Livmorhalskreft øker blant unge – kan unngås med vaksine
Forekomsten av livmorhalskreft blant unge kvinner har økt med nesten 30 prosent på seks år. Følger du de forebyggende tiltakene, kan sykdommen unngås.
Fra 2011 til 2016 så man i snitt 25 årlige tilfeller av livmorhalskreft blant kvinner i alderen 25 til 29 år, viser tall fra Kreftregisteret. I de påfølgende årene har tallet økt. Mellom 2017 og 2022 fikk i snitt 32 kvinner i samme aldersgruppe påvist kreftdiagnosen hvert år.
Det tilsvarer en økning på bortimot 30 prosent.
– Økningen i livmorhalskreft blant yngre kvinner skyldes økt forekomst av HPV-smitte i den uvaksinerte delen av befolkningen og en lavere deltakelse i Livmorhalsprogrammet enn vi ønsker oss. Dette er et signal om at vi må fortsette å ta forebygging på alvor, sier Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross og legger til:
– Så mange som overhodet mulig må ta HPV-vaksine og delta i Livmorhalsprogrammet.
Kan unngås med målrettet forebygging
Ifølge Kreftforeningens nettsider gir kreftformen sjeldent symptomer i tidlig fase. Sykdommen kan derimot oppdages ved en prøve av livmorhalsen. Likevel forteller Ross at 55 000 færre kvinner enn forventet tok livmorhalsprøve under fjoråret.
– Deltagelsen ligger nå under 70 prosent i Norge, og målet er å nå minst 80 prosent.
Verdens helseorganisasjon (WHO) mener at livmorhalskreft kan utryddes, og ifølge Kreftforeningen kan det skje i løpet av fem år. For å lykkes må jenter takke ja til vaksinen de får tilbud om gjennom vaksinasjonsprogrammet og enda flere kvinner må ta livmorhalsprøve, påpeker Ross.
– Det er svært sjeldent vi kan forebygge kreft så målrettet som ved livmorhalskreft. Tar du HPV-vaksine og følger Livmorhalsprogrammet hele veien fra du er 25 til 69 år, kan du i praksis unngå å bli alvorlig syk av livmorhalskreft. Dette er en kreftform som utvikles langsomt. Går du til legen hver gang du får påminnelse fra Kreftregisteret, vil sykdommen oppdages så tidlig at du har gode prognoser, sier Ross og legger til:
– Derfor er det sterkt urovekkende at så mange kvinner sjelden eller aldri tar livmorhalsprøve.
HPV-infeksjon er den vanligste årsaken
I 99 prosent av tilfellene er infeksjon med humant papillomavirus (HPV) årsaken til kreftformen, forteller gynekolog Sarah Bastienne Spallek-Halvorsen ved Aleris Frogner.
– Dette er en gruppe av over 200 virus hvorav rundt 40 smitter genitalt, som regel ved seksuell omgang. Rundt åtte av ti blir smittet i løpet av livet, og HPV-infeksjon er dermed så vanlig at det kan betraktes som normal konsekvens av å ha seksuell omgang, sier Spallek-Halvorsen.
Hun påpeker at infeksjonen som regel er selvhelbredende.
– Men langvarig infeksjon med kreftfremkallende typer av HPV kan resultere i celleforandringer på livmorhalsen. Uoppdaget eller ubehandlet kan disse utvikle seg til kreft.
Kun 20 prosent lever etter fem år
Fra 1. juli 2023 undersøkes livmorhalsprøver for alle over 25 år med en HPV-test. Dette er en sikrere og mer effektiv metode sammenliknet med å lete etter celleforandringer i et mikroskop (cytologi), som ble gjort tidligere. Du vil ikke merke forskjell når du er hos legen, endringen skjer på laboratoriet – og testen er unnagjort på kun et par minutter.
– Hovedmålet er å redusere forekomst og dødelighet av livmorhalskreft ved å oppdage forstadier og behandle disse. Tall fra Kreftregisteret viser at 52 prosent av de i screeningalderen som får påvist livmorhalskreft ikke har tatt celleprøve de siste tre årene, sier hun.
Ifølge Spallek-Halvorsen vil behandling helbrede over 95 prosent av kvinner med tidlige stadier av sykdommen.
– Ved kreftspredning til andre organer er utsiktene derimot betydelig dårligere. Kun én av fem kvinner lever da i fem år eller mer.
Vaksine gir svært god beskyttelse
Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) er HPV-type 16 og 18 årsak til 70 prosent av tilfellene av livmorhalskreft. Begge smitter ved seksuell kontakt. Av den grunn bør HPV-vaksinen, som i høy grad beskytter mot disse virustypene, helst tas før seksuell debut.
– Alle de tre HPV-vaksinene som har godkjenning i Norge gir svært god beskyttelse mot celleforandringer som kan føre til livmorhalskreft. Beskyttelsen mot de aller vanligste HPV-typene, 16 og 18, ligger mellom 91 til 97 prosent. Vaksinene gir også beskyttelse mot andre HPV-typer som kan føre til kreft, men det er en viss variasjon i hvor mye, sier Svein Rune Andersen, fagdirektør for vaksiner hos FHI.
Han forteller at vaksineeffekten har blitt undersøkt i langtidsstudier.
– Data som foreligger per i dag viser at beskyttelsen varer i cirka åtte til ni år. Vi kan imidlertid ikke utelukke at den varer enda lenger.
Vaksinen har best effekt for unge, men viser også god effekt hos voksne, ifølge Kreftforeningen. I dag er den godkjent for kvinner opp til 45 år.
Vil se effekt om noen år
Tross en økning i tilfeller blant unge kvinner, har den totale forekomsten av livmorhalskreft gått ned de siste årene, viser tall fra Kreftregisteret. Ross mener at vi er på vei i riktig retning i kampen mot kreftformen.
– De første årskullene som fikk tilbud om HPV-vaksine som del av barnevaksinasjonsprogrammet får invitasjon til livmorhalsprøve fra Kreftregisteret i løpet av de neste par årene. Da vil vi begynne å se den virkelige effekten av vaksinen i befolkningen.
Sist oppdatert: