– Kan være avgjørende for liv eller død
Selvmord er et vanskelig tema å ta opp, men ifølge professor i psykiatri og suicidologi Lars Mehlum er det kun én feil bekymrede foreldre kan gjøre, nemlig å ikke snakke om det.
I Norge dør om lag 600 mennesker av selvmord hvert år, ifølge Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF). Tall fra 2018 viser at 31 av disse var mellom 10 og 19 år.
– Det er fortsatt sånn at om lag 25 prosent av dødsfall blant unge mennesker skyldes selvmord, noe som gjør det til en av de vanligste årsakene til tidlig død, sier Mehlum, som jobber ved NSSF.
Han fremholder at ingen kan være ansvarlig for at en annen person velger å ta sitt eget liv. Samtidig kan foreldre og andre nære personer spille en viktig rolle da de kan være de første til å oppdage faresignalene og gripe inn før det er for sent, ifølge professoren.
– Dersom du merker at barnet ditt endrer atferd, virker trist, er i ubalanse eller trekker seg unna kan det være tidlige tegn på at ting ikke er som de skal. Foreldre vil nesten alltid legge merke til slike endringer, men mange synes det er vanskelig å vite hva man skal gjøre eller si, sier Mehlum.
Spør direkte
Mehlum råder foreldre til å lete etter årsaken til at barnet har det vanskelig. Er du bekymret for at barnet ditt går med selvmordstanker bør du ta det opp, sier han. Han fastslår at det er en myte at det kan virke mot sin hensikt å spørre direkte.
– Mange frykter at de kan sette folk på tanken av å ta sitt liv, hvis de spør direkte om selvmordstanker. Men slik er det ikke. Spørsmålet kan derimot være avgjørende for liv eller død. Mange som tenker på å ta sitt eget liv kjenner sterkt på følelsen av håpløshet og ensomhet, det gjelder også tenåringer. Da hjelper det veldig mye at foreldre viser at de bryr seg, lytter og ønsker å hjelpe, sier Mehlum.
Han råder foreldre til å samtale med ungdommen og finne ut hvor konkrete selvmordstankene er. Får en bekreftet at det dreier seg om aktive selvmordstanker og -planer, er det viktig å søke profesjonell hjelp umiddelbart.
– Foreldre kan ikke løse en slik situasjon alene. Kontakt fastlegen, legevakt eller psykiatrisk poliklinikk. Også foreldre trenger profesjonell veiledning i hvordan man håndterer en slik situasjon, sier Mehlum.
Hjelp til å sette ord på følelsene
Daglig leder for Kompetansesenter for livsmestring og folkehelse, Ingrid Bruun, forsøkte selv å ta sitt eget liv i ungdomsårene. Hun mener unge trenger voksne som tar dem på alvor.
– Jeg har gjennom oppveksten hatt flere år med angst og depresjon. Som ung følte jeg meg unormal og annerledes. Derfor holdt jeg altfor lenge problemene for meg selv, noe som gjorde at de vokste seg store og til slutt ble uhåndterlige, forklarer Bruun.
For henne ble redningen psykologhjelp på Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).
– Hos BUP ble jeg tatt på alvor. Jeg fikk hjelp til å sette ord på følelsene mine, noe som ble helt avgjørende for at jeg skulle kunne komme meg ut av de mørke tankene. I ettertid kunne jeg ønske jeg snakket om problemene mine tidligere, og på den måten kunne fått hjelp før, sier Bruun.
Viktig å ikke bagatellisere
Selvmord kan skje i alle familier, men ifølge Mehlum er noen ungdommer mer sårbare enn andre.
– Selvmord er ofte forbundet med psykisk uhelse, rus eller det å ha opplevd mye ustabilitet og påkjenninger tidlig i livet. Noen selvmord kan skje uten at slike faktorer er til stede, men er da gjerne utløst av en krisesituasjon, for eksempel i forhold til andre mennesker, sier professoren.
Han mener det viktig å huske på at unge har mindre livserfaring og ikke er like flinke til å se ting i perspektiv.
– De delene av hjernen som regulerer følelser er først ferdig utviklet i tenårene og ung voksen alder. Derfor er tenåringer ofte ikke like flinke til å regulere følelser, og de blir derfor ofte dårligere problemløsere enn voksne, forklarer Mehlum.
Ingrid Bruun mener det er viktig at voksne ikke bagatelliserer unges problemer.
– Husk at det som for deg som voksen oppleves som en bagatell kan være et kjempenederlag for den unge. Det kan være er brudd med kjæresten, stryk på eksamen eller en krangel med en venninne. Ta deg tid til å lytte, og vær nysgjerrig uten å være dømmende, råder Bruun.
Stort samfunnsproblem
Selv om levestandarden går opp holder selvmordstallene seg stabile. Generalsekretær i LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord, Terese Grøm, mener det er viktig at det kontinuerlig jobbes med selvmordsforebygging, også på overordnet nivå.
– 10. september er Verdensdagen for selvmordsforebygging, og i Norge er LEVE ansvarlig for den nasjonale markeringen. I år vil dagen bli markert ved at statsminister Erna Solberg inviterer til Digitalt åpnet hus, sammen med LEVE, hvor blant annet helseminister Bent Høie legger frem den nye nasjonale handlingsplanen for selvmordsforebygging. I tillegg vil det være markeringer i flere av våre fylkeslag i LEVE, sier Grøm.
LEVE har to sidestilte formål i sitt virke: Sorgstøtte til etterlatte og berørte ved selvmord, og selvmordsforebygging gjennom åpenhet, opplysningsvirksomhet og politisk arbeid.
– Vi ønsker at alle som har det så vanskelig at de ser på døden som eneste løsning, skal føle seg trygge nok til å være åpne og få den hjelpen de trenger for å leve videre. Dette står også helt sentralt ved alle nasjonale markeringer av Verdensdagen for selvmordsforebygging, avslutter Grøm.