.jpg)
De tidlige tegnene på demens
Mer enn 100 000 mennesker i Norge er rammet av sykdommen, ifølge Folkehelseinstituttet. Her er de vanligste tidlige tegnene og hva du kan gjøre for å minske risikoen for å bli rammet.
En demensdiagnose, som kjennetegnes ved svekket kognitiv funksjon, svekket evne til å fungere i dagliglivet og endring i atferd, kan skyldes flere ulike hjernesykdommer. Alzheimer utgjør den største andelen og står for så mange som seks av ti tilfeller.
– Tidlige symptomer på sykdommen er ofte at man har problemer med å huske ting som skjedde for kort tid siden. Dette kan vise seg ved at vedkommende spør om det samme gjentatte ganger og glemmer avtaler i større grad enn tidligere, sier forskningssjef og professor Geir Selbæk.
Han legger til at personen også kan få problemer med tidsorientering.
– For eksempel ved å ikke oppfatte hvilken tid på døgnet det er eller huske hvor gammel man er. Flere trekker seg mer tilbake og blir mindre sosialt aktive, da de føler på problemer rent praktisk, sier forskningssjefen.
Hjernen «slites ut»
En forskningsrapport fra 2020, som Selbæk har tatt del i, viser at hørselstap trolig er den viktigste risikofaktoren man kan påvirke. Så mye som åtte prosent av alle demenstilfeller kan nemlig knyttes til nedsatt hørsel.
– Vi vet ikke sikkert hvorfor det er slik, men vi har fire mulige forklaringer. Når du hører dårligere, får hjernen mindre stimulans. Og, hjernestimulans vet vi er viktig: De med lav eller ingen utdanning løper en høyere risiko for å utvikle demens, sier Selbæk og fortsetter:
– Hører du dårlig, bruker hjernen mye energi på å nettopp høre. Dermed blir det mindre til overs for andre kognitive funksjoner, fordi hjernen «slites ut» på førstnevnte. Mange med demens forklarer at de må konsentrere seg ekstra for å høre.
Han forklarer at hørselstap i tillegg kan ha innvirkning på andre områder.
– Nedsatt sosial aktivitet er en selvstendig risikofaktor for demens. Det samme gjelder for depresjon. Begge kan være følger av nedsatt hørsel.
Dette virker forebyggende
Det er grunn til å tro at bruk av høreapparat kan minke risikoen for å utvikle demens, forteller Selbæk.
– Det har aldri blitt testet, men det ser ut til at tidlig og kontinuerlig bruk av høreapparat kan redusere risikoen som hørselstap medfører.
Ifølge Lancet-kommisjonen finnes det elleve andre mulige risikofaktorer som er påvirkbare.
– Alvorlige hodeskader, som kan forekomme i eksempelvis kontaktsport, kan øke risikoen. Det samme kan høyt blodtrykk, høyt alkoholforbruk, røyking, fedme og fysisk inaktivitet, for å nevne noen.
Om et spesifikt kosthold har noen effekt inn mot utvikling av demens, strides det om blant ekspertene. Grovt sett kan man si at det som er bra for hjertet er bra for hjernen, ifølge Selbæk.
– Et kosthold som består av mindre mengder rødt kjøtt og mye grønnsaker, belgfrukter og fisk – som vi kjenner fra kostrådene – ser ut til å være mer gunstig.
Bedring et år senere
Kari Kvaal, professor innen psykisk helsearbeid og familieterapeut ved Høgskolen i Innlandet, har skrevet bok om hukommelsesstimulerende terapi ved demens. Terapiformen kan ha en effekt på depresjon og angst, gi økt livskvalitet og forbedre kognitiv fungering.
– Det er satt et mål på kognitiv fungering etter ett års oppfølging med programmet. Her ser vi at enkelte pasienter verken har blitt dårligere eller er på samme stadium av sykdommen, men faktisk har blitt litt bedre – til tross for at sykdommen normalt sett forverrer seg i løpet av denne tiden, sier Kvaal.
Hun forteller at behandlingen er et gruppeprogram som går over to ukentlige samlinger i totalt syv uker. Gruppen bør være lukket og inkludere to ledere til enhver tid.
– Målet med aktivitetene er alltid «å trekke» den demensrammede til nåtid, for eksempel ved å diskutere priser på dagligvarer. «Hva kostet en liter melk før, og hva koster det i dag?», sier professoren og fortsetter:
– Alle assosiasjoner og meninger skal vies oppmerksomhet, og programmet skal føles hyggelig og morsomt for både personene med demens og lederne.
Pårørende kan læres opp
Foreløpig vites det ikke hvorvidt alle demensrammede, uavhengig av fase i sykdomsforløpet, vil ha en effekt av programmet.
– Personer med mild til moderat demens har deltatt, men også ganske dårlige personer, sier Kvaal.
Gruppeterapiformen utøves på en rekke sykehus og dagsentre i landet. I tillegg kan pårørende til en viss grad lære programmet og utøve det på personer med demens.
Begrensede medisinmuligheter
Hvor lenge personer lever med demens varierer.
– Ofte kan symptomene vise seg over noen tid før diagnosen blir satt, men med påvist sykdom lever en person i snitt åtte til ti år, sier forskningssjef Selbæk.
Per i dag er det få behandlingsmuligheter i form av medisiner. Ifølge Norsk Helseinformatikk (NHI) kan fire legemidler vurderes for bruk, dersom visse vilkår er oppfylt.
– Dessverre har de relativt liten effekt, og virker i beste fall bremsende for en periode, avslutter Selbæk.