Koronakrisen kan påvirke årets ferieavvikling
Kan arbeidsgiver flytte ansattes ferie? Skal permitterte ta ut ferie? Her svarer advokatene i Virke og YS på vanlige spørsmål om ferieavvikling i 2020.
– Det er usikkert hva som blir smittesituasjonen i månedene som kommer. Det kan føre til praktiske problemer når sommerferien skal avvikles, sier advokat Ørnulf Kastet i arbeidstakerorganisasjonen YS.
Han viser blant annet til at virksomheter som ivaretar kritiske samfunnsfunksjoner sannsynligvis må opprettholde driften på et høyt aktivitetsnivå.
Også i andre virksomheter kan krisen føre til usikkerhet rundt ferieavviklingen.
– Det er mange arbeidsgivere og ansatte som har spørsmål om reglene som gjelder, påpeker advokat Gunn Kristin Olimstad i arbeidsgiverorganisasjonen Virke.
Arbeidsgiver bestemmer
Ferie skal avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Som ansatt kan man komme med ønsker om når man vil ta ut feriedager. Man har krav på tre uker sammenhengende sommerferie i perioden mellom 1. juni og 30. september. Øvrige feriedager skal kunne tas ut samlet i løpet av året, ifølge ferieloven.
– Arbeidstakers ønsker skal bli hørt, og arbeidsgiver plikter å diskutere plasseringen med den enkelte. Hvis partene ikke blir enige, er det arbeidsgiver som avgjør når ferien skal avvikles, sier Olimstad.
Fristen for å varsle ansatte om når de skal avvikle ferien sin er senest to måneder før ferien starter. Ferieloven åpner for kortere varslingsfrist hvis det foreligger «særlige grunner».
Ørnulf Kastet i YS presiserer at koronakrisen ikke gir generell adgang til å fravike fristen på to måneder.
– Det må helt spesielle grunner til for at kortere varsel skal være akseptabelt. Vi anbefaler at partene lokalt setter seg ned sammen og drøfter om dette er absolutt nødvendig, sier han.
Særlige grunner
Olimstad er enig i at det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Hun viser imidlertid til at arbeids- og sosialderpartementet har uttalt at kravet om «særlige grunner» kan være oppfylt hvis koronakrisen gjør det svært vanskelig å fastsette ferien minst to måneder i forveien.
– Koronapandemien og tiltakene som er innført har satt mange bedrifter i en helt ekstraordinær situasjon. De opplever stor usikkerhet knyttet til driften og betingelser som etterspørsel, tilgang på råvarer, bemanning og så videre. Dette vil etter departementets vurdering kunne kvalifisere som en særlig grunn, sier Olimstad.
Kan arbeidsgiver endre avtalt ferie?
Enkelte arbeidsgivere kan se et behov for å flytte ferien. På den måten kan de kanskje unngå permitteringer eller ha nok ansatte på plass hvis aktiviteten skulle normalisere seg utover sommeren.
– Det er ingenting i veien for at arbeidsgiver blir enig med den ansatte om å endre fastsatt ferie. Det skal imidlertid en god del til for at det kan skje, sier Kastet.
Ferielovens § 6 sier at arbeidsgiver kan endre fastsatt ferie hvis det oppstår «uforutsette hendelser» som medfører at avtalt ferieavvikling skaper vesentlige driftsproblemer – og at det ikke kan skaffes vikar eller annen stedfortreder.
– Ifølge departementet kan situasjoner som oppstår som følge av Covid-19 sies å komme inn under definisjonen av en uforutsett hendelse, men dette må vurderes konkret i den enkelte virksomhet. Det kan for eksempel dreie seg om plutselig høyt sykefravær, ansatte som må i karantene eller at endrede smitteråd gir grunnlag for gjenåpning av virksomheten, sier Olimstad.
Hun forklarer at før arbeidsgiver beslutter endring av ferien, skal spørsmålet drøftes med den ansatte og/eller tillitsvalgte. Hvis endringen fører til merutgifter for den ansatte, kan hun eller han kreve erstatning for disse. Hovedregelen er at det må opplyses om slike utgifter i selve drøftingen, og at disse må kunne dokumenteres senere.
Permitterte skal også ha ferie
Ferielovens bestemmelser gjelder også for permitterte ansatte. Disse kan ta ut sommerferie hvis de ønsker det, og tilsvarende kan arbeidsgiver pålegge ferieuttak.
– Når ferien skal avvikles, må den permitterte gi beskjed til NAV. Vedkommende mottar da ikke dagpenger i ferieperioden, det er feriepengene som skal dekke inntektsbehovet. Den maksimale permitteringsperioden på 26 uker blir utvidet tilsvarende feriens lengde, forklarer Kastet.
Bør vurdere tidspunkt for feriepenger
Mange bedrifter betaler ut feriepenger i stedet for lønn i mai, juni eller juli, uavhengig av når de ansatte tar ut ferien. Olimstads råd til arbeidsgivere som har permittert ansatte er å endre rutinene og vente med å betale ut feriepenger til ferien faktisk skal avvikles.
– Hvis de ansatte får feriepenger og samtidig mottar trygdeytelser, vil dette føre til at de får «dobbel» betaling, altså både feriepenger og dagpenger, i den aktuelle måneden. Arbeidsgiver får ikke trukket permitterte ansatte i lønn for ferieperioden ved feriepengeutbetalingen. Dette vil igjen medføre at den ansatte ikke mottar noen ytelser, verken lønn, feriepenger eller dagpenger, når hun eller han tar ferie på et senere tidspunkt, sier Olimstad.
Før arbeidsgiver endrer rutiner vedrørende utbetaling av feriepenger, bør det undersøkes om tariffavtale regulerer dette, råder Kastet.
– Hvis virksomheten har inngått lokal særavtale som regulerer spørsmålet, bør saken tas opp med tillitsvalgte og særavtalen eventuelt endres før rutinene endres, sier Kastet.
Ekstra ferieuker
Mange bedrifter har en femte ferieuke. Denne er ikke hjemlet i ferieloven, men i tariffavtale eller annen avtale. Hvordan denne ferien skal avvikles, vil kunne fremgå av den aktuelle avtalen.
I de fleste tilfeller følger man samme regler som for avvikling av ferielovens tilleggsferie, det vil si den ekstra ferieuken for ansatte som har fylt eller fyller 60 år, ifølge Olimstad.
– Disse kan selv bestemme når på året de skal avvikle den ekstra ferieuken. De må imidlertid gi arbeidsgiver beskjed minst to uker i forveien, sier hun.
Les mer om ferie under koronapandemien hos YS og Virke.
Sist oppdatert: