Hvor lenge klarer du deg uten strøm og vann?
Hva gjør du hvis strømmen går? Dersom det ikke er vann i kranen? Eller hvis butikkhyllene er tomme? Slik kan du klare deg i en krise.
– I en krise kan det bli knapphet på ressurser i samfunnet. Derfor må folk være forberedt på å kunne klare seg noen dager. Vi oppfordrer alle husstander til å ha nok vann, mat og utstyr hjemme til minst tre døgn. Hvis flere er i stand til å ta vare på seg selv i en krise, kan hjelpen settes inn der behovet er størst, sier kommunikasjonsdirektør Agnar Christensen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
I 2022 er interessen for egenberedskap større enn vanlig. Christensen forteller om økt trykk fra media og betraktelig flere besøk på DSB-nettsiden sikkerhverdag.no. Også på Google har mange brukt søkeordet «egenberedskap» – spesielt i februar, da Russland invaderte Ukraina.
– Krigen og den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har bidratt til at egenberedskap har fått ny aktualitet. I tillegg har flere dramatiske naturhendelser, regionale strømbrudd og utfall i mobilnettene ført til at spørsmålet har fått mer oppmerksomhet, sier kommunikasjonsdirektøren.
Dårligst forberedt i byer
Ifølge DSBs befolkningsundersøkelser lagrer fire av ti nordmenn vann. En like stor andel oppgir at de er forberedt på et langvarig strømbrudd.
– Sammenlignet med eldre aldersgrupper er det markant færre i aldersgruppen 30–39 år som har tenkt gjennom hva de bør gjøre hvis strømmen går. Den såkalte millenniumsgenerasjonen er interessant, fordi de er i en livsfase hvor mange etablerer seg i eget hjem med egen familie, sier Christensen.
Mange unge voksne bosetter seg i sentrale strøk. DSB ser tegn på at folk som bor urbant er noe dårligere forberedt enn de som bor på mindre steder. Forklaringen kan være at unge mennesker generelt ikke er vant til at for eksempel strømmen er borte over tid. Og at folk som bor i leiligheter har mindre plass å avse til et beredskapslager.
Tilby hjelp og be om hjelp
DSB er opptatt av at noen grupper, som eldre og folk med funksjonsnedsettelser, kan ha ekstra behov. Hvis du trenger hjelp, er det viktig at du ber om det. Eller kan du hjelpe andre?
– Tenk gjennom om du har noen i din omgangskrets du kan be om hjelp – eller kanskje du vet om noen som trenger hjelp. Snakk med familie, venner, naboer, assistenter eller andre personer i livet ditt om hvordan en krise vil påvirke deg og hva du kan trenge hjelp til, og hva du kan hjelpe andre med, sier Christensen.
Mange kommuner vil sende tekstmeldinger eller legge ut informasjon på nettsidene sine om hvordan innbyggerne kan ta kontakt i en krise.
Gir råd om mat og utstyr
På sikkerhverdag.no får du konkrete tips om hvordan du kan styrke beredskapen din. Du får også råd om mat og drikke, legemidler og førstehjelp som du bør ha i hus – og råd om hvordan du holder varmen ved strømbrudd, blant mye annet.
– De tre første dagene i en krise er det viktig å dekke behovene for varme, drikke, mat, legemidler, hygiene og informasjon. Undersøkelsene våre viser at vann er hovedutfordringen for de fleste. Vi anbefaler å lagre minst ni liter vann per person. Husk at du trenger vann til å drikke, lage mat og opprettholde hygienen, sier Christensen.
Toppfoto: Gaute Gjøl Dahle/DSB
Eksempel på beredskapslager
Eksempel på beredskapslager:
- ni liter vann per person
- to pakker knekkebrød per person
- en pakke havregryn per person
- tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person
- tre bokser med pålegg med lang holdbarhet per person
- noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade
- medisiner du er avhengig av
- ved-, gass eller parafinovn til oppvarming
- grill eller kokeapparat som går på gass
- stearinlys, lommelykt med batterier eller parafinlampe
- fyrstikker eller lighter
- varme klær, pledd og sovepose
- førstehjelpspakke
- batteridrevet DAB-radio
- batterier, ladet batteribank og mobillader til bilen
- våtservietter og desinfeksjonsmiddel
- tørke-/toalettpapir
- sanitetsprodukter
- litt kontanter
- ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/rødsprit til oppvarming og matlaging
- jodtabletter ved atomhendelser dersom du er under 40 år, gravid, ammende eller har barn som bor hjemme
Kilde: DSB
Sist oppdatert: