskjeller innen modningshastighet.
De vanligste tegnene
ADHD, som står for «attention deficit hyperactivity disorder», betegnes som en nevroutviklingsforstyrrelse. Diagnosen har tre kjernesymptomer ved seg: problemer knyttet til uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet.
– De diagnostiske tegnene har vært relativt stabile i lang tid, og det er bred konsensus om disse kriteriene, påpeker Haavik.
For noen år tilbake så man en sterk økning i ADHD-tilfeller blant barn og unge. Til tross for at utviklingen har bremset noe, er økningen mellom 2010 og 2020 på nesten 23 prosent, viser tall fra Reseptregisteret.
Det finnes det klare årsaker til, mener professoren.
– Det har vært en bevisst satsning på økt kompetanse på området, blant annet gjennom kursvirksomhet og programmer for å sikre korrekt diagnostikk og behandling i alle deler av landet. Økningen har derfor vært ønsket fra myndighetens side.
Den uoppmerksomme typen
.jpg)
Tross at hyperaktivitet og impulsivitet er kjernesymptomer, er det ikke gitt at de må være til stede for å sette diagnose. Det forteller fagsjef Nina Holmen i ADHD-Norge.
– Jenter har ofte det vi kaller «den uoppmerksomme typen» av ADHD. I disse tilfellene er en verken hyperaktiv eller impulsiv, og det kan derfor være vanskeligere å oppdage, sier Holmen.
Barn med denne typen har også konsentrasjonsvansker gjennom en skoledag, men vil likevel sitte rolig ved pulten. Med en oppbygd frustrasjon gjennom flere timer, utagerer flere når de kommer hjem, ifølge fagsjefen.
– Disse barna kan gå rundt med følelsen av at de ikke henger med og er dumme. I andre tilfeller er det de flittige barna, som jobber hardt og iherdig for å holde tritt. Ved ungdomsskole- og videregåendealder, når pensum er mer komplekst og av en høyere vanskelighetsgrad, vil problemene ofte komme til syne.
Dette er viktig for barnet
Holmen understreker at tidlig påvist diagnose er viktig for at barnet skal få hjelpen som trengs.
– Det er knyttet flere faremomenter til det å være impulsiv og hyperaktiv. Kanskje sliter barnet med å få venner og å holde på dem. Dessuten kan det være lettere å havne i feil miljøer, med en tanke om at: «Det er bedre å ha noen enn ingen», sier fagsjefen og legger til at det kan være enklere å veilede en 8-åring kontra en femten-åring.
En påvist diagnose kan også være en lettelse for foreldre og gir rom for tilrettelegging.
– Rutiner og forutsigbarhet i hverdagen er utrolig viktig for barnet, i tillegg til jevnlige positive tilbakemeldinger. Finn noe barnet er god på, videreutvikle disse interessene og dyrk det barnet mestrer. Husk på at ros er bra, men at det må være ektefølt, råder Holmen.
Savner tydeligere retningslinjer
Fagsjefen mener behandling- og oppfølgingstilbudet i landet er styrket gjennom de siste årene, men at det er rom for ytterligere forbedring.
– Tilrettelegging i skole, hjem og fritid er tiltak som bør iverksettes. Man må kjenne til og vite hva man skal gjøre for å tilrettelegge, sier hun og fortsetter:
– Basert på våre erfaringer blir foreldre etter hvert kjempeflinke til å danne forutsigbarhet og rutiner. Lærere, på en annen side, kan fort glemme seg litt i en hektisk arbeidsdag og miste de etablerte rutinene.
Professor Haavik er enig med Holmen, men påpeker at det ikke er noen grunn til å tro at tilbudet i Norge er dårlig – heller tvert imot.
– Vi har vært tidlig ute med å ta i bruk kunnskapsbasert behandling, blant annet grunnet en sterk pasientforening ADHD-Norge, som har presset på for å ta i bruk det siste innen behandling, sier Haavik.
Ingen unntak for ADHD
En barneforsikring gir ekstra trygghet i en ny hverdag, mener Ann-Mari Tollefsrud Boge i Gjensidige.
– Om barnet blir ufør i voksen alder, og ikke er i stand til å ha egen inntekt, gir barneforsikringen vår årlige utbetalinger, sier Boge.
Når barnet er mindre, omfatter forsikringen dekningen Økt pleie- og omsorgsbehov. Summene utbetales i tillegg til hjelpestønad fra NAV. Barneforsikringen gir også tilgang på samtaler med psykolog for både foreldre og barn over 16 år.
– Vår forsikring har ingen unntak for ADHD. Dette er et viktig punkt å sjekke i vilkårene når man skal kjøpe en barneforsikring.
Sist oppdatert: