Førerløs alliert i kampen mot ugress
Den sår, den radrenser og den luker – uten å bruke en milliliter diesel. Nå testes danske Farmdroid på norske jorder.
– Jeg kaller det en månelanding for landbruket,. Om det ikke er helt det, så snakker vi i hvert fall om en løsning som kan bety utrolig mye for både gårdsøkonomi og miljø. Og som har en veldig konkret nytteverdi, sier Per Erik Rosnes.
Rosnes snakker om den danske så- og lukeroboten Farmdroid, som han har begynt å teste på jordene sine i Sande i Vestfold. Prosjektet på Rosnes Gårdsdrift er støttet av Innovasjon Norge, Vestfold-Telemark fylkeskommune og Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond. Så langt er resultatene oppløftende.
– Norsk jord er mye mer leirholdig og tyngre å jobbe med enn den danske, så vi var ikke helt sikre på at den ville fungere. Men det har egentlig gått over all forventning, sier bonden.
Reduserer behovet for arbeidskraft
Roboten bruker en svært presis GPS-teknologi når den sår. Slik vet den også nøyaktig hvor hvert eneste frø og spire er. Dermed kan den luke mellom frøene fra første dag, og gi nytteplantene de beste vekstvilkårene.
– I dag er det bare radrensingen som kan gjøres med maskiner. All luking mellom plantene må gjøres for hånd. Det krever mye arbeidskraft, særlig på store jorder. Med Farmdroid kan arbeidskraften gjøre nytte for seg med andre oppgaver på gården, sier Rosnes.
Roboten går imidlertid ikke helt på selvstyr. Den er selvgående, men ikke smart. Den har bare veldig god hukommelse.
– I testsesongen har vi fulgt med hele tiden for å sikre at alt går som det skal. Det har det stort sett gjort, og over tid bør roboten kunne bli helt selvgående, sier Rosnes.
Det er uansett ikke mye arbeid å følge den. Rosnes smiler og kaller roboten «slowgrow». Med en fart på 950 meter i timen blir han ikke andpusten av oppsynsjobben.
– Det er i hvert fall mye mindre arbeid enn å ligge på kne og luke, konstaterer han.
Mindre utslipp og sprøytemidler
Farmdroid er solcelledrevet. Følgelig sparer den bonden for dieselutgifter og lufta for utslipp av CO2. Roboten er også vesentlig lettere enn en traktor og presser ikke jorda sammen. Det gir også bedre vekstforhold.
Et annet viktig poeng er at roboten reduserer behovet for sprøytemidler. Rosnes driver økologisk landbruk, og for ham er luking det eneste alternativet når ugresset skal bort. I konvensjonelt landbruk brukes gjerne sprøytemidler – uten at noen er spesielt glad for det. Sprøytemidler er dyrt og kan være skadelig for omgivelsene. Rosnes mener derfor at Farmdroid vil bli ønsket velkommen i alle typer landbruk.
– Farmdroid vil redusere behovet for sprøytemidler betraktelig. I Danmark er det minst like mange konvensjonelle som økologiske gårder som bruker roboten, påpeker han.
Nyttig i mange åkere
Hva er så kapasiteten? Det hjelper lite med god luking hvis jobben ikke blir gjort før solen går ned. Også her er Rosnes optimist. Selv i den tunge norske jorda dekker roboten betydelige areal.
– Vi tok sikte på å holde det rent på 60 mål i år, og det har vi klart. Leverandøren sier at kapasiteten er cirka 200 mål, og det snakkes om danske bønder som har klart å holde opp til 300 mål fri for ugress. Så vi har litt å gå på her i nord, sier han.
Sande-bonden forteller at Farmdroid i utgangspunktet var skapt for dansk dyrking av sukkerroer, men at den nå også brukes i for eksempel rapsåkere.
– Her hjemme har vi prøvd den på kålrot, rødbeter og grønnkål. Stort sett er erfaringene veldig positive. I fremtiden tror jeg vi kan komme til å se roboter i veldig mange typer åkere, spår Per Erik Rosnes.
Fremtidsrettet løsning
Det sier landbruksansvarlig Anne Thorine Brotke i Gjensidige seg enig i.
– Farmdroid imøtekommer flere behov for norsk matproduksjon. Det er veldig spennende at den nå testes ut i norske forhold, sier hun og forteller at Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond finansierer videreformidling av erfaringene Rosnes Gårdsdrift nå høster.
– Det er viktig at erfaringer og kunnskap blir delt, slik at stadig flere kan ta i bruk nye og fremtidsrettede driftsløsninger, understreker Brotke.
Deler ut ti millioner til lignende tiltak
Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond deler ut inntil ti millioner kroner i året til skadeforebyggende og bærekraftige tiltak.
– Alle med en god idé til et prosjekt eller tiltak som kan komme flere bønder til gode, og som er innenfor bærekraftfondets formål, kan søke om midler. Neste søknadsfrist er 15. oktober, opplyser Brotke.