Har du beskyttet den gode ideen din?
Har du en god forretningside, et varemerke eller et unikt design? Dette er immaterielle verdier som du bør beskytte. Her er tre gode grunner.
I 2016 lanserte den norske familiebedriften Heymat sin første gulvmatte som kombinerte industrimattens egenskaper og dekorativt design. Ekteparet Sonja Djønne og Thoralf Lian skjønte fort at forretningsideen deres hadde et stort potensial. Etter et par år var de klare for å selge mattene via netthandelsgiganten Amazon.
– Men der var «vi» allerede godt representert. Raskt fant vi 350 produkter til salgs under varemerket Heymat, hvorav de fleste var «Made in China». Men det var lite matter – alt mulig rart ble solgt under vårt navn, forteller Djønne.
Heldigvis var gründerne forberedt. De var tidlig ute med å beskytte varemerket og logoen sin. Dermed var de i stand til å håndheve rettighetene sine i landene der produktene deres var til salgs.
– Så da var det bare å begynne å sende strenge advokatbrev. Det tok tid å rydde opp, men etter hvert fikk vi kontroll over merkevaren vår, sier Djønne.
Reagerer på kopiprodukter
Også design kan beskyttes. Heymat, som samarbeider med flere norske designere, er nøye med å registrere produkter som de tror kan bli kopiert.
– Men folk prøver seg uansett – både i Norge, Kina, India, Tyskland og USA. Men vi reagerer alltid på kopiprodukter og gjør det vi kan for å håndheve rettighetene våre. Vi står sterkt fordi vi tok immaterielle rettigheter på alvor helt fra starten av, sier Djønne.
Patent, varemerke og design
Immaterielle verdier er verdier som ikke er fysiske, for eksempel oppfinnelser, varemerker, design og ulike typer åndsverk. Du har en immateriell rettighet, eller åndsrett, når en slik verdi er vernet av ulike lover, for eksempel av åndsverksloven eller patentloven. I Norge har vi tre registrerbare rettigheter: varemerke, design og patent.
Gro Katarina Andorsen driver patentrådgivningsfirmaet Nerderiket. Der hjelper hun bedrifter med å forstå og dra nytte av immaterielle verdier.
– Ta varemerke, for eksempel. Mange forbinder dette kun med navn og logo. Men et varemerke kan også være en lyd eller jingle, en animasjon, utforming av emballasje eller en spesiell fargekombinasjon – elementer som er eller kan bli verdifulle fordi folk forbinder dem med et produkt eller en tjeneste, sier Andorsen.
Viktig å ha en IP-strategi tidlig
Kanskje har du jobbet mye med å utvikle en god ide til et salgbart produkt eller tjeneste. Eller dere er en etablert bedrift som dere vil utvikle videre. Da bør dere ha en IP-strategi, mener Andorsen. («IP» på grunn av den engelske betegnelsen intellectual property).
– En IP-strategi er en overordnet plan for hvordan immaterielle verdier skal forvaltes. Strategien ligger til grunn for taktiske grep, som kan være å søke patent på bedriftens nyeste oppfinnelse, registrere varemerke for firmalogoen eller å beskytte et design eller en bedriftshemmelighet. Også det konkrete innholdet i arbeidsavtaler, samarbeidsavtaler og fortrolighetsavtaler vil påvirkes av bedriftens IP-strategi, sier hun.
Bedrifter som mangler en god IP-strategi risikerer å ta beslutninger uten et godt faktagrunnlag – og i mange tilfeller for sent, understreker rådgiveren.
– Mange kommer for sent i gang med IP-strategien. De mangler kunnskap eller ser ikke nytten før det oppstår problemer, sier hun.
Tre grunner til å beskytte immaterielle verdier
Ifølge Andorsen er det spesielt tre gode grunner til å ha en god IP-strategi.
1. Dere kan unngå at andre bruker bedriftens immaterielle verdier uten samtykke.
– Dette er den klassiske problemstillingen: Andre aktører ser sitt snitt til å utnytte gode løsninger som ikke er beskyttet, for eksempel navn og design. Det er klart at det er bittert å se andre sko seg på ens eget arbeid. I verste fall kan det bety at inntekter uteblir og at arbeidsplasser går tapt, sier Andorsen.
2. Dere kan unngå problemer fordi rettighetene dere trodde var deres, faktisk tilhørte noen andre.
– Det er ikke uvanlig at folk får en god ide – for så å oppdage at noen andre hadde den før dem. Med en god IP-strategi øker sjansene for at dere oppdager dette før dere har jobbet lenge og brukt mye penger, eller i verste fall at dere blir saksøkt for inngrep i andres rettigheter, sier patentrådgiveren.
3. Dere kan forebygge konflikt mellom samarbeidspartnere.
Det kan skje for eksempel når det er intern uenighet om rettighetene til en immateriell verdi.
– Det er leit når venner, kolleger eller forretningspartnere begynner å krangle. I tillegg er det ofte skadelig for forretningen, sier Andorsen.
Andre kan stikke av med gevinsten
Sonja Djønne viser til Heymats erfaringer med misbruk av selskapets varemerke og design.
– Hvis du blir kopiert én gang og ikke reagerer, vil andre kunne vise til denne kopien og si at dette er et vanlig design som flere lager. Da har du lite å stille opp med, selv om det var du som hadde ideen og har brukt tid og penger på å jobbe den frem. Andre stikker av med gevinsten, sier Djønne. Hun har dessuten en oppfordring til forbrukerne:
– Markedet for piratkopier er enormt, og det er vanskelig å få bukt med problemet. Det ville vært mye enklere hvis vi som forbrukere ikke bidro til etterspørselen etter slike produkter, sier hun.
Fakta om patent og varemerkebeskyttelse
- Du kan søke om a) patent på en oppfinnelse, altså en teknisk og konkret løsning på et problem, b) varemerkebeskyttelse og c) designbeskyttelse.
- Patentstyret får inn mellom 1 200 og 1 800 søknader om varemerkebeskyttelse hver måned. For patenter og designbeskyttelse er tallet 100–150 søknader i måneden.
- Du kan søke på egen hånd, eventuelt med støtte fra institusjoner som Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Eller du kan få bistand fra en patentrådgiver eller et advokatkontor med kompetanse.
Bruker spesialister på varemerkebeskyttelse
Sonja Djønne forteller at Heymat bruker patentrådgivere for å sikre at arbeidet med beskyttelser og håndheving av rettigheter blir utført etter boken.
– I begynnelsen gjorde vi alt selv. Men arbeidet ble raskt så komplisert av vi begynte å bruke eksterne spesialister. Det koster en del, men vi trenger denne kompetansen, sier hun.
Forsikring ved brudd på immaterielle rettigheter
Konflikter rundt immaterielle rettigheter kan være krevende og bli svært kostbare. Mindre bedrifter som ikke har spesialisert kunnskap eller store økonomiske muskler, er spesielt utsatt, påpeker produktsjef Anne Marie Landsverk i Gjensidige.
– En IPR-forsikring kan dekke juridisk hjelp og kostnader ved et eventuelt erstatningsansvar. Forsikringen dekker både ansvar og rettshjelp. Det vil si erstatningsansvaret som dere kan få ved brudd på andres immaterielle rettigheter – og kostnader til mekling, advokat, retten, sakkyndige og vitner hvis bedriften er part i en tvist, sier hun.
Alle som importerer, tilvirker, distribuerer eller tilbyr et produkt, i tillegg til virksomheter innen IT og reklame, bør vurdere en IPR-forsikring, mener Landsverk. Hun opplyser at Gjensidige er ett av svært få norske forsikringsselskaper som har dette tilbudet.
– IPR-forsikringen tetter et hull i forsikringstilbudet. Nesten alle andre ansvars- og rettshjelpsforsikringer har unntak for ansvar og tvister i forbindelse med immaterielle rettigheter. Unntaket er i landbruket, der slike tvister er omfattet av rettshjelpsdekningen, sier Landsverk.
Toppfoto: Heymats gründere, Sonja Dønne og Thoralf Lian. Foto: Heymat
Sist oppdatert: