.jpg)
Slik forteller du barnet om krigen
Snakk med barna om det som skjer i Ukraina nå, lyder oppfordringen fra sjefspsykiater i Forsvaret.
På en gjennomsnittsdag mottar Mental Helses Hjelpetelefon mellom fem og ti henvendelser som omhandler krig. Dagen Russland invaderte Ukraina steg tallet til 200, forteller kommunikasjonssjef Kristin Bergersen i Mental Helse.
– Bekymringene dreier seg i hovedsak om frykt for at vi skal havne i krig, i og med at vi er naboland til Russland. Flere er redde for atomkrig og lei seg for at andre barn, på tilsvarende alder, opplever dette, sier Bergersen.
Hun forteller at engstelse, frykt for fremtiden, dårlig søvn og svekket appetitt er noe mange sliter med.
– Når man er tynnslitt fra før, grunnet pandemi og inngripende smittevernstiltak, er det ikke så mye motstandskraft igjen, sier kommunikasjonssjefen.
De får med seg mer enn vi tror
Med dagens teknologi kan en følge situasjonen i Ukraina nærmest minutt for minutt. Bergersen understreker viktigheten av å ta en pause innimellom.
– Voksne må ta ansvar for barn og unge, og snakke med dem om det de ser og opplever, sier hun.
Situasjonen omtales ikke kun i «voksenmedier», men også kanaler som NRK Super. Sjefspsykiater Erik Myrvang Salvador i Forsvaret mener barn får med seg mye av det som foregår.
– Dessuten retter mange skoler søkelys mot å snakke om det som skjer. Ofte har barn fantasier voksne ikke får med seg, som kan være langt fra virkeligheten. I slike tilfeller trengs korrigering, sier Salvador.
Han mener vi er blitt for redde for å snakke om vanskelige temaer med barn.
– De tåler mye informasjon, så lenge den blir gitt innenfor trygge rammer av personer de stoler på. Situasjonen vi nå står overfor er viktig å snakke om.
Slik går du frem
Ta det opp på eget initiativ, råder sjefspsykiateren. Han peker på at sannsynligheten er stor for at barnet allerede har hørt om hva som skjer.
– Få frem at dette er en situasjon som handler om et annet sted, selv om det kan føles nært. Vær tydelig på at dere, som foreldre, vil gi beskjed dersom situasjonen kan komme til å berøre barnets hverdag på noen måte. Å etablere trygghet er det aller viktigste.
Barn har de samme grunnleggende bekymringene som voksne, og det de responderer dårligst på er uforutsigbarhet og mangel på informasjon, ifølge Salvador.
– Flere har tanker rundt: «Kan krigen komme hit? Er jeg trygg?». Unngå at barnet går rundt og engster seg over at det ikke får vite. Samtidig bør man forsøke å snakke på et nivå som barnet oppfatter og ikke bli for detaljert.
Hva bør barnet skånes for?
Detaljinformasjon om vilkårligheten i en total krig – krigshandlinger som skjer blant sivile og andre grusomheter – hører ikke en slik samtale til, understreker Salvador.
– Det blir en ekstra belastning som er unødvendig og uheldig for barnet å prosessere. Man må finne en balansegang mellom å informere for trygghet og overinformere. Alle er forskjellige, og noen familier har en mer åpen dialog enn andre. Her gjelder det å justere etter hva som passer dere, sier han.
Stiller barnet et spørsmål du ikke kan gi svar på, skal du være ærlig, mener sjefspsykiateren.
– Si at: «Det vet jeg ikke». Noen er redde for at barnet skal føle seg utrygt hvis man gir et ærlig svar. Så lenge du fremstår rolig, og tydelig formidler at det ikke skaper økt utrygghet hos deg, vil barnet oppfatte dette.
Kan jeg bruke ordet «krig»?
En god tommelfingerregel kan være å ikke prate åpent om egne bekymringer foran og rundt de små, minner Salvador.
– De fanger opp alt – og om du fremstår engstelig, virker det smittsomt.
Hvorvidt ordet «krig» skal brukes eller styres bort ifra i samtale med barn har blitt diskutert den siste tiden. Forsvarets sjefspsykiater er tydelig på eget standpunkt.
– Vi skal ikke skjule sannheten, pakke inn noe eller lage nye begreper for barna. De vet hva krig er, og dette er krig. Kall en spade for en spade, avslutter han.
Sist oppdatert: