Inkludering sparer samfunnet for milliarder
Flere med funksjonsnedsettelse står utenfor arbeidslivet tross ønske om å jobbe. Økt sysselsettingsgrad blant målgruppen kan gi gedigen samfunnsøkonomisk gevinst.
SSBs Arbeidskraftundersøkelse 2022 viser at bare 37,5 prosent av funksjonshemmede i alderen 15-66 år var i arbeid i 2021, mot 78,4 prosent av befolkningen for øvrig. Blant de funksjonshemmede som ikke var i arbeid 2. kvartal 2020 var det 28 prosent som ønsket seg en jobb.
– I Norge er andelen funksjonshemmede i jobb lav sammenliknet med resten av Norden. Noe handler om manglende universell utforming av samfunnet og antakelser om arbeidsevne – for eksempel antas det for ofte at nedsatt funksjonsevne er identisk med nedsatt arbeidsevne, sier Tove Linnea Brandvik, forbundsleder i Norges Handikapforbund.
Det kan også handle om diskriminering i rekrutteringsprosesser, ofte basert på manglende kunnskap og en frykt for at det blir komplisert og vanskelig å ansette folk med funksjonsnedsettelser, ifølge Brandvik.
– Dessverre må vi nok også kunne anta at noe bygger på at funksjonshemmede som gruppe samlet har lavere utdanning enn befolkningen for øvrig. Frafallet i videregående skole er så høyt som 68 prosent for bevegelseshemmede.
Påvirker selvtillit og selvfølelse
Setter man sammen alle disse ulike faktorene, blir resultatet at funksjonshemmede som gruppe har en langt lavere tilknytning til arbeidslivet enn man burde forvente, påpeker forbundslederen.
– En utfordring er at rullestolbrukere må søke dobbelt så mange jobber som andre på stillinger de er kvalifiserte for, og hvor tilgjengelighet ikke er en utfordring for å nå gjennom til intervju. Arbeidsgivere gjenkjenner ikke den ekstra kompetansen som mange funksjonshemmede har. Man rekrutterer heller de samme gruppene som man har på arbeidsplassen, sier hun.
Dette påvirker både selvtillit og selvfølelse, viser forskning. Det kommer også frem i samtaler Norges Handikapforbund har med funksjonshemmede.
– Konsekvensen er at for mange gir opp å søke jobb. Erfaringen de tar med seg er at de ikke vurderes ut fra sin kunnskap, men ut ifra antakelser om arbeidsevne basert på funksjonsnedsettelsen. Samfunnet går glipp av kompetanse, i tillegg til at enkeltindivider mister muligheten til å få brukt sine evner i arbeidslivet.
Disse pengene går tapt
Klarer norsk arbeidsliv over en 10-årsperiode å sysselsette 15 prosent flere av funksjonshindrede i arbeidsfør alder enn i dag, vil det gi en samfunnsøkonomisk gevinst på 26,7 milliarder kroner, ifølge Brandvik.
– En økning på 15 prosent bør være realistisk. Sammenlikner vi oss med Sverige, ser vi at sysselsettingsnivået for funksjonshindrede der er 16 prosentpoeng høyere enn i Norge.
Flere i arbeid har også det man betegner som en helseøkonmisk verdi for samfunnet, supplerer hun.
– Nøyaktige beregninger av eventuelle helseøkonomiske gevinster er, av flere årsaker, forbundet med usikkerhet. Det trekkes frem i en utredning OsloMet gjennomførte for Likestillings- og mangfoldsutvalget. Analysen konkluderer imidlertid med at en 15 prosent økning i sysselsettingsgraden for målgruppen vil øke den samlede samfunnsøkonomiske verdien med cirka 1,3 milliarder kroner over en tiårsperiode. Fra 26,7 til 28 milliarder kroner i 2022-priser.
– Vi går med andre ord glipp av 28 milliarder kroner i økonomisk verdiskapning for samfunnet når vi ikke evner å løse denne utfordringen, fremhever Brandvik.
Ta ansvar og bidra til et bedre samfunn
.jpg)
Norges Handikapforbund benytter sjansen til å ønske alle arbeidsgivere velkommen til å markere sin støtte til Pride og kampen for et likestilt samfunn:
– Vi både håper og forventer at man tar tydelig stilling til retten alle innbyggere har for å kunne delta i samfunnet på like vilkår. Vår landsforening for skeive funkiser bidrar til at vi som organisasjon ikke ender opp med en blindsone for diskriminering, men setter likestilling for alle grupper på agendaen.
– Ta ansvar, marker standpunkt og bidra til et bedre samfunn for oss alle, avslutter forbundslederen.
Sist oppdatert: