Kan sjefen bry seg om ansattes kjøring?
Arbeidsgiver må sørge for en trygg arbeidsplass. Betyr det at sjefen kan legge føringer for ansattes kjøring i arbeidstid?
Ja, sier Vigleik M. Aas, leder for Arbeidstilsynets svartjeneste.
– Det er opp til arbeidsgiver å bestemme hvordan arbeidsoppgaver skal utføres. Innebærer en arbeidsoppgave kjøring, har arbeidsgiver full styringsrett – så lenge føringene ikke strider imot trafikkreglene, utdyper Aas.
Sikkerhet og bedriftens omdømme
Bedrifter med ansatte som kjører bil i arbeidstiden har en gyllen mulighet til å delta i arbeidet med trafikksikkerhet, mener Aas.
– Det man retter søkelys mot får man effekt av. At det snakkes om trafikksikkerhet og betydningen av hensynsfull kjøring i virksomheter er viktig. Men det er også et annet aspekt ved det å sette trafikksikkerhet på agendaen.
Han viser til bedriftens merkevare og omdømme.
– De ansatte kjører gjerne biler med bedriftens navn og logo på seg. Da er det klart at sjåfører som oppfører seg som «tullinger» i trafikken blir et problem for virksomheten. Vær tydelig på at det å kjøre ordentlig og fungere som en ambassadør for bedriften er viktig.
Fører har også et ansvar
Samtidig er vegtrafikkloven tydelig på at det er kjøretøyets fører som har ansvaret for å kjøre forsvarlig. Det som gjelder når man er på veien som privatperson, gjelder også når man kjører bil i jobben, påminner Roar Olsen ved Statens vegvesen.
– Fører har også et ansvar for å påse at kjøretøyet er i forskriftsmessig stand. Her har selvsagt kjøretøyets eier, arbeidsgiver, et viktig overordnet ansvar. Arbeidsgiver må sikre at det er mulig å kjøre forsvarlig, noe som inkluderer både å sikre at kjøretøy er i forskriftsmessig stand, organisere kjøringen og arbeidet slik at de ansatte som sjåfør kan følge regler om kjøre- og hviletid, utdyper Olsen.
Systematisk arbeid kan spare dere for store summer
Tidligere UAG-rapporter viser at 41 prosent av dødsulykker på norske veier involverer minst én person som har kjørt i, til eller fra jobb. Videre konkluderes det med at 30 prosent av dødsulykkene involverte minst én yrkessjåfør i arbeid, og at seks prosent involverer minst én person som har kjørt i arbeid.
– Å sette trafikksikkerhet på agendaen kan bidra til å ivareta liv og helse slik at man slipper å oppleve å miste en kjær kollega, et familiemedlem eller at andre trafikanter måtte oppleve det samme, sier Olsen og legger til:
– Den økonomiske nytten ved å arbeide systematisk med sikkerhetsledelse er også noe å merke seg, hvis man ser på kostnader knyttet til større og mindre hendelser og ulykker.
Sjefer og leder bør være bevisste at deres daglige prioriteringer og engasjement for sikkerhet sannsynligvis vil ha en praktisk effekt på de ansattes sikkerhetsatferd, påminner han.
– Antakelig også eventuelle ulykker og hendelser.
Slik kan dere bidra til trafikksikker kjøring:
- Sørg for å utvikle trafikksikkerhetskompetanse, trafikksikkerhetskultur og trafikksikkerhetsstruktur samt implementere dette i daglig virke
- Etabler en policy når det gjelder sjåførenes fart, kjørestil, oppmerksomhet, bruk av mobiltelefon og bruk av sikkerhetsutstyr
- Ha jevnlige samtaler med sjåfører om trafikksikkerhet og sanksjoner mot farlig kjøring
- Påse at krav til førere i bedriften blir oppfylt
- Ta i bruk sjåføropplæringsprogram, for eksempel rettet mot sikker og miljøvennlig kjøring. Det er viktig at sjåføropplæringen skal gjøre sjåfører mer oppmerksomme på egne begrensninger
- Ta i bruk et rapporteringssystem for uønskede hendelser
- Sørg for å kombinere sjåførenes selvovervåking med teknologi og ledelsesstøtte
- Benytt flåtestyring og flåtekonroll gjennom digitale verktøy og tjenester til å administrere kjøretøy. På denne måten kan sjåførenes atferd registreres, for deretter å følges opp og veiledes i retning av en sikrere kjøreatferd
Hva kan du gjøre hvis en ansatt ikke følger reglene?
Da kan du, med hjemmel i lov, ilegge sanksjoner – i likhet med andre tilfeller der arbeidstakers atferd ikke henger i tråd med arbeidsgivers instruks.
– Først må du gi beskjed om at dette ikke er ønskelig atferd. Om det ikke skjer noen forbedring, kan du ty til mer alvorlige grep. Den ansatte kan for eksempel fratas oppgaven med å kjøre bil i arbeidstid og heller bli satt til annet, sier Vigleik Aas og tilføyer:
– I ytterste konsekvens vil det å gå imot tydelig instruks kunne danne grunnlag for at arbeidsforholdet ikke kan fortsette. Men da skal andre virkemidler være prøvd først.
Erstatning for skader den ansatte er skyld i
Det er åpenbart at en arbeidsgiver ikke kan bære risikoen for at en ansatt ikke oppfører seg i trafikken, påpeker Tor Hefre, fagsjef i Gjensidige. Kjøretøyene bedriftene disponer kan ha stor verdi, og en bedrift er avhengig av at den er sikret erstatning etter uhell.
– Har man et næringskjøretøy forsikret i Gjensidige, er kjøretøyet omfattet av såkalt begrenset identifikasjon. I praksis vil dette si at sikrede (arbeidsgiver) vil få erstatning selv om føreren (den ansatte), som måtte være ansvarlig for et uhell, har utvist grov uaktsomhet, forklarer Hefre.
Fører kan ende opp med hele regningen
Kjører føreren for eksempel i påvirket tilstand og skader kjøretøyet til arbeidsgiver, vil den som er sikret ha krav på full erstatning. Føreren som har kjørt i påvirket tilstand, vil få et regresskrav mot seg fra forsikringsselskapet lik selskapets totale utlegg.
– Ved andre uhell forårsaket ved grov uaktsomhet, som for eksempel kjøring mot rødt lys, stygge forbikjøringer eller uhell som skyldes altfor høy hastighet etter forholdene, vil sikrede fortsatt være sikret full erstatning, sier fagsjefen.
– Føreren risikerer i slike tilfeller et regresskrav mot seg for deler av forsikringsselskapets utlegg, regnet ut fra størrelsen på skadeomfanget og type hendelse.