– Høyere krav til styret i koronakrisen
I krisetider skjerpes kravene til bedriftens styre. – Du kan bli gjort personlig ansvarlig for økonomiske krav, advarer Styreforeningen.
– Det er aldri bra å gjøre feil. Men under koronakrisen så vi at det det kunne være enda verre å ikke gjøre noe, sier styrekonsulent Karl Ibsen i Styreforeningen.
Ibsen viser til at koronakrisen førte til nye og store utfordringer for mange virksomheter, ikke minst blant små og mellomstore bedrifter.
– Et stort antall ledere og ansatte ble rammet. Men krisen var selvsagt minst like alvorlig på styrerommet, hvor det overordnede forvaltnings- og tilsynsansvaret i en virksomhet ligger. Mange styremedlemmer fikk merke at det både ble stilt høyere krav til dem og at de fikk nye utfordringer, sier Ibsen.
Han viser til at det er lett å bli handlingslammet, nølende og uklar i vanskelige tider.
– Det akkumulerer imidlertid ofte bare utfordringene.
Må være på hugget
Fremover må styremedlemmer regne med å ta en mer aktiv rolle enn de kanskje har vært vant til, mener Ibsen. Han forteller at Styreforeningen arbeider spesielt med å øke bevisstheten omkring styremedlemmers aktivitetsplikt og handleplikt.
– Man er blant annet forpliktet til å holde seg oppdatert om virksomhetens situasjon. Det kan for eksempel innebære at man ikke venter til neste ordinære styremøte med å skaffe seg informasjon. Dette gjelder spesielt i ekstraordinære situasjoner som den vi har opplevd de siste årene, sier Ibsen.
Dernest må styret være «på hugget» med tanke på beslutninger. Man har et spesielt ansvar for å handle og stille spørsmål og krav – og for å aktivt samle kunnskap og erfaring som grunnlag for rutiner og systemer, fremholder styrekonsulenten.
– Listen over aktuelle utfordringer, konsekvenser og tiltak vil variere fra bedrift til bedrift. Noen overordnede områder gjelder likevel i de fleste virksomheter, sier Ibsen. Han trekker frem avtaler og drift, økonomi, de ansatte og forholdet til myndighetene som eksempler på områder som krever særskilt oppmerksomhet.
Konkrete tiltak
Styreforeningen har laget en sjekkliste for alle som er engasjert i styrearbeid. Listen gjør rede for en rekke aktuelle detaljerte og spesifikke tiltak – inkludert råd som ble utformet på bakgrunn av behovet for beredskap og krisehåndtering under koronakrisen, opplyser Ibsen.
Han understreker betydningen av styrets rolle som støttespiller for daglig leder og administrasjonen.
– I en tid som kjennetegnes av raske endringer i både markedet og myndighetenes rammebetingelser, er det lettere å identifisere utfordringer og ta gode beslutninger når man står samlet. Dette året har vi dessverre sett mange eksempler på at nøkkelpersoner ikke evner å samarbeide, og havner i konflikt. Det kan skje fort, spesielt i bedrifter der kassa går tom, konstaterer Ibsen.
Han mener det er mye sannhet i uttrykket «når krybba er tom, bites hestene».
– Det har flere tusen ledere, eiere og styremedlemmer fått erfare.
Styremedlemmer har personlig ansvar
Et styre er en enhetlig gruppe som står sammen om å forvalte en virksomhet og eiernes interesser. Lovverket slår imidlertid fast at hvert enkelt styremedlem har et selvstendig og personlig økonomisk, erstatningsmessig og eventuelt strafferettslig ansvar.
De senere årene har en rekke endringer i aksjeloven og andre lover og forskrifter skjerpet det personlige ansvaret som styremedlemmer, daglig leder og ledende ansatte har.
– Dette har ført til at det er langt enklere å avgjøre hvorvidt man har unnlatt å utføre lovbestemte plikter. Hvis man ikke utfører oppgavene sine i henhold til lover og regler, kan man bli straffe- eller erstatningsansvarlig overfor aksjonærer, kreditorer, kontraktspartnere, offentlige myndigheter samt omkringliggende samarbeidspartnere og aktører, påpeker Ibsen.
Får man et økonomisk krav mot seg, kan man bli nødt til å dekke det av egen lomme.
– Det vil i verste fall si at både huset, hytta, bilen, verdipapirer og annen formue kan ryke, slår styrekonsulenten fast.
Flere dommer mot styremedlemmer
Ifølge Ibsen anslår undersøkelser at antallet styremedlemmer som blir saksøkt er mer enn doblet i senere år. Andelen som dømmes har også økt.
– Mer enn 80 prosent av saksøkerne har fått medhold. Samtidig utgjør sakene i rettsapparatet bare toppen av isfjellet. Statistikken viser at de fleste konfliktene blir løst før de ender i rettsapparatet, sier han.
Advokat Erik Løseth i Gjensidige opplyser at nesten halvparten av erstatningsdommene mot styremedlemmer gjaldt manglende oppgjør til leverandører. I tillegg dreide mange saker seg om tapping av konkursbo eller for sent oppbud (drift på kreditors regning) eller brudd på opplysningsplikten ved emisjon eller aksjesalg.
– Ti prosent av sakene dreide seg for øvrig om manglende forskuddstrekk og andre forhold knyttet til skattemyndighetene, opplyser Løseth.
Det store flertallet av dommene kom mot styremedlemmer i små og mellomstore bedrifter.
– Store selskaper har som regel egne compliance-avdelinger, ansatte revisorer, profesjonelle ledere og erfarne styremedlemmer, noe mange mindre selskaper mangler, sier advokaten.
Anbefaler sikkerhetsnett
Karl Ibsen opplyser at Styreforeningen anbefaler sine medlemmer å skaffe seg et sikkerhetsnett gjennom en fornuftig styreansvarsforsikring. Erik Løseth forteller at en slik forsikring dekker ansvaret man kan pådra seg for både fysisk skade og rent formuestap.
– Forsikringsselskapet vil håndtere og behandle en eventuell sak, også i de tilfeller hvor noen har rettet et uberettiget krav mot styret. For øvrig dekker forsikringen uaktsomhet, men ikke forsettlige brudd på lover og regler, sier han.
En styreansvarsforsikring kan telle positivt ved rekruttering av styremedlemmer, ifølge Løseth.
– Ofte krever drevne folk med styreerfaring at selskapet har en slik forsikring før de aksepterer et verv, sier han.
Løseth opplyser at styreansvarsforsikringen kjøpes av det aktuelle selskapet og ikke det enkelte styremedlem. Forsikringen gjelder for tidligere, nåværende og fremtidige ledere og styremedlemmer. Det er en forutsetning at selskapet er registrert i Norge.
Sist oppdatert: