Alle voksne bør få påfyll av disse vaksinene
...men du har sannsynligvis ikke gjort det.
Som barn ble du sannsynligvis vaksinert mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt. Men visste du at du bør få påfyll av disse vaksinene cirka hvert tiende år? Tall fra vaksineplattformen Flokki.no viser at nesten 70 prosent av brukerne deres mangler minst én vaksine. I mange tilfeller dreier det seg om vaksinen mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio.
– Mange får disse vaksinene når de skal ut og reise. Inntrykket er likevel at en stor andel av befolkningen ikke får de anbefalte oppfriskningsdosene. Én årsak kan være at folk ikke vet at dette er anbefalt, sier lege Anne Marte Ladim i DrDropin.
Det er ikke fastlegens ansvar å sørge for at du får oppfriskningsdoser. Det må du passe på selv.
Mange vaksinerte gir flokkimmunitet
Difteri, stivkrampe, kikhoste og polio forårsaker lidelse og død i mange land. I Norge har disse sykdommene vært under kontroll i flere tiår. Men de kan blomstre opp igjen.
– Derfor er det viktig at de fleste i befolkningen er vaksinert. Da oppnår vi såkalt flokkbeskyttelse eller -immunitet, som også beskytter dem som ikke er vaksinert. I motsatt fall kan sykdommer som polio og difteri komme tilbake, sier Ladim.
Etter pandemien har antallet tilfeller av kikhoste økt i Norge. Helsemyndighetene advarer om at det kan komme et større utbrudd av denne svært smittsomme sykdommen, som også blir kalt 100-dagershoste. Høsten 2023 meldte myndighetene i Danmark om en kikhoste-epidemi. Da var antallet nye tilfeller ti ganger så stort som normalt.
– Det er viktig at du tar ansvar for deg selv og dem du har rundt deg, understreker Ladim. Dette gjelder ikke minst dem som omgås unge barnebarn.
– Immunforsvaret svekkes med alderen. Generelt er aldersgruppen 60 pluss mer utsatt for infeksjonssykdommer enn de yngre, sier Ladim.
En del eldre er ikke vaksinert
Man vet ikke eksakt hvor lenge vaksinene varer etter at de blir gitt som en del av barnevaksineprogrammet (som i dag varer til og med 10. klasse). Men det er kjent at virkningen av stivkrampevaksinen avtar gradvis.
– Den gode nyheten er at en oppfriskningsdose vil ha god effekt, selv om det er mer enn ti år siden du fikk påfyll av vaksine – eller hvis du aldri har fått det, forteller Ladim.
Hvis du derimot aldri har fått vaksine, må du begynne med en grunnvaksine på tre doser. En enkel oppfriskningsdose vil ikke ha effekt.
– Dette gjelder en god del nordmenn. Her hjemme begynte vi for eksempel ikke med vaksinasjon mot stivkrampe og polio før i henholdsvis 1952 og 1956, sier legen.
Slik går du frem for å få oppfriskningsdose av vaksinen
Begynn med å logge inn på vaksinetjenesten på helsenorge.no. Her finner du informasjon om vaksiner du har fått etter 2011. Vaksiner du har fått før dette, er kanskje ikke registrert. Er du usikker på om du noensinne har mottatt vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio, kan du forsøke å kontakte helsestasjonen, fastlegen eller vaksinasjonssenteret som du har vært tilknyttet.
Etterpå kan du få vaksinen på én av følgende måter:
- Få resept hos fastlegen og bestill time på et apotek eller reisevaksinekontor hvor de vil sette vaksinen.
- Du kan få resept ved å fylle ut et skjema hos en digital legetjeneste som for eksempel DrDropin eller Eyr. «Mobillegen» vil deretter gi beskjed om hvor du kan få satt vaksinen. Fremgangsmåten er den samme på flokki.no.
De fire vaksinene blir satt i én dose. Den koster 300 kroner. I tillegg kommer en utgift til legen og apoteket/vaksinekontoret.
Ta vaksine mot:
- Polio
Poliomyelitt er en virussykdom som vanligvis gir forkjølelsessymptomer, smerter i kroppen eller magesyke. Den kan gi hjernebetennelse og kan føre til varige lammelser. Dødsfall forekommer. Før vaksinen kom i 1957, var det årlige polioepidemier i Norge der flere hundre barn og ungdommer fikk varige lammelser. Opptil ti prosent døde.
I dag er sykdommen under kontroll i Norge og en rekke andre land. Men den er fremdeles utbredt i flere land i Afrika og Asia. Uvaksinerte personer kan bli smittet under reiser og kan smitte andre uvaksinerte etter hjemkomst. (Kilde: NHI.no)
- Difteri
Difteri er en nese-halsinfeksjon som skyldes difteribakterier. Bakteriene danner giftstoffer som kan angripe hjerte-, nyre- og nervevev. Sykdommen kan være dødelig. Under og like etter andre verdenskrig var det difteriepidemier i Norge. Etter at vaksinasjon ble innført i 1952, har det bare forekommet enkelte tilfeller av sykdommen etter smitte i utlandet. (Kilde: NHI.no)
- Stivkrampe
Stivkrampe skyldes en bakterie som kan finnes i jordsmonn. Smitte kan skje når bakterien kommer i kontakt med sår. Sykdommen smitter ikke fra person til person. Bakterien danner giftstoffer som angriper nervesystemet og gir muskelstivhet og smertefulle kramper. Sykdommen har høy dødelighet. Den er sjeldnere i Norden enn i varmere strøk. (Kilde: NHI.no)
- Kikhoste
Kikhoste er en langvarig (6–12 uker) luftveisinfeksjon med kraftige hosteanfall. Sykdommen er meget smittsom – nær 100 prosent fikk sykdommen før vi begynte å vaksinere. Den kan være farlig for små barn, spesielt spedbarn. Kikhoste kan føre til hjerneskade på grunn av oksygenmangel under hosteanfall. I sjeldne tilfeller fører sykdommen til dødsfall. (Kilde: NHI.no)
Sist oppdatert: