Hus under konstruksjon.

Flere tomter er uegnet for bygging

Klimaendringene vil påvirke hvor og hvordan vi kan bygge. Hege Hodnesdal, direktør for skadeforsikring i Finans Norge, sier det slik: – Det er ingen menneskerett å bo der man vil.

Vi må være forberedt på «mer» vær i fremtiden. Det er forskere og myndigheter enige om. For oss her i Norge vil det særlig handle om vann. Oftere og kraftigere nedbør vil føre til at ras og flommer/oversvømmelser blir mer vanlig. I tillegg er det stor fare for enda flere råteskader, som allerede står for 75 prosent av alle skader på bygninger her til lands.

Myndigheter, forskere, byggebransjen og forsikringsselskapene er enige om at dette må få konsekvenser. I fremtiden blir det nødvendig å sikre at boliger:

* står på trygg grunn, særlig med tanke på flom og ras

* kan bygges og vedlikeholdes på en måte som forebygger skader knyttet til nedbør og annen fuktproblematikk

Ubrukelige perler

Direktør for skadeforsikring i Finans Norge, Hege Hodnesdal
Direktør for skadeforsikring i Finans Norge, Hege Hodnesdal

– At det ikke er en menneskerett å bo der man vil, er en spissformulering. Det er selvsagt mange forhold som er avgjørende for hvor man bosetter seg. Poenget er at det vil bli stilt klimakrav til områder som settes av til boliger og andre bygg rundt om i kommune-Norge. Mange steder vi betrakter som perler, kan bli vurdert som uegnet for boligformål, sier Hege Hodnesdal.

Hun representerer en bransje som konstaterer at erstatningene som blir utbetalt som følge av ekstremvær øker kraftig. De siste ti årene har det blitt utbetalt 28 milliarder kroner i erstatninger som følge av vær, viser tall fra Finans Norge.

– Dette er problematisk på et annet nivå enn det som dreier seg om forsikringsselskapenes bunnlinje. Til syvende og sist handler det om at folk skal kunne forsikre hus og hjem til en fornuftig pris, fremhever Hodnesdal.

Direktør for skadeforsikring i Finans Norge, Hege Hodnesdal
Direktør for skadeforsikring i Finans Norge, Hege Hodnesdal

Får ikke kjøpe forsikring

Hodnesdal forteller at det nå er flere steder i Europa hvor folk ikke får kjøpt forsikring, for eksempel i visse områder av Danmark og ved Themsen i England.

– Der blir mange boligeiere sittende med svarteper, noe vi må unngå i Norge, sier hun.

Fra og med 1. januar 2018 har Norsk naturskadepool gitt boligeiere erstatning tilsvarende verdien av tomt og bygninger hvis det frarådes gjenoppbygging etter en naturskade. Ordningen kan ifølge Hodnesdal bli helt avgjørende for folk som bor utsatt til.

– Et annet viktig tiltak er Kunnskapsbanken, som forsikringsbransjen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statens vegvesen og andre aktører i Naturfareforum står bak. Banken sammenstiller informasjon om risikofylte og sårbare områder, og ambisjonen er å dele kunnskapen med kommunene. Det vil gi dem bedre forutsetninger for å forebygge naturskader og planlegge sikre boligområder, sier hun.

Må håndtere mer vann

Ifølge SINTEF-forsker Kristin Elvebakk er det sannsynlig at det blir lagt begrensninger på hvor mye vann en enkelt tomt i tettbygd strøk kan slippe ut i avløpsnettet. Dette er ett av temaene som forskningssenteret Klima 2050 beskjeftiger seg med.

– I fremtiden må mer regnvann/overvann håndteres innenfor tomtegrensen. Det kan for eksempel skje ved at man etablerer flere såkalt fordrøyende arealer og benytter mindre stein og asfalt, sier hun.

Elvebakk mener grønne tak vil bli mer vanlig. Det samme gjelder for regnbed. Dette er mindre oppsamlingsplasser for regnvann, med tørste planter og gode muligheter for naturlig avrenning.

– Det å ikke legge mindre bekkefar i rør, er også et eksempel på såkalte blågrønne overvannsløsninger, forklarer hun.

Klima fra A til Å

Klima 2050 tar mål av seg til å utvikle verktøy som kan benyttes i prosjektering og bygging av nye boliger.

– Det dreier seg i stor grad om fuktproblematikk og hvordan man kan bygge med mindre risiko for skader. Jo tidligere klimatilpasning kommer inn i planleggingsfasen, jo større er sjansen for at man kan unngå problemer senere, konstaterer hun.

Elvebakk sier at vi oftere vil se bygg bli levert som prefabrikkerte moduler som settes sammen på byggeplassen. Fordelen med dette er at mye arbeid blir gjort under kontrollerbare forhold. Dermed unngår man at nybygg blir stående ubeskyttet mot vind og vær over tid.

– For øvrig er det slik at det finnes gode løsninger for nesten alle typer arkitektur og stilarter. Samtidig er det belegg for å si at noen løsninger innebærer en større risiko enn andre. For eksempel er en totrinnsløsning, hvor kledningen utgjør et beskyttende lag over en vannavvisende vindsperre, mer motstandsdyktig mot slagregn enn puss som blir sprøytet rett på isolasjon, fremhever hun.

Fra le til utsikt

Daglig leder Frank Ivar Andersen i Byggmesterforbundet
Daglig leder Frank Ivar Andersen i Byggmesterforbundet

Leder for politisk avdeling Frank Ivar Andersen i Byggmesterforbundet sier det her til lands er lange tradisjoner for å tilpasse bygg etter lokale forhold.

– I tidligere tider var det ønskelig at hus sto i le for vind og vær, mens utsikt og nærhet til vann har vært ettertraktet de siste tiårene. Dette innebærer større slitasje av vær og vind, ikke minst på grunn av et mer krevende klima preget av økt fukt- og vindbelastning, sier han.

Andersen presiserer at dagens tekniske krav også tar hensyn til klimatiske forskjeller. Likevel er boliger – og måten de bygges på – blitt mer standardisert, fremhever han.

– I dag tas det mindre hensyn til det rent funksjonelle. Markedet tilpasser seg folks smak og estetiske preferanser, noe som kan gå på bekostning av løsninger som er godt egnet sett med klimabriller, sier han, og legger til:

– En konsekvens av dette er at man må være svært nøye med den tekniske utførelsen av et bygg, ikke minst med tanke på fuktproblematikk. Dette stiller krav til kunnskap og kvalifikasjoner hos håndverkere og byggeledere. Vi anbefaler boligkjøpere å være like mye interessert i hvem som faktisk er på byggeplassen som de er opptatt av arkitektur, beliggenhet og pris.

Daglig leder Frank Ivar Andersen i Byggmesterforbundet
Daglig leder Frank Ivar Andersen i Byggmesterforbundet

Velger dårlige løsninger

Teknisk sjef i Boligprodusentene, Lars Myhre
Teknisk sjef i Boligprodusentene, Lars Myhre

Teknisk sjef Lars Myhre i Boligprodusentene sier de gode løsningene for å unngå fukt i stor grad allerede er kjent.

– Vi vet hva som virker. Regelverket er godt, og i utgangspunktet kan alle typer boliger bygges over alt. Betingelsen er at det blir gjort riktig. Det er imidlertid rom for feil. Man kan bli fristet til å velge løsninger som sparer tid og penger, men som gir et dårligere resultat over tid, sier Myhre.

Han mener uheldige snarveier kan forebygges med god prosjektering. I tillegg bidrar bruken av ferdige moduler til færre feil på byggeplassen.

– Der handler det nå i stor grad om å sette sammen ferdige deler etter detaljerte anvisninger. På nybygg blir snekkeren i større grad en effektiv montør. Rehabilitering er derimot en annen skål. Her er det helt avgjørende med fagkunnskap og forståelse hvis man skal unngå feil, sier Myhre. Han minner om at de fleste bygningene vi skal bo i de neste 50 årene allerede er bygget.

Teknisk sjef i Boligprodusentene, Lars Myhre
Teknisk sjef i Boligprodusentene, Lars Myhre

Bedre og billigere metoder

Myhre forventer at Klima 2050 og andre forskingsprosjekter vil hjelpe myndighetene og byggebransjen å ta gode beslutninger, ikke minst med tanke på tomtevalg og utbygging i tettbygde områder.

– Styrtregn og såkalt urban flom er et økende problem. Nye metoder, som løser utfordringer med overvann på en enklere og billigere måte, vil være positivt, sier Myhre.

Sist oppdatert:

Mer om:

HusVæretBygg