Hvordan kan du bidra når mor eller far må flytte?

Det kan være krevende å være pårørende. Ikke minst hvis du bor langt unna.

Anita Vatland i Pårørendealliansen. Foto: — Anita Vatland. Foto: Tor Stenersen

Når foreldre eller andre eldre slektninger ikke lenger kan bo hjemme, starter en ny epoke for deg som pårørende. Hva forventes av deg? Hvilke regler gjelder? Hvilke rettigheter har du? Bor du langt unna, kan det oppleves som ekstra krevende å være til stede på en god måte. Ifølge Nasjonal pårørendeundersøkelse fra Helsedirektoratet bor 35 prosent av pårørende mer enn én mil unna foreldrenes hjemsted.

– Som pårørende er du faktisk ikke forpliktet til noe som helst. Likevel er det nok mange som føler en moralsk og følelsesmessig forpliktelse til å stille opp, sier daglig leder Anita Vatland i Pårørendealliansen.

Dialog med helsetjenesten

Vil du bidra, er god dialog med helsetjenesten viktig, Dette gjelder uansett om du bor i nærheten eller langt unna.

– Et godt samarbeid med helsetjenesten gjør det enklere for pårørende. Dette skal helsetjenesten invitere til. Men det er også mye du kan gjøre selv for å skape en god dialog, sier Vatland.

Et godt råd er å etablere dialog med fastlegen tidlig. Fastlegen kan bidra til å få på plass et tilrettelagt tilbud, og vil fortsette å følge opp den eldre hvis det for eksempel er behov for fysioterapi eller opphold på helsehus.

Pårørende skal involveres

Anne Gamme i KS. Foto: KS — Anne Gamme. Foto: KS

Helse- og omsorgstjenesten skal uansett involvere pårørende, forklarer fagleder Anne Gamme i Kommunesektorens Organisasjon (KS).

– Kommuner og helseforetak er forpliktet til å ha systemer for involvering av pårørende på flere nivåer. Kommunene skal tilby avlastningstiltak for å lette omsorgsbyrden, og helse- og omsorgstjenester skal sørge for opplæring, veiledning og støttetilbud til pårørende, sier hun.

Gamme viser til en nasjonal veileder fra Helsedirektoratet som gir råd om pårørendesamarbeid. Her finner du også en gjennomgang av lovkravene. I prosjektet Leve hele livet har kommunal sektor jobbet mye med å finne gode former for samarbeid.

– Men det er nødvendig å påpeke at ikke alt som er viktig i samarbeidet med pårørende er lovpålagt eller definert. God dialog betyr veldig mye, understreker Gamme.

Lurt å forberede seg sammen

Hvis dere kan, er det en fordel om du og den du er pårørende til forbereder dere sammen på det som skal skje.

– Hva ønsker hovedpersonen selv? Hva er hun eller han opptatt av? Ta den samtalen, anbefaler Anita Vatland.

Dersom du er den nærmeste pårørende, bør du sørge for at du står registrert som dette. Det kan du gjøre på helsenorge.no. Kanskje bør dere også vurdere en fremtidsfullmakt, slik at du kan ta viktige beslutninger hvis den eldre ikke lenger kan ta egne valg.

Ulike tilbud til ulike behov

Det kan være krevende å orientere seg om tilbudet på hjemstedet til den eldre – ikke minst hvis du bor i en annen kommune. Hvilke rehabiliteringstilbud finnes? Er det fritt sykehjemsvalg? Det er noen forskjeller i tjenestetilbudet mellom kommunene, forteller Anne Gamme.

– Kommunene kan innrette seg på litt ulike måter så lenge de oppfyller kravet om nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Sjekk kommunens nettsider og spør hvis det er noe du lurer på, anbefaler hun.

Kortere opphold på helsehus

Mange eldre vil komme til å få behov for ett eller flere kortere opphold på helsehus. Her skal de få midlertidig behandling og rehabilitering etter for eksempel et sykehusopphold. Oppholdet kan vare fra noen dager til flere uker. Deretter drar noen hjem, mens andre har behov for plass på sykehjem.

På helsehuset gjennomføres overføringsmøter mellom pasienten og de pårørende, helsehuset og kommunen. Det er kommunen som skal følge opp pasienten videre, og slike møter kan gi god trygghet for at den eldre får den oppfølgingen som trengs.

Før avreise fra helsehuset kan pårørende få tips og hjelp fra fysioterapeuter når det gjelder tilrettelegging i hjemmet samt bestilling av hjelpemidler fra Hjelpemiddelsentralen.

Plass på sykehjem

– Dersom du mener den eldre har behov for å komme på sykehjem, kan du søke om plass via skjema på kommunens nettside. Kommunen tar også initiativ til dette når det er nødvendig, sier Gamme.

I utgangspunktet bestemmer den eldre selv. Men hvis en person har svekket samtykkekompetanse, for eksempel som følge av demens, har nærmeste pårørende rett til å medvirke. Jo mindre en person er i stand til å ta vare på seg selv, desto flere rettigheter har pårørende.

Når den eldre flytter inn på sykehjemmet, trer et eget lovverk i kraft, forklarer Vatland i Pårørendealliansen.

– Bor man på institusjon, er det helsetjenesten som skal sørge for forsvarlig helsehjelp og legge til rette for godt samarbeid med pårørende, sier hun.

God overgang

For noen pårørende kan det være vanskelig å slippe taket når den eldre skal på sykehjem. Vil de ansatte ta godt vare på ham eller henne? Hvordan vil den nye hverdagen bli?

– Sykehjemmet vil bidra til en god overgang. I en innkomstsamtale ved sykehjemmet kan du få en omvisning, se rommet og få informasjon om personlige eiendeler som er tillatt å ha med, rutiner, aktivitetstilbud og så videre, forklarer Vatland. Samtalen kan gjennomføres digitalt.

Som pårørende har du rett til en legemiddelgjennomgang med sykehjemslegen. Du skal også få tilbud om en primærkontakt som du kan henvende deg til i det daglige.

– Her er det nyttig å være åpen om hvem du er som pårørende: Hvor bor du, i hvor stor grad kan du bidra og hvilke tanker har du om samarbeidet, sier Vatland.

Hvilke plikter har du som pårørende?

Les mer om Helse 55+

Noen sykehjem ber pårørende om hjelp til praktiske gjøremål, som for eksempel transport til tannlege eller helsekontroll. Da er det greit å vite at det er institusjonens ansvar å sørge for pasienttransport.

Noen sykehjem hevder også at det er de pårørendes oppgave å vaske beboerens tøy, men det stemmer heller ikke. Dette skal institusjonen sørge for gjennom sin vaskeritjeneste, forklarer Vatland.

– Beboerne er på sykehjem fordi de ikke klarer seg hjemme. Det er ikke noe du som pårørende kan gjøre for å kompensere for dette. Vi må kunne stole på at det finnes kompetent personale som gir beboerne tilstrekkelig omsorg. Som pårørende skal du få tid og mulighet til å skape gode minner – ikke være en del av turnusen, sier Vatland.

Les mer om Helse 55+

Sosial på andre måter

Med ny teknologi er det mange måter å holde kontakten på, selv om du bor langt unna. Smarttelefon, PC eller nettbrett er kjekke verktøy – gitt at den eldre kan bruke dem selv eller få hjelp. Fotoalbum og en bok som besøkende kan skrive litt i, er et fint utgangspunkt for gode samtaler.

Noen bekymrer seg likevel for at den eldre blir sittende mye alene. Da er det fint om andre slektninger eller venner på hjemstedet har lyst til å bidra. I mange kommuner har frivillige organisasjoner, som Røde Kors eller Sanitetskvinnene, egne besøksordninger. Det finnes også private firmaer som tilbyr besøk og andre tjenester både hjemme, på helsehus og på sykehjem.

– Mange sykehjem har også en pårørendeforening eller et pårørendeutvalg som kan bidra til sosiale aktiviteter for beboerne, sier Vatland.

– Slike utvalg kan også fungere som fora for pårørende som har spørsmål eller forslag til sykehjemmet eller hverandre. Noen steder har også en Facebook-side der pårørende kan informere om aktiviteter og hjelpe hverandre. Om det ikke finnes, så kan du be sykehjemmet om å opprette et slikt forum, foreslår Vatland.

Ta opp det alvorlige

Sjekk pris og kjøp Helse 55+

I dag bor eldre hjemme lenger enn før, som et resultat av politiske mål. Derfor har botiden på sykehjem gått ned. Det betyr at beboerne er en betydelig sykere pasientgruppe enn før, forklarer Vatland.

– Hvis situasjonen til den eldre forverrer seg, skal sykehjemmet varsle deg som pårørende slik at du får tid til å områ deg. Da er det nyttig å ta en prat om hvordan dere skal sitte vakt, og hvilke avlastningsordninger som finnes. Det er alvorlige tema, og noe som det snakkes for lite om, men alle parter vil tjene på å gjennomføre disse samtalene, sier Vatland.

Sjekk pris og kjøp Helse 55+