Mange anleggsarbeidere eksponeres for farlige stoffer – kreft kan oppstå 30 år senere
Seks av ti anleggsarbeidere kan komme til å puste inn kreftfremkallende stoffer gjennom arbeidet sitt, ifølge Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA).
Kvartsstøv i sand, pukk og betong, trestøv, dieseleksos og ioniserende stråling fra eksempelvis radon i gruver er blant de kreftfremkallende stoffene de kan eksponeres for, informerer seniorrådgiver Anne Marie Eikrem i Arbeidstilsynet.
– Eksponering for kvartsstøv, dieseleksos og ioniserende stråling øker risikoen for utvikling av lungekreft. Ved eksponering for trestøv øker risikoen for utvikling av nese- og bihulekreft, sier Eikrem.
I tillegg er kreft i bryst- og bukhinne en aktuell kreftform for anleggsarbeidere, ifølge seniorrådgiveren. I de aller fleste tilfeller er kreftformen forårsaket av eksponering for asbest.
– Kreft kan oppstå 30 til 40 år, kanskje 50, etter eksponering. Asbestforbudet kom i 1985, men anleggsarbeidere kan likevel bli eksponert for stoffet gjennom asbestsanering eller ved riving av bygg uten visshet om at det befinner seg asbest i ulike materialer, sier Eikrem.
Kan også føre til kols og hjerte- og karsykdom
Hun forklarer at det spesielt er luftveiene, hud og øyne som kan bli eksponert for støv og kjemikalier. Astma, kols, hjerte- og karsykdom og etse- og øyeskader er eksempler på andre mulige følger av slik eksponering.
– I tillegg kommer opptak i kroppen, som blant annet er aktuelt ved eksponering for løsemidler. Dette kan føre til plager som hodepine, kvalme og svimmelhet, mens høy eksponering over tid vil øke risiko for utvikling av hjernesykdom, sier seniorrådgiveren og fortsetter:
– Å gi en komplett oversikt over alle mulige sykdommer og skader er umulig, da det finnes svært mange kjemikalier. Derfor er det viktig at ansatte kjenner til datablad for de kjemikaliene de jobber med og vet hvordan de kan forebygge eksponering.
Usikkerhet gir manglende oversikt
Mange virksomheter tar for lett på risikoen som farlige stoffer utgjør. At sammenhengen mellom helseplager og eksponering ofte er mindre tydelig og mer usikker enn for eksempel ved et beinbrudd oppstått ved uhell på jobb, tror Eikrem kan være blant årsakene.
– Ofte tar det tid før en ansatte selv blir klar over denne sammenhengen. Har man skadet seg på jobb, blir det ofte kjent med én gang på jobb og er ikke noe de ansatte opplever som en taushetsbelagt sak. Ved sykdom er det annerledes, påpeker hun.
Selv om den ansatte plikter å informere arbeidsgiveren sin ved mistanke om sykdom forårsaket av jobb, opplever mange likevel sykdom som mer taushetsbelagt enn skade, ifølge Eikrem. Spesielt ved usikkerhet om årsakssammenheng velger mange å ikke melde om sykdommen eller helseplagene til arbeidsgiver.
– Dessuten kan det ta lang tid fra eksponering til utvikling av sykdom. De nevnte mulige årsakene fører til at arbeidsgiver ikke alltid har full oversikt over tilstanden i sin bedrift og dermed lett kan undervurdere farligheten av en kjemikalie eller støv, sier hun og legger til:
– Ingen god unnskyldning, men kanskje likevel en sannhet hos noen.
Slurv som gjentakende årsak
Arbeidstilsynets erfaring er at flere virksomheter har en del mangler i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Arbeidet krever blant annet regelmessig jobbing med kartlegging og risikovurdering av farer i arbeidsmiljøet og iverksetting av forebyggende tiltak som reduserer farerisiko.
– At sykdom og skade oppstår kan det være mange ulike årsaker til, men ofte ser vi den bakenforliggende årsaken er slurv på disse punktene. Arbeidsgiver skal, i henhold til Arbeidsmiljøloven, til enhver tid se til at de ansatte ikke blir eksponert på en måte som kan føre til helseskade. Det skal med andre ord alltid være mulig å skjerme arbeidstakerne, sier Eikrem.
I første omgang ved å fjerne eksponeringen eller ved å skjerme for eksponeringen. Hvis annet ikke fører til et trygt nok arbeidsmiljø, må personlig verneutstyr brukes.
Ansatte skal være informert om risiko
Arbeidstakere skal også være informert om risikoen ved bruk av farlige kjemikalier i arbeidet, informerer seniorrådgiveren og viser til «Opplæring i arbeid med farlige kjemikalier».
– Det er viktig at arbeidsgiver sørger for å bruke bistand fra bedriftshelsetjenesten (BHT) til kartlegging av farer i arbeidsmiljøet, risikovurdering samt risikoreduserende tiltak. BHT skal kunne gi innspill, støtte og råd. Samtidig er det viktig at arbeidsgiver selv holder i trådene og ikke «delegerer» alt HMS-arbeidet til BHT, sier hun og legger til:
– Vi forventer at arbeidsgiver til enhver tid har kontroll på alle HMS-forhold.
Godkjent BHT og lovpålagt yrkesskadeforsikring
.jpg)
Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har rundt 1,6 millioner norske arbeidstakere tilgang til BHT, og tilgangen koster bedriftene i snitt mellom 1000 og 2000 kroner per hode per år. Men bedrifter som jobber riktig med forebygging av sykdom og skade får igjen tre ganger mer enn utgiftene de har i forbindelse med tiltak og BHT, konkluderer de.
– Alle arbeidsgivere plikter til å knytte virksomheten sin til en godkjent bedriftshelsetjeneste dersom risikoforholdene tilsier det. I tillegg må bedriften som et minimum ha lovpålagt yrkesskadeforsikring for sine ansatte, påminner senior underwriter Petter Hole i Gjensidige.
– For håndverkere bør dekningen utvides med reiser til og fra oppdragssted. Vi anbefaler også å velge utvidelsen Annen ulykke, som trygger de ansatte ved ulykker og skader som skjer i fritiden. Husk at det å tilby forsikringer utover det lovpålagte vitner om å ta ansvar for sine ansatte og deres pårørende, sier Hole.
Sist oppdatert: