En elektrisk buss prøvekjører den elektriske veien.

Snart kan du lade bilen mens du kjører

Mens du sitter i bilen og kjører dit du skal, begynner bilbatteriene å lade. Fremtidens ladere fungerer mens du kjører, men foreløpig kun på busser i Trondheim.

Allerede fra 2025 skal alle nye bybusser i Trondheim være utslippsfrie. Det kommer til å kreve mye energi, og det kommer til å bli en utfordring for metrobusslinjene 1 og 2.

En strekning på 80 meter ved Kvenildstrøa på Sandemoen i Trondheim kan bli løsningen. Den har nå blitt bygget om til ladegate.

– Man kan sammenligne veistrekningen med en induksjonsovn, sier Pål Preede Revheim. Prosjektleder i elveiprosjektet i AtB.

AtB er kollektivtransportforvalter i Trøndalg og har blant annet ansvar for buss, hurtigbåt og trikk i Trønderhovedstaden. Sammen med fylkeskommunen står AtB bak elvei-prosjektet som er finansiert av Miljøpakken i Trondheim.

Pål Preede Revheim står foran pilotbussen.
Pål Preede Revheim

Prosjektlederen beskriver prosjektet slik:

– Den elektriske veien er basert på elektromagnetisk induksjon. Når elektrisk strøm sendes gjennom en spole i veibanen (en viklet kabel), skaper den et magnetfelt som kan generere elektrisk strøm i en spole et stykke unna, for eksempel i en buss. På denne måten kan elektrisitet overføres fra en enhet til en annen, uten fysisk kontakt.

I bruk vil det være toveis-kommunikasjon mellom vei og buss. Veien registrerer at bussen er mottagelig for strøm og starter lading når bussen bruker veien.

Pål Preede Revheim står foran pilotbussen.
Pål Preede Revheim

Som en induksjonsovn

Under åtte centimeter med asfalt ligger det 82 meter med elektromagnetiske kobberspoler. Når en buss som også har kobberspoler kjører over ladefeltet, oppstår det et magnetfelt mellom enhetene.

Der det utvikles varme på induksjonsplater, utvikles det isteden 116 kilowatt strøm i bussbatteriene.

Teknologien er testet i opptil 90 kmt og bussens hastighet påvirker ikke ladingen, men jo lengre tid bussen er over ladefeltet, dess mer lader den.

– I tillegg til fart, er avstanden mellom batteri og lader vesentlig. Vi har kommet frem til at når asfalten som dekker kobberspolene i bakken er åtte centimeter tykk, bør bakkeklaringen til undersiden av bussen være 19,5 centimeter. Da lades batteriene aller best, sier Preede Revheim.

 82 meter med elektromagnetiske spoler ligger midt i veien.
Det er lagt 82 meter med elektromagnetiske spoler midt i veien. Nå er de dekket med asfalt.

Asfalten overvåkes

Avstanden mellom batteri og kobberspolene i bakken er viktig. Noe av det elveiprosjektet skal gi svar på, er nettopp hvordan avstanden påvirker ladingen.

Forskningsinstituttet SINTEF bistår med tester i prosjektet, og testene er viktig for å få kunnskap i et område hvor det foreløpig er registrert få resultater.

– Ladegater har blitt testet tidligere, men aldri så langt nord og i et så hardt klima som Trondheim kan by på. Etter det vi har sett, påvirker ikke temperatur ladingen. Heller ikke snø og is, sier Preede Revheim. Før han fortsetter.

– Ladingen vil skape litt varme på veien, som igjen kan føre til is. Is og snø må saltes, strøs, måkes og børstes. Det vil slite på asfalten. Hvor mye og hvor raskt den slites, blir det viktig å finne ut av.

For at asfalten skal tåle belastningen bedre ble det tilsatt ekstra lim i asfaltblandingen. Limet skal forhindre asfalten i å skli og kablene under fra å strekke og bevege seg.

Pilotperioden vil vare i cirka 18 måneder. Hvis det viser seg at veibanen slites raskere enn ønsket i løpet av pilotperioden, må det vurderes alternativt veidekke når prosjektet skal føres videre i større skala fra 2029.

Ettersom bussen må kjøre i samme spor hver gang for å få best mulig effekt av ladingen, tror de slitasjen på asfalten kan bli stor.

– Det er vi forberedt på, og vi har også sett på alternative underlag som brostein og betongdekke. Det kan bli aktuelt, sier Preede Revheim.

Ser mot fremtiden

Målet er at den ene elveien skal bane vei for flere. Hvis pilotprosjektet blir vellykket, kan elveier bli et alternativ i Trøndelag fra 2029. Da vil målet være at flere kan benytte seg av ladingen.

– I utgangspunktet er ikke Norge det landet som har størst behov for lademuligheter i veien. Elbileiere som ikke har mulighet til å lade hjemme er de som vil ha størst utbytte av dette, sier Preede Revheim.

I Norge har ganske mange privatbilister denne muligheten, men å lade mens man kjører kan bli veldig verdifullt for de som har kjøretøyet som arbeidsplass.

– Hvis vi i fremtiden kan lage elveier der hvor kjøretøyene må kjøre, og kjører sakte, vil dette være verdifullt for mange sier Preede Revheim.

I tillegg til busser, nevner han taxi og varetransport. Etter hvert som den norske bilparken blir stadig mer elektrisk, vil det også bli flere kjøretøyer som står mye ubrukt, for å lade.

– Lager vi elveier ved buss- og taxiholdeplasser, og på steder hvor det blir kø, som i lyskryss, vil kjøretøyene stadig lades opp og kunne brukes uten ladestopp. Det vil bli en kostnadseffektivt, miljøvennlig og bærekraftig bilpark, sier Preede Revheim.

Busser fra Kina

Bussen som brukes i Trondheim i oppstartsfasen er produsert av kinesiske Higer og har tidligere gått i et pilotprosjekt i Sverige. Denne blir kun brukt i testaktiviteter uten passasjerer.

I Kina blir det testet to nye busser av merket Yotong. Disse vil bli sendt til Norge i desember og målet er at de skal gå i rutetrafikk i Trondheim fra februar-mars 2025.

Bussene er helt standard elektrisk busser, men for at de skal kunne lades induktivt må de utstyres med motakerplater under bussen som omgjør elektromagnetisk felt til strøm. Det må også monteres skjermingsplate for stråling, en styringsenhet og en kommunikasjons-enhet.

– Per i dag er ikke dette hyllevare, men vi håper denne kan bli et valgfritt tillegsutstyr på biler og busser i fremtiden, avslutter Preede Revheim.

Den sølvfargede kinesiske Higer-bussen.
Higer-bussen skal bare kjøres i pilotprosjektet før den byttes ut med to busser fra Yotong.

Sist oppdatert: