Jente i bunad holder en konfirmasjonsgave.

Hallgeirs pengeråd til konfirmanten og gjestene

Det er konfirmasjonstid. Mange foreldre planlegger fest, og gjestene må vurdere hva de skal gi i gave. Her er økonomiekspert Hallgeir Kvadsheims tips til hedersgjesten, foreldre og gjester.

– I år skal rundt 50 000 ungdommer konfirmere seg. Det blir med andre ord 50 000 familiefester for 50 000 forventningsfulle tenåringer. På dagen blir det fest, høytid, familiesamling, alvor, glede – og gaver.

Øverst på hovedpersonens ønskeliste står penger. 7 av 10 konfirmanter vil helst ha pengegaver på den store dagen, kom det frem i en spørreundersøkelse som Ipsos MMI gjennomførte for DNB i 2019. Da fikk konfirmantene til sammen hele to milliarder kroner i pengegaver. Andre gaver, som bunad, moped og musikkinstrumenter, kom i tillegg.

I en undersøkelse utført av fondsforvalteren Skagen i 2022, oppga foreldre at de ville gi i snitt 7 500 kroner i gave til barnet sitt.

Hvor mye bør du gi?

Økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim. Foto: TV3/Siri Marte Kvernes/NTB Scanpix
Økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim. Foto: TV3/Siri Marte Kvernes/NTB Scanpix

Det er svært vanskelig å gi et konkret råd om hvor stor gaven bør være. Me jeg mener at du ikke bør la eventuelle forventninger styre givergleden. Pengebruken i konfirmasjoner har tatt litt av de seneste årene, og du er ikke kjip fordi om privatøkonomien ikke tillater at du gir en like stor gave som du tror «alle andre» gir.

Mange konfirmanter får dessuten bunad til konfirmasjonen. Dette er en veldig dyr gave som det er vanlig at foreldre, besteforeldre og andre slektninger går sammen om. De bør ikke føle seg forpliktet til å gi en pengegave i tillegg.

Det er helt ok å diskutere spørsmålet om gaver og beløp med slektninger eller venner av familien. Foreldre og andre voksenpersoner gjør dessuten lurt i å oppmuntre den nyrike 15-åringen til å legge en plan for hvordan pengene bør spares/brukes.

Her er mine beste råd til konfirmanten:

Økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim. Foto: TV3/Siri Marte Kvernes/NTB Scanpix
Økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim. Foto: TV3/Siri Marte Kvernes/NTB Scanpix

1: Kjøp deg noe fint

Det er ikke unaturlig at du bruker en del av pengene på noe du ønsker deg, som en ny telefon eller en fin veske.

2: Legg en plan

Når du plutselig får mye penger, kan de brenne hull i lommene. Det er smart å ha en plan for hvor mye du skal bruke, for eksempel i løpet av det neste året, og hvor mye som skal spares. Det viktigste er at det ikke blir «fri flyt». Da forsvinner pengene raskt i det store hverdagssluket.

3: Ha konkrete sparemål

Jo mer konkret sparemålet er, jo større blir motivasjonen til å sette av penger. Det kan være smart å opprette flere bankkontoer og gi dem navn etter sparemålet: mopedkontoen, Mac-kontoen, festivalkontoen. Sett gjerne et mål for hvor stor saldoen skal bli på hver enkelt konto. Inviter gjerne gjestene til å gi sin gave til det formålet de vil støtte.

4: Spar til bolig

Mange unge sliter med å få boliglån fordi de ikke har spart opp nok egenkapital. Fire av ti må ha hjelp fra foreldrene. Hvorfor ikke begynne sparingen til egen bolig allerede nå? Sett inn pengene på en separat sparekonto eller opprett en BSU-konto. Sistnevnte har både veldig god rente og skattefradrag. Dette gjør BSU til et godt og trygt valg når du sparer til egenkapital.

Du får ikke skattefradrag på BSU-sparingen hvis inntekten er under 70 000 kroner (frikortgrensen). Og vær klar over at du i utgangspunktet låser disse sparepengene til boligkjøp. Hvis du sier opp BSU-kontoen, må du betale tilbake pengene du eventuelt har fått i skattefradrag.

5: Prøv aksjefond

Vil du du ha muligheten til å bruke sparpengene til andre formål en bolig, kan du velge aksjefond. Dette er historisk sett en trygg og lønnsom spareform når du skal la pengene stå en stund – en grense kan være minst fem år.

Eksempel: Du setter av 30 000 kroner etter konfirmasjonen. Etter ti år på en sparekonto med en gjennomsnittlig rente på to prosent, vil beløpet ha vokst til 36 500 kroner. I et aksjefond med seks prosent avkastning vil resultatet bli over 53 000 kroner.

6: Utsett skatten

Står pengene på en vanlig bankkonto, må det betales skatt av renteinntektene hvert år. I et aksjefond, derimot, blir det ikke skatt på gevinsten før fondsandelene selges. Denne utsettelsen innebærer en betydelig skattekreditt.

7: Ha penger i bakhånd

Uansett hvilken spareform man velger: Det kan være lurt å ha noen kroner i reserve på en sparekonto. De kan for eksempel brukes i forbindelse med studiestart, en mindre reise eller andre utlegg som man tror kan komme de nærmeste årene. Husk å etterfylle kontoen slik at den aldri blir tom.

Da gjenstår det bare å gratulere konfirmanten med dagen og ønske alle gjester en fin fest. Konfirmasjonsfeiringen er en flott anledning til å sette pris på ungdommen. Ikke bare økonomisk.

Sist oppdatert: