.jpg)
Rammet av spisevegring som 13-åring: – Overrasket over at jeg var i live
Stadig yngre får problemer knyttet til mat og vekt. Psykolog roper varsko om farlig utvikling.
For Kristin Lode dannet det hun beskriver som en traumatisk opplevelse grobunn for en alvorlig spiseforstyrrelse. Hun var ikke mer enn 13 år da problemene først begynte å vise seg.
– Derfra gikk det bratt nedover. Fire måneder senere ble jeg lagt inn på lukket avdeling, hvor jeg ble fulgt opp til enhver tid, forteller Lode.
Bunnet i kontrollbehov
I ettertid har hun fått høre at pleierne var overrasket over at hun i det hele tatt var i live på tidspunktet.
– Hadde det ikke vært for denne hendelsen, er jeg overbevist om at sykdommen aldri ville oppstått. Dårlig selvbilde og ønske om vektnedgang er kjente årsaker bak spiseproblematikk, men dette var aldri tilfelle for meg, sier hun og fortsetter:
– Jeg søkte etter å ta tilbake kontrollen jeg hadde mistet. Og det fungerte i starten, men så fikk sykdommen jerngrep over meg.
Kalkulerte i hodet
Lode forteller om hvordan dagene stadig ble mer preget av regnestykket: kalorier inn og kalorier ut. Hun kunne kalkulere antall kalorier, karbohydrater og fett ut ifra en kjapp «scanning» av tallerkenen.
– Til slutt spiste jeg nesten ingenting i løpet av en dag. Da jeg ble lagt inn var jeg så underernært at det var vanskelig å snu. De måtte tvinge i meg mat, og sengen fikk jeg ikke engang lov til å gå ut av i frykt for at hjertet ikke ville tåle det, forteller hun.
Kan se en alvorlig utvikling
Det rapporteres om en kraftig økning i spiseforstyrrelser blant unge. Når helsevesenet er manko på kapasitet til å ta imot disse, har vi et stort problem, påpeker psykolog Mari Aune i Dr. Dropin.
– Hvis tallene fortsetter å øke kombinert med et ikke-tilstrekkelig hjelpetilbud, vil vi få en alvorlig utvikling. Vi er nødt til å ta imot de som sliter for å unngå at problemene utvikler seg til å bli alvorlige og langvarige, sier Aune.
Psykologen mener at usikkerheten vi i lang tid har stått overfor til dels kan forklare den massive økningen.
– Først kom koronapandemien med påfølgende sosial nedstenging og deretter krigssituasjonen i Ukraina. Slikt påvirker oss alle, sier hun.
Slik kan problemene vise seg
Kropp og vekt er noe som opptar de fleste i dagens samfunn, ifølge psykologen, men for de fleste på et avslappet nivå som ikke har noe med en forstyrrelse å gjøre.
– Skillet går ved der du blir over-opptatt av kropp og vekt, slik at det opptar tankene dine store deler av døgnet og påvirker livskvaliteten negativt.
En spiseforstyrrelse viser seg gjennom psykiske, sosiale og fysiske forandringer, forklarer hun:
Psykiske forandringer: Kan for eksempel være humørsvingninger eller at personen er mer irritabel, nedstemt, trist eller urolig enn vanlig. Du kan også merke at personen engster seg mer over dagligdagse gjøremål som måltider, og bli stresset eller få skyldfølelse i forbindelse med dem.
Sosiale forandringer: Personen trekker seg tilbake og kan isolere seg fra venner, familie og kjæreste. Personen unngår å spise måltider sammen med andre eller unngår arrangementer med matservering. At mat plutselig er borte fra kjøleskapet eller å finne mat gjemt kan også være tegn.
Fysiske forandringer: Kan være endringer i vekt (både opp og ned), ustabil vekt, søvnvansker og nedsatt energi. Fryser personen lettere enn tidligere eller klager over økt svimmelhet, kan dette også være tegn. Uregelmessig spising kan i tillegg gi smerter i mage og hodepine.
Pass på munnen din
Aune mener spiseforstyrrelser i stor grad kan forebygges.
– Vi må gå i oss selv, jobbe med holdningene våre og tenke over hvordan vi snakker om disse temaene. Barn i hjem med stort fokus på matinntak, kropp og vekt er mer disponerte for å utvikle en spiseforstyrrelse. Vær heller tydelig på viktigheten av en sunn helse og at kroppen trenger energi for å fungere.
Psykologen presiserer at dette ikke kun gjelder foreldre, men alle og enhver – for eksempel lærere i undervisningssammenheng.
– I skolen bør det i større grad informeres om ulike hjelpetilbud som finnes. Snakk også om hvordan vi forholder oss til sosiale medier, at mye er retusjert og at modellene man eksponeres for ofte lever ekstremt restriktivt, sier hun.
Hjelp på tidlig stadium er viktig
Å bygge en god selvfølelse er blant de viktigste tiltakene, påpeker Aune. Hobbyer som gir glede og en følelse av å få til noe, mestring på skolen, venner og en støttende familie er alle med på å styrke den.
– Sørg for å dyrke flere slike arenaer, så man har noe å falle tilbake på om det skulle gå dårlig på én, råder Aune.
Og hvis forandringer først har begynt å vise seg: Jo tidligere det tas tak, jo kortere vei til å bli frisk. Gjensidige tilbyr kunder med barneforsikring psykologhjelp for både barn og foreldre. Tilbudet gjelder for barn fra 12 til og med 15 år og for foreldre med barn fra 0 til og med 15 år.
– Vi vil møte behovet for tidlig hjelp, før problemene vokser seg for store. Tjenesten er tilpasset barn med milde til moderate psykiske utfordringer, en gruppe som vi opplever at ofte må vente for lenge på hjelp, sier produktsjef Ann-Mari Tollefsrud Boge i Gjensidige og legger til:
– Det er et lavterskeltilbud for alle som ønsker råd, veiledning og forebygging for bedre mental helse.
Sist oppdatert: