Stresset mann med datamaskin på hodet.

Ta grep for mindre stress i hverdagen

Klarer du å sette strek når arbeidsdagen er over, eller jobber du fra sofaen hver kveld? Les ekspertenes beste tips for å mestre stress.

Ellisiv Horrell. Foto: Sturlason Polyfoto-Oslo
Ellisiv Horrell. Foto: Sturlason Polyfoto-Oslo

Fleksible arbeidsdager med hjemmekontor kan bidra til bedre logistikk i hverdagen. Men mange opplever at grensene mellom jobb og privatliv gradvis blir visket ut. Resultatet kan bli høyt stressnivå, sier psykolog Ellisiv Horrell ved Senter for stress og traumepsykologi.

– For noen går det veldig bra. Andre kommer inn i en rutine der de alltid føler at de må jobbe på kveldstid. For noen blir det et konstant tankekjør, der de kverner på oppgaver som ligger langt frem i tid, også når de egentlig har fri. Dette kan bli forsterket hvis man sitter mye alene på hjemmekontor – uten den menneskelige kontakten vi får på arbeidsplassen, sier Horrell.

Stress er det vanligste helseproblemet på jobb. Det viser en EU-undersøkelse fra oktober 2022. Der svarte 46 prosent at de er utsatt for alvorlig tidspress eller overbelastning i arbeidet sitt.

Ellisiv Horrell. Foto: Sturlason Polyfoto-Oslo
Ellisiv Horrell. Foto: Sturlason Polyfoto-Oslo

Mange slutter i jobben på grunn av stress

Osheadie Samarakoon
Osheadie Samarakoon

Ifølge en fersk undersøkelse fra Simployer er en stressende arbeidshverdag en av de viktigste årsakene til at ansatte slutter. Så mange som seks av ti arbeidstakere har vært bekymret for sin mentale helse på grunn av jobbrelatert stress.

Sjefspsykolog Oshadie Samarakoon i Eyr forteller at det de siste årene har vært økt pågang av folk med stressrelaterte problemer.

– En fleksibel arbeidshverdag krever disiplin. Med færre naturlige pauser, er det lett å ta frem mobilen og jobbe når og hvor som helst, sier hun.

Osheadie Samarakoon
Osheadie Samarakoon

Ikke alt stress er negativt

Monica Varem Pettersen. Foto: Ole Ekker
Monica Varem Pettersen. Foto: Ole Ekker

Det er imidlertid ikke stress i seg selv som er farlig for oss. Stressresponsen er kroppens alarmberedskap, og den er livsviktig når vi skal håndtere krevende situasjoner. Du har kanskje kjent på følelsen av stress når du skal holde en presentasjon eller gå ut av komfortsonen av andre grunner.

­– Dette er kortvarig stress som gjør deg årvåken og konsentrert, slik at du kan prestere ditt beste, sier Samarakoon.

Det å ha mye å gjøre er ikke i seg selv farlig, påpeker seksjonsleder Monica Varem Pettersen i Arbeidstilsynet. Men om du har mye å gjøre og du mangler tro på at du skal håndtere det, kan det bli helseskadelig for deg. 

– Over tid kan stress føre til alvorlige fysiske og psykiske helseproblemer. Derfor er det svært viktig å jobbe forebyggende, sier Pettersen.

Monica Varem Pettersen. Foto: Ole Ekker
Monica Varem Pettersen. Foto: Ole Ekker

Symptomer på stress

Hvis flere av disse symptomene vedvarer over lengre tid, kan det være tegn på helseskadelig stress, opplyser Arbeidstilsynet:

  • hjertebank
  • skjelvende hender
  • mageproblemer
  • konsentrasjonsvansker
  • negative tanker om deg selv
  • irritasjon
  • mangel på engasjement

Over lang tid kan stress øke risikoen for sykdommer og plager som hodepine, nakke-, skulder- og ryggsmerter, angst, depresjon og hjerte-/karsykdommer.

Tar på seg enda mer

For mange er det ikke bare jobben som fyller opp tiden. Har du mange verv privat og ansvar for barns aktiviteter eller andre forpliktelser, kan totalen til slutt bli tung å bære, påpeker Ellisiv Horrell.

– Noen har faktisk en tendens til å ta på seg enda flere ting, for å kompensere for følelsen av å ikke strekke ordentlig til hjemme eller på jobb. Det er et stort paradoks, men det bunner i et ønske om å føle at de bidrar positivt. Men ofte virker det mot sin hensikt, sier hun.

Ti tips til stressmestring

  1. Ta deg tid til å reflektere over hva som er meningsfylt for deg. Hva gir deg energi og engasjement, og hva stjeler energi? Sett grenser, og gi rom for det som gir deg glede.
     
  2. Fysisk aktivitet senker stresshormonene og øker produksjonen av positive signalstoffer som endorfiner. Å gå en tur kan være nok.
     
  3. Er du overveldet av arbeidsoppgavene? Snakk med leder, be om hjelp til å definere og avgrense ditt ansvarsområde og å prioritere oppgaver. 
     
  4. Ta pauser, sørg for nok søvn og spis sunn mat. Dette er det veldig mange som slurver med i en stressende hverdag.
     
  5. Reduser skjermtid når du skal slappe av, og la vær å ta opp mobilen når du sitter på bussen. 
     
  6. Finn en hobby som gjør at du kobler av, og sett av tid til den.
     
  7. Vær til stede i det du gjør. La vær å multitaske, det er belastende for hjernen. 
     
  8. Vær snill mot deg selv. Du kan ikke stoppe negative tanker, men du kan bestemme deg for å utsette dem, for eksempel til klokka fire. Da kan du sette av tid, men ofte har behovet da gått over. Etter hvert kan denne teknikken spare deg for mye bekymring. 
     
  9. Lær deg noen avspenningsøvelser. Det kan være pusteteknikker, meditasjon eller andre ting som gjør at du slapper av og motvirker stressresponsen.
     
  10. Ta imot støtte fra mennesker rundt deg. Når du snakker med noen og deler det som er vanskelig, vil stressnivået automatisk senke seg. Kjenner du at du ikke mestrer hverdagen, så søk profesjonell hjelp – ikke vent for lenge.

Sist oppdatert: