Fikk påvist dysleksi som 18-åring: – Kunne fått hjelp mye tidligere
49 prosent får påvist dysleksi etter de har begynt på ungdomsskolen, ifølge en undersøkelse for Dysleksi Norge.
Katrine Setran er en av dem. Hun spør seg om hvorfor det tok hele 13 års skolegang å oppdage.
– Det er utrolig synd. Jeg har hatt lese- og skrivevansker så lenge jeg kan huske, forteller Setran.
For 19-åringen har manglende tilrettelegging og tiltak under skoletiden vært det mest utfordrende ved en sen diagnose.
– Hjelpen har ikke vært der. Jeg kunne blant annet fått lengre tid på prøver, tentamener og eksamener, men det har jeg ikke. Slike situasjoner krever mye tid av meg, så jeg er sikker på at det ville vært til stor hjelp.
Kan miste potensiell «bedring»
Frøydis Morken, forsker ved Universitetet i Bergen (UiB), mener tallene fra undersøkelsen er sterkt urovekkende.
– At så mange begynner på ungdomsskole før de får påvist dysleksi er ikke godt nok. Tenk på det strevet de utsettes for. Vi trenger å få bedre grep om feltet og påfølgende bedre rutiner, sier Morken.
Hun har forsket på diagnosen over flere år. Hun mener at utviklingen primært er uheldig grunnet de mange barna som går glipp av hjelpende tiltak på et tidlig stadium.
– Tiltakene har størst effekt hvis de iverksettes i overgangen mellom barnehage og skole. Når tilfeller ikke oppdages før i syvende og åttende klasse, er vi langt forbi denne perioden. Disse barna kan gå glipp av en bedring knyttet til utfordringene de har, som de kunne ha opplevd med konkrete tiltak.
Risikerer å bli hengende etter
Uten rett hjelp på veien kan motivasjonsproblemer fort forekomme, ifølge Morken.
– De leser mindre, fordi det føles tungt og vanskelig. Dette fører til mindre språklig stimulans og svekket utvikling av ordforråd. Mange føler på at de møter «en vegg» av manglende mestring, lite motivasjon og en tunghetsfølelse, sier forskeren.
Hun påpeker at slike følelser kan danne negative ringvirkninger videre i skoleløpet.
– Mellom første og fjerde trinn i grunnskolen fokuseres det på å lære grunnleggende ferdigheter. Fra femte klasse og oppover skjer det imidlertid et skifte. Da skal man anvende opparbeidet kunnskap til å lære nye fag, sier hun og fortsetter:
– Dersom lese- og skriveegenskapene ikke sitter godt nok inne, risikerer man å henge etter i disse også.
Etterlyser økt kompetanse og våkenhet
Dessuten sees det en klar sammenheng mellom dysleksi og dyskalkuli – vansker knyttet til mattefaget. 25 til 50 prosent av dyslektikere har matematikkvansker, ifølge Morken.
– Mitt ønske er at både barnehage- og grunnskolelærere tilegner seg solid kompetanse om disse spørsmålene og er våkne for risikofaktorer. Mye kan gjøres med god og oppdatert forskningsbasert lese- og skriveopplæring for hele klassen. Ingen lider under at undervisningen er god, sier hun og legger til:
– Noen vil trenge forsterkninger. Derfor er det så viktig å følge med og tørre å plukke opp de man ser henger etter.
– Vet at hjelpen er der
Etter press fra foreldrene tok Katrine Setran i fjor kontakt med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Med mye dysleksi i familien, samt visshet om arv som kjent årsaksfaktor, kom ikke resultatet av utredningen som noen overraskelse for henne.
– Det var en lettelse. Til høsten skal jeg begynne å studere, og nå vet jeg at hjelpen er der.
Sist oppdatert: