150 000 nordmenn har fått identiteten sin misbrukt
ID-tyveri er et økende problem, men folk vet ikke hvordan de skal stoppe det. Her får du vite hvordan du unngår å bli lurt.
– Én av fem nordmenn frykter å bli utsatt for ID-tyveri. Færre enn dette tar forholdsregler for å redusere risikoen – og kun én av tre som rammes anmelder forholdet til politiet, sier markedsansvarlig Tina Jerstad i Tenerity – et selskap som har spesialisert seg på ID-sikkerhet.
Hun viser til tall fra NorSIS (Norsk senter for informasjonssikring), som viser at minst 150 000 nordmenn har fått identiteten sin misbrukt.
Utgir seg for å være deg
Et ID-tyveri innebærer enkelt sagt at noen gir seg ut for å være deg. Slik kan de for eksempel ta opp lån eller skaffe seg kredittkort i ditt navn, og på den måten skaffe seg penger eller kjøpe ting de kan selge videre.
– Når lånene og varekjøpene skal betales, vil kreditorene banke på døren din. De tror at det er du som har tatt opp gjelden, forklarer Jerstad.
For mange er et identitetstyveri begynnelsen på et langvarig mareritt. Å følge sporene og rydde opp etter svindlere kan ta måneder og år.
Økende problem
– ID-tyvenes mål er å finne ut så mye som mulig om deg. De kan sette sammen harmløs informasjon til et større bilde og på den måten skaffe seg adgang til din private økonomi. Opplysningene finner de både i offentlige registre og i innhold du deler på nettet, for eksempel i sosiale medier, datingsider, nettsider for kjøp og salg og så videre, sier Jerstad.
I tillegg kjøper og selger kriminelle opplysninger og fullstendige personprofiler til høystbydende på det mørke nettet. Der er det handelsplasser som fungerer etter samme prinsipp som eBay eller finn.no. Opplysningene som omsettes kan stamme fra lekket data fra en virksomhet etter et cyberangrep.
– De ID-kriminelles verktøy blir stadig mer sofistikerte. Blant annet er det blitt vanskeligere å avsløre forsøk på svindel og phishing. Språket i e-poster og på nettsider er blitt bedre, og i mange tilfeller misbrukes kjente bedrifter og offentlige aktører som vi har tillit til, som politiet, Helsenorge.no og Skatteetaten, sier Jerstad.
Sunn skepsis
Selv om du kan foreta deg mye for å gjøre livet surt for ID-tyven, er det vanskelig å sikre seg 100 prosent mot denne typen kriminalitet. Løsningen er imidlertid ikke å logge seg av, ifølge Jerstad.
– Internett er en selvsagt del av både arbeid og fritid. Rådet er at du er bevisst og tar dine forholdsregler både hjemme, på jobben og ikke minst på ferie. Ikke alt er hva det gir seg ut for å være, og sunn skepsis kan spare deg for mange problemer, sier hun.
Slik kan du beskytte deg mot ID-tyveri
Bank-ID
Oppgi aldri din personlige kode eller passord til andre, heller ikke til ektefelle. Misbruk av Bank-ID kan være ødeleggende fordi det gir tilgang til «hele» livet ditt og er en juridisk bindende signatur. Husk at banker og offentlige myndigheter vil aldri be deg om å oppgi passordet til din Bank-ID.
E-postkontoen din
E-postadressen din er ofte nøkkelen til andre kontoer og tjenester. Beskytt den godt med et bra passord, og bruk gjerne 2-trinns verifisering.
Trådløse nettverk
Hvis du besøker en nettside gjennom en åpen tilkobling (Wifi), vil andre som bruker samme nettverk kunne se brukernavnet og passordet ditt hvis de vet hvordan dette gjøres. Bruk derfor helst 4G når du er på reisefot, spesielt hvis du skal logge deg inn på en konto som inneholder sensitive opplysninger eller bruke nettbanken.
Postkassen
Opprett Postens tjeneste Digipost eller andre digitale postkasser. Lås postkassen! Husk omadressering eller be en nabo ta inn posten når du reiser bort. Hos Posten kan du også sperre muligheten for at andre omadresserer posten din uten at du får vite om det.
Lommebok
Ta ut ting du ikke trenger jevnlig. Meld fra til politiet straks hvis du mister eller blir frastjålet identitetspapirer.
Nettfiske via e-post eller SMS
Ofte omtalt som phishing. Det innebærer at svindlere prøver å få deg til å røpe sensitive personopplysninger. Sjekk alltid e-postadressen eller telefonnummeret som skjuler seg bak avsendernavnet, for eksempel Skatteetaten, Politiet, Helsenorge, Telenor eller andre store selskap. Virker e-posten eller SMS-en troverdig? For å være sikker, kan du kontakte selskapet som fremstår som avsender og spør om e-posten eller SMS-en virkelig kommer fra dem.
Telefon
Ikke lagre passord, innloggingsinformasjon eller fødselsnummer på mobiltelefonen din. Logg ut av alle apper, for eksempel bank. Mister du mobilen, finnes det apper som kan slette sensitivt innhold på iPhone og Android-telefoner.
Bank- og kredittkort
Sperr mistede kort umiddelbart og makuler gamle ved å klippe dem i mange småbiter (ikke bare i to). Ikke røp koder til andre, selv ikke bankansatte. Bruker du kredittkort når du handler på nett eller i utlandet, kan du kontrollere at alt stemmer før du betaler fakturaen.
Netthandel
Nettsiden til nettbutikken skal være kryptert (adressen starter med https://) og ha et hengelås-symbol i adresse- eller statusfeltet. Oppgir nettbutikken kontaktdetaljer? En ærlig selger er generøs med kontaktopplysninger. Skriv ut kvitteringer og bekreftelser. Betal med kredittkort.
Søppel
Makuler, riv i småbiter eller brenn dokumenter med personopplysninger eller annen sensitiv informasjon.
Datamaskin
Bruk nyeste versjoner av brannmur, viruskontroll og programmer. Vurder nøye nettsider som ber om personlig informasjon. Gi aldri slike opplysninger i e-post. Bruk ulike passord til ulike tjenester, og logg av så snart du er ferdig. Slett all informasjon når maskinen selges eller kastes.
For mer informasjon om ID-tyveri, se: Nettvett, Datatilsynet og NorSIS
Sist oppdatert: