Slik gir du førstehjelp til små barn
Vet du hva du skal gjøre dersom barnet ditt setter noe i halsen, slutter å puste eller får brannskader?
– Dersom barnet ditt blir akutt sykt eller skadet, skal du alltid ringe medisinsk nødtelefon på 113. Er det andre i nærheten bør du rope om hjelp, sier rådgiver i avdeling for beredskap og førstehjelp i Norges Røde Kors, Thor Bjarne Iversen.
Opplevelsene kan være sterke og traumatiske når barnet ditt blir alvorlig sykt eller skadet.
– Da kan det være avgjørende å få hjelp av helsepersonell over telefon, mens du venter på at ambulansen kommer, sier han.
Iversen forteller også at grunnleggende kunnskap om førstehjelp kan være med på å redde liv.
– Hvis du vet hvordan du gir førstehjelp kan du selv starte opp med livredning eller behandling.
Han trekker frem fire tiltak og situasjoner det kan være nyttig å mestre som foreldre til de aller minste.
1. Hjertelungeredning
Dersom barnet mister bevisstheten og ikke puster kan det medføre hjertestopp, og oksygenmangelen kan føre til hjerneskade. Derfor er det svært viktig å kunne grunnleggende hjertelungeredning, ifølge Iversen. Han har listet opp fem steg, og påpeker at det er viktig å være bevisst på forskjellen mellom hvordan hjertelungeredning skal utføres på spedbarn og barn over ett år.
1. Dersom barnet ikke puster må du først åpne luftveiene. Det gjør du ved å legge barnet på ryggen og løfte haken frem.
2. Ring deretter medisinsk nødtelefon: 113. Sett telefonen på høyttaler, slik at du kan få veiledning samtidig som du har frie hender.
3. Fortsett så med å gi barnet fem innblåsinger i luftveiene. Hver innblåsing skal være på cirka ett sekund. Stopp opp mellom hver innblåsing og se til at brystet hever seg. Dersom barnet er over ett år skal du holde barnet for nesen og blåse gjennom munnen. På spedbarn kan du legge munnen din over både nese og munn.
4. Dersom barnet fortsatt er bevisstløst, fortsetter du med 30 brystkompresjoner i rask takt etterfulgt av to innblåsinger, vekselvis. Er barnet over ett år gjøres brystkompresjonene ved å trykke med én hånd mot barnets brystparti, omtrent midt mellom brystvortene. På spedbarn brukes kun to fingre. Du skal trykke ned cirka en tredjedel av brystkassens dybde.
5. Hvis barnet begynner å puste, kan du legge det i stabilt sideleie frem til helsepersonell kommer.
– I stressende situasjoner kan det være vanskelig å huske på alt man bør gjøre. Spesielt hvis du er alene. Husk at du får hjelp fra helsepersonell på telefon. Prøv å beholde roen mens du venter på at hjelpen kommer, sier Iversen.
2. Satt noe i halsen
Små barn er nysgjerrige og putter rett som det er gjenstander i munnen. I verste fall kan gjenstanden sette seg fast og kvele barnet. Da er det viktig å handle raskt.
– Dersom barnet hoster må du la det hoste ferdig. Men, hvis barnet ikke klarer å puste, kan du slå fem kraftige slag mellom barnets skulderblader, og deretter fem bestemte og raske støt mot magen. Det gjør du ved å støte øverst i magen og opp mot mellomgulvet. Hvor hardt du skal støte avhenger av barnets størrelse, men tenk deg at du skal presse ut såpass mye luft at gjenstanden blir presset opp og ut av lufttrykket støtene skaper, sier Iversen.
Dersom barnet er under ett år, gjelder andre metoder.
– Legg barnet på magen i fanget ditt, med hodet lavt og vendt fremover mot knærne. Gi spedbarnet fem bestemte slag mellom skulderbladene, og fortsett med fem brystkompresjoner. Ha 113 på høyttaler og repeter til fremmedlegeme i halsen løsner, eller til ambulansen kommer.
– Er barnet bevisstløst bør du forsøke å åpne luftveiene og begynne med hjertelungeredning mens du venter på helsepersonell, sier Iversen.
3. Forgiftning
Vi omgir oss med en rekke stoffer som kan være helseskadelige og giftige hvis vi får det i oss – alt fra legemidler og kjemiske produkter, til planter og sopp. Hvis barnet ditt har symptomer som mageknip, diaré, kvalme, hyperaktivitet eller slapphet, kan det være tegn på en forgiftning.
– Ifølge Giftinformasjonen på helsenorge.no skal en forsøke å fjerne rester fra barnets munn, og gi det litt kaldt vann å drikke. Medisinsk kull brukes i noen tilfeller som behandling ved forgiftning, og kan kjøpes reseptfritt på apoteket. Medisinsk kull binder en rekke legemidler, plante- og soppgifter, og kan redusere opptaket av disse stoffene i kroppen, forklarer Iversen.
Pass på å sette farlige kjemikalier på steder hvor de minste ikke kommer til, råder han. I motsetning til hva enkelte kanskje tror, skal man ikke provosere brekninger hos barnet hvis det har fått i seg noe giftig.
– Ved brekninger kan stoffer som petroleumsdestillater komme ned i lungene og forårsake kjemisk lungebetennelse. Selv små mengder som kommer over i lungene kan være farlig.
Ved kritiske situasjoner må du ringe 113. Ved lettere symptomer eller mistanke om forgiftning, anbefaler Iversen i første omgang å ringe Giftinformasjonen eller kommunal legevakt.
– Giftinformasjonen har døgnåpent, og kan nås på telefonnummer: 22 59 13 00. De vil gi deg veiledning og råd om hva du bør gjøre, sier Iversen.
4. Brann- og varmeskader
Brannskader kan være svært smertefullt og gi varige arr. Dersom barnet får alvorlige brann- eller varmeskader skal du alltid ringe 113. Mindre alvorlige skader, som førstegradsforbrenning, kan oppstå dersom barnet for eksempel berører flammen til et stearinlys med en finger. I slike situasjoner anbefaler Iversen at du selv forsøker å behandle skadene på stedet eller ringer kommunal legevakt.
– Kjøl ned de brannskadde områdene med rent, kjølig vann – 15 til 20 grader – i ett til to minutter. Dette forhindrer skaden i å trenge dypere ned i huden. Bruk deretter lunkent vann – cirka 25 grader – i minst 15 minutter. Unngå iskaldt vann, da dette blant annet medfører sammentrekning av blodårene i huden og lav kroppstemperatur hos barn, noe som igjen kan forverre skadene.
Ekstra økonomisk trygghet
Alvorlige skader og ulykker oppstår heldigvis sjeldent. Men når de først inntreffer kommer de ofte overraskende på og kan gi en sjokkartet opplevelse.
– I slike situasjoner tror jeg foreldre flest trenger å bruke all sin energi på barnet, og heldigvis har vi et veldig godt offentlig helsevesen som vil være til stor hjelp i slike situasjoner, sier barneforsikringsansvarlig i Gjensidige Ann-Mari Tollefsrud Boge.
Hun påpeker at en barneforsikring kan gi en ekstra økonomisk trygghet om noe skulle skje med barnet.
– Barneforsikringen kan bidra til å dekke små og store utgifter som kan oppstå i en slik situasjon. Dette kan ha stor betydning ved alvorlig sykdom og ulykke, men også ved mer vanlige og mindre farlige sykdommer, sier Boge før hun avslutter:
– Med barneforsikring kan du få bistand til alt fra ekstra dagpenger ved sykehusopphold – som gjør det mulig for begge foreldrene å være til stede – til kostnader tilknyttet nødvendige ombygninger i hjemmet, som følge av barnets sykdom eller ulykke. Dessuten får du tilgang til en døgnåpen telefontjeneste, der du kan spørre om alt fra barnesykdommer, kolikk og hoste, til følelser og pubertet.